
Tenk om jeg kunne fly! Jeg titter på svalene som jakter livredde insekter høyt oppe i luften på varme dager. Jeg ser måkene som svever på vinden. Jeg ser meisene som akrobatisk manøvrerer i tette tornebusker. Jeg beundrer tunge svaner som flyr en halvmeter over havflaten. Jeg ser ballonger forsvinne med luftstrømmene. Jeg ser bobler over hustakene. Tenk å kunne fly! TENK! Det er umulig nå, – men tenk om? Jeg skulle ønske jeg kunne fly. Vi ønsker det alle, selv om det ser ut som vi aldre skal kunne oppnå det. Det rare er at ingen går imot denne utopiske drømmen. Dette umulige ønsket. Ingen snøfter av det og ber folk skjerpe seg og “komme ned på jorda”. “Det går ikke an å fly,- gudd å dum. Skjerp deg. Du forvrenger andres hoder.”
Allikevel fortsetter drømmen. Jeg drømmer også, og jeg tror at ting mange snøfter av er mulig. Jeg tror Märtha ser engler, selv om ikke jeg kan. Jeg tror Lisa Williams opplever ting jeg ikke kan. Jeg tror noen har evner jeg ikke har. Jeg tenker noen ganger; TENK OM! Tenk om jeg kan se energier. Tenk om jeg kan forstå mer. Tenk om. Kanskje det ikke går an å snakke med noen på den andre siden, – men tenk om. Det viktigste er å ikke være kategorisk. Være åpen for nye ting. Sunn skepsis må være på plass. Fornektelse ikke.
Mulighetene blir fler om mennesker sier TENK OM! istedenfor ,- Nei.
PS. Det stilige er at disse tankene kom under et besøk på torvet på lørdag. Arrangementet forskningsdagene hadde fylt torvet med masse spennende for små og store. Og det forskes heldigvis på mer enn det vi allerede kan.