Danmark leverte i uken som gikk. Det må være deilig å være dansk i Danmark når internasjonal oppmerksomhet setter dem alle under lupen. Og det de finner er så bra. Og danskene dro Eurovision i land så det sang. Jeg tror danskene har gjort Europa til et litt bedre sted å leve for mange. I et multimediehjerte som mitt var det bare av og til jeg la merke til artistene. det var scenen som stjal showet. Musikken ble som en jevn dur. Men så har jeg musikalsk sans som en 70 talls drivaksel også da. Innimellom slapp min blåøydhet scenen og så på artistene. Og det var ikke bare Polen som fattet min interesse, selv om de var et sikkert vårtegn. Men Østerrike. En smekker skjeggete mannskvinne stod å sang. Sangen la jeg ikke helt merke til bortsett fra at den var flott. Men denne dronningkongen. Dette vesenet som stod på scenen var vakkert. Og det vakreste var at Conchita Wurst fra Østerrike vant hele konkurransen. Hun ble stemt fram av de fleste land. Det betyr at veldig mange, enten likte sangen hun sang og så forbi hva hun er, eller at mange stemte nettopp for å løfte frem hvem hun er. Hun har gjort mer enn å ha sunget. Hun har løftet frem toleranse i kriker og kroker. Hun har vridd og vrengt på tanker i innelukka sinn. Noen ønsker henne sikkert fortsatt steinet. Men de er litt færre nå.

http://en.wikipedia.org/wiki/Conchita_Wurst