Jeg hadde sansen for hurtigruta sendinga. SLOW – TV. Se hva som skjer i din egne gode tid. Jeg satt der og fornøyde meg selv ved å titte på bådane, å skjærrane og alle de kilometer vi har med vakker kyststripe. Det var avslapnings TV. Og så kom oppfølgeren med Bergensbanen. En vakker togreise,- minutt for minutt. Igjen var det popcorn-tid. Kanskje ei øl eller to og bare forsvinne inn i TV’n. Fin kvalitetstid. Og når de nå snurret igjen det samme konseptet igjen ble jeg spent. Det sitret. Tenk at de turte å ta et slikt tema og portrettere det langsomt. GUDD. Det vil jo sannsynligvis bli ramaskrik og programmet bli tatt av luften,- tenkte jeg, men  gledet meg endog, og ville se på så lenge det varte. Jeg fikk kona ut av hus, handla inn pop-corn og øl og benka meg i påvente av programstart. Det var like før jeg la meg i sovepose foran TVn for å være først i køen.  Og så kom stunden,- Slow-TV. Jeg la meg på sofaen, skrudde opp lyden og gledet meg til NASJONAL STREAKING KVELD – – – – – – – – –