Lykke er en rar ting. Plutselig kan den komme. Jeg kjenner pur glede og nysgjerrighet samtidig. Jeg står sammen med mine tuslevenner og vi føler det samme. Vi er i 50 – 60 årene alle sammen. Men akkurat nå er vi 5-6 år gamle og kikker ned i en grunn bekk. Der står de, ørretene. Og det er mange av dem. Ut fra en eller annen fiskelogikk så stikker de ikke av fra lyset av hodelyktene. Om dagen kan man bare se dem som lynraske streker i vannet der de rømmer inn under steiner og gress.

Men nå, med tusenvis av lumens rettet mot seg, ligger de stille. Underlig og fint og lykkelagende.

Dette opplevde vi på en tur rundt Ruben, Grunnebu og Stemmane. Turen er passe lang og tung og tar du den lille toppen Ruben før det blir mørkt får du fin utsikt og høy puls. Skogen er fin nå, ikke altfor blaut og fargerik så det holder.