På tirsdag tok vi ansvar. En lang biltur (3,5 timer). En lang gåtur (2,5 timer)og vi var der. Kjeragboltene ved Lysefjorden. Fin tur, fin familie. Turen er bratt og tung, og flat og lett. Men lokkebolten i det fjerne er verd det. Spektakulært så det holder og med 1000 meter rett ned i fjorden er i alle fall mine involler  i ferd med å krympmummifisere seg i det jeg trår ut på steinen. Men gudd. Vi bor i et flott land. Vi så faktisk noen slappfisker av noen sofaslitere som ikke gadd å gå tilbake. De kasta seg utfor med vingedrakt og fallskjerm. Kult og galt. Jeg tror neppe de tissa på seg. De er tøffe. Og jeg tror neppe de visste at jeg tissa  på meg i det de hoppa. jeg er ikke tøff. En ting er jeg sikker på. De landa. . . . . Vi koste oss alle 7 på tur.