For oss som liker frisbeegolf har det å tusle rundt i skogen med en sekk på ryggen full av runde plastikkbrett blitt en uvane. Å kaste diskene er av og til gøy, men å bære på dem er aldri gøy. Min gode venn Paul har funnet løsningen. Det har kostet mye trening og timene har gått men jeg tror det er verdt innsatsen. Hans 50 kg tunge og råsterke valp har sluttet å løpe etter diskene vi kaster. Nå bærer han dem lydig. Setter seg rolig ned når hans eier stiller seg opp og kaster en frisbee mot kurven med håp i blikket. Nå stiller Paul uthvilt opp ved hver Tee hvor utkastene skjer. I går gjorde han det godt, så hans caddie-hund virker.