Lytt til kroppen din. For når kroppen yter motstand og sier fra at dette er ting du absolutt ikke er skapt til så bør en høre etter. I alle fall i min kropp finnes det muskelfibre som ligger i dvale. De liksom surfer av gårde i livet. Gamle men ubrukte. Andre muskler er godt brukte. Beina bruker jeg mye. De er seige og tåler en tur og en støyt og av og til når jeg tar en støyt og går en tur. Armene bruker jeg ikke like mye. De henger der mest til pynt og er praktiske apparater til hverdagsbruk. Klimpre og klapre på tastatur, løfte en kaffekopp eller sjeine en frisbee. Det takler de.

Det er verre med vedhogging. Det å svinge ei tung kløyvøks av all kraft inn i en seig grenbefengt stubbefaen er en lite brukt aktivitet for Tomm-kroppen. Allikevel driver denne strømgenererte krisen meg til denne fysiske utskeielsen. Vi har sagd ned noen gamle trær på hytta og fått bitene hjem for kløyving.

Bitene er nå kløyvd i brennbare enheter og stablet fint på plass av Lucas.

Men det blir en stund til jeg kan løfte en kaffekopp igjen.