Det aller meste er best kortreist. I alle fall for kloden vår. Jeg som forbruker forbruker mer enn jeg skaper. Min kone forsøker å bøte på noe av min dårlige samvittighet. Hun dyrker. Vi kjøpte et lite drivhus som forskningsprosjekt for noen år siden. Måtte se om dette var noe for oss, dvs. henne. Jeg er håndlanger, hun er skaperen. Den første sesongen gav mersmak. For det dyrkes der inne. Bak tynne glassvegger, i kokende varme, spretter det opp mer enn vi kan spise. Og slikt skaper lykkelige naboer. Det smaker ekstra godt det som er hjemmedyrka. Uten tilsettingsstsoffer, konserveringsmiddel eller innpakka i plast. Og smilet fra en nabo som får en agurk eller to er betaling nok. Tomater av ulike slag, agurker, løk og squash. Det gror godt en meter fra kjøkkendøra. Det er kortreist det.