En kollega dro av sted, han dro av sted, han dro av sted. Heldige han var det ingen som tenkte. Han dro av sted til Middelhavet. Han dro til SYDEN. Sørover. Til det ukjente og eksotiske syden. Til sol og sommer. Varme strender. Glade mennesker. Flotte serveringssteder i vannkanten. Musikk ut av høytalere og dansende ungdommer. Til fiskemagefargede engelskmenn og dissende tyskere. Til kamerabehengte asiatere og brautende botoxsprengte russere. Han dro av sted, han dro av sted han dro av sted.

Han fortalte selvfølgelig om dette til oss andre i lunsjen. “Jeg skal til S Y D E N” , san han. Responsen var moderat til fraværende. “Jeg S K A L  T I L S Y D E N”.  Ingen lyttet, en annen kollega fortalte om nye dekk til bilen. Et annet år hadde vi kanskje gapet til hans sydenplaner og drømt med ham. Men ikke i år. Etter allerede to måneders sol og sommer i det sommeren begynner er ikke tanken på eksotiske strender langs Middelhavets kyst med direkteavganger fra Kjevik like forlokkende. Han vil jo få det akkurat som oss, bare det koster mye mer og så skjønner han ikke språket.