Alle kan jo gå nedenom, men ikke alle kan gå hjem. Jeg har kommet i den alderen at jeg ofte går nedenom og hjem. Hvor skulle en ellers gå, om ikke hjem, etter å ha vært nedenom en tur. Jeg var akkurat nedenom den analoge postkassen en tur. Og så gikk jeg hjem. Jeg var også innom e-post kassen min. Men da var jeg jo allerede hjemme og slapp å gå nedenom. Og snart skal jeg nedenom butikkene for å kjøpe lørdagsDagbladet til min kone. Og etter butikken går jeg jo hjem. Og det er jo det som er så godt og betryggende i livet mitt. For etter hver gang jeg har gått nedenom så kan jeg bare gå hjem igjen. Ikke alle har det slik. Alle kan gå nedenom, men ikke alle kan gå hjem.

Og nå har vi mange gjester i landet vårt som har vært nedenom så det holder, men som umulig kan vende hjem. De har vært nedenom og nå er de oppom og de fleste vil hjem, men de kan ikke. Ikke akkurat nå. Så gi ei hand, en skulder, en tur, ei lue, en hundrings, et smil, et hjem. For mange av flytningene er jo bare oppom, før de vil hjem. Men la oss hjelpe dem mens de er oppom hos oss.

Hjelp en flyktning. Se noe av hva du kan bidra med i Kristiansand

https://www.facebook.com/groups/refugeeswelcometoagder/?fref=ts