Hva er vel ikke bedre enn en varm vaffel med bringebær i vannkanten ved Kyrtjønn. Solen skinte, vinden blåste, bladene raslet og bekkene buldret. En perfekt turdag for alle. Og jeg tror alle hadde tenkt det samme i dag. Vaffelbua ved Kyrtjønn, inne i Jegersbergskogen. Et flott turmål på en flott turdag. Sånn ca 3 km. å gå inn i fra Prestheia og sånn ca 2 km fra Gill siden.

Turen begynte på gilde Gill. I barndommen stod denne gården tom og det lyste kun i vinduene på mørke skumle høstkvelder. Som 10 åring syklet vi ned til bekken bak Gill gård. Der kunne vi grave ut fine bergkrystaller fra bekkeleiet. Noen gang kom mørket overraskende på oss. Da var det skummelt å dra forbi det mørklagte hvite huset på Gill. Vi sykla fort kan man forsiktig antyde.

Nå står gården der som et smykke. Fin eiendom og fin natur. Turen fra Gill til Vaffelbua er mye oppover. Men mye oppover er jo mye nedover når vi skal hjem. Men tre barnebarn ved siden og ved og pølser i sekken fant vi vår plass på “moloen” i Kyrtjønn. Fra der hvor tidligere tiders soldater fyrte av sine våpen fyrte vi opp et bål. Fant frem Kubb og koste oss. Et par løp opp til Vaffelbua for kjøp av dessert. Der fikk vi en nummerlapp. En halv times venting på vaffel. Vi hadde det ikke travelt. Det hadde ikke alle de andre som var der heller. En gjeng med italienske studenter ba med ta bilde av dem. Med polaroidkamera. Kult. Et foto som ikke kan deles, bare nytes.

Vi fikk både pølser, kos, vafler og mestringsfølelse (Kubb) før solen gikk ned. Ikke bare vi som koste oss i skogene her heller. Beverne i Øygardstjønn gnager på speed om dagen.