I 2025 var Strykejernet, som hadde tilbrakt mange år på et støvete skap, plutselig blitt en helt i en ny, mer bærekraftig verden. Tidligere var det et verktøy i dagliglivet, brukt til å presse klær og fjerne rynker – men i den nye verdenen, hvor teknologi og miljøbevissthet hadde fått en ny betydning, fikk Strykejernet en helt annen rolle.

En gang var det bare et arbeidsredskap som fikk plastdamp og elektriske surrende lyder. Nå var det blitt et symbol på hvordan små, vanlige gjenstander kunne bidra til en mer grønn og samvittighetsfull fremtid. Strykejernet hadde gjennomgått en transformasjon, og det var laget for å bruke minimalt med energi, takket være innovative solcelleteknologier og effektiv varmeoverføring.

I denne nye æraen av 2025, var det ikke bare folk som håpet på en bedre verden. Strykejernet, som hadde stått stille i mange år på kjøkkenbenken, begynte å forstå at den nye tiden krevde noe mer. Det ble brukt med omhu, og på de mest miljøvennlige materialene – klær som var laget av naturlige, resirkulerte fibre. Strykejernet var ikke lenger et verktøy for perfeksjonisme, men en påminnelse om hvordan menneskene kunne handle med omtanke.

Menneskene som brukte det, håpet på en fremtid der forbruket ble mer ansvarlig. I stedet for å kjøpe klær hele tiden, reparerte og gjenbrukte de det de hadde, og Strykejernet fikk sitt daglige liv til å føles mer meningsfylt. Det var en tid hvor folk ikke bare strøk bort rynkene på klærne, men også strøk bort de negative effektene av overforbruk.

Og Strykejernet, i sitt lille hjørne av verden, kunne ikke annet enn å håpe – håpe på en tid da det ikke lenger skulle være nødvendig å gjøre om på alt i verden, men heller finne små, vakre løsninger som kunne gjøre en stor forskjell. Det var håp for både mennesker og maskiner i 2025.

“Vi får veden levert i dag. Gidder du å stable den opp langs veggen? Den kommer i sekker.” Jeg spurte mitt barnebarn om dette. Han er 17 og tilbringer mye av sin tid foran en skjerm av et eller annet slag. “Okei”, svarte han. ” Hvor lang tid tar det?” spurte han. “Vet, ikke”, sa jeg. ” Det tar den tid det tar”. “Okei” svarte han igjen. “Det er kjedelig, men jeg skal gjøre det”.

“Det er så kjedelig som du gjør det til” svarte jeg han, “du kan jo gjøre det til noe gøy”.

“Det er og blir kjedelig”, sa han og gikk ut for å gjøre j!obben. Han er en hyggelig fyr så han hjelper om jeg spør.

Etter tre kvarter kom han inn og sa han var ferdig. “Kom ut og se” sa han. “Jeg trenger ikke se” sa jeg, “jeg vet hvordan et vedlag ser ut.”

“Tror ikke du har sett dette, kom!” Vi gikk ut og han viste meg vedlaget.

Han hadde laget er vedlag med vindu. Et intrikat stableteknisk vidunder av et vedlag. Han hadde klat å snu det kjedelige til noe gøy.

“Well done”, sa jeg.

Kunsten å kjede seg er heller kunsten i det å gjøre noe kjedelig til noe mer enn kjedelig. Fylle kjedsomheten med litt fantasi. Det blei ikke så kjedelig allikevel.

Et fly svever høyt over landskapet, ikke med bomber, men med blomster. Vingenes rytmiske bevegelse gir fra seg en beroligende lyd og i stedet for å slippe ut eksplosjoner av frykt og ødeleggelse, åpner det lukene sine og lar fargerike blomster regne ned.

Røde valmuer, gule påskeliljer og lilla lavendel faller som et mykt teppe over byer, landsbyer og åpne marker. Hver blomst som lander, sprer glede og håp, og gir liv til det som en gang var trist og grått. Barn løper ut med åpne armer, smilene deres lyser opp ansiktene, og de samler inn de nydelige blomstene, som symboler på fred og fellesskap.

I stedet for krig og konflikt, oppstår det et samarbeid mellom nasjoner. Folk fra ulike kulturer samles for å feire det vakre som flyet har brakt dem. Festivaler blusser opp, med musikk, dans og latter som fyller luften. Folk binder blomsterkranser, og sammen planter de nye frø i jorden, et tegn på at noe godt kan vokse frem fra det som en gang var en øde verden.

Det finnes ingen flere murer av hat eller frykt. I stedet står det hager hvor mennesker av alle slag møtes for å dele historier, drømmer og liv. Blomstene som regner ned, minner oss om at skjønnhet og kjærlighet alltid kan overvinne det som skiller oss.

Så, hva om verden var slik? Et sted hvor et fly strør blomster i stedet for bomber, og hvor hvert frø som plantes, bærer med seg muligheten for en bedre fremtid. Kanskje det ikke er så fjernt, men noe vi alle kan bidra til, bare ved å velge kjærlighet over hat, skjønnhet over ødeleggelse. I dag kan vi begynne å fly i drømmen om en mer blomstrende verden.

Takk til AI som setter ord til tankene mine i det jeg går forbi litt gate-kunst på Lund.

Det var det første som slo meg på vei ut Sellegrosfjorden like ved Farsund. Her er det en som har gjort et kupp hos Byggmakker. 10 for prisen av 12. Det var et underlig byggverk og vi måtte høre med losen vår hva det var. Dette var en rad med sjøboder for de som har hytte nesten langs sjøen. Langt oppi lia. 50 meter inn og 100 meter opp. Stedet hvor min venn har hytte heter betegnende nok Brattestø. For bratt var det. Rett opp og rett ned. Heldigvis hadde min venns hytte glidd helt ned i vannkanten og reker og øl og yatzy kunne nytes til lyden av bølgeskvulp.

Vi var seks gode venner på tur. Selv om været var skiftende var humøret stabilt. Noen av oss fikk mestringsfølelse på frisbeebanen i Farsund. Jeg fikk ikke. Men blottet for konkurranseinstinkt som jeg er gikk det fint. Det at en i gjengen er utdannet kokk er og et pluss på en slik tur. Pizzabakeren ble oversett og nydelig marinert litt av hvert ble fordøyd sammen med gode historier.

Takk for turen.

Alt er billig. Altfor billig. Og altfor dyrt. Hver dag ser jeg reklamer på nettsteder for kinas store nettbutikker. Jeg leste akkurat hvor mye som blir sendt ut fra Kina hver dag bare på de tre store nettbutikkene. Ifølge innsamlet data fra Cargo Facts Consulting fraktes tusenvis av tonn fra disse fabrikkene hver eneste dag. Ifølge Reuters er tallene 4.000 tonn fra Temu, 5.000 tonn fra Shein, 1.000 tonn fra Alibaba og 800 tonn fra TikTok – hver dag! Det tilsvarer daglig rundt 108 Boeing 777 fraktfly.

Vi betaler en høy pris for billige produkter. For dette fraktes med fly. Det er slik vi får det så fort. Og fly er vel en av de enkeltoppfinnelsene som forurenser mest i det de brukes. Og produktene vi så billig bestiller fra kina er mye plast og polyester og mye av kortvarig kvalitet.

Er det verd prisen mon tro. Gøy å kjøpe nytt, men bivirkningene er mange.

Artikkelen som åpnet øynene: https://www.nrk.no/ytring/med-en-prislapp-pa-134-kroner-topper-denne-genseren-salgslisten-1.16839441

Sámi álbmotbeaivi. Gratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykokt paltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Et stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Akkurat som danskene. Same, same,- but different. De er forskjellige, akkurat som alle andre er forskjellige. Alle er jo egentlig forskjellige,  unntatt deg selv da. Du er lik deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Mye shit. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv,  skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som endelig blir  verdsatt for sin spennende arv. Min kones bestefar var same, så det finnes noen liter sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag. Gratulerer.

Offisiell flaggdag

Siden 1992 og har samer i Norge, Finland, Sverige og Russland feiret denne dagen som sin. I Norge ble den første gang markert i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.

Kongens nyttårstale satte seg fast. Hans viktige ord; Vi, ble sagt mange ganger i ulike sammenhenger. Ikke dem og oss. Vi. Det er vi som er vi. Alle oss. Også kongen. Han er vi og bryr seg om vi som bor her. Og også de som bor andre steder. De er også vi. Han nevnte også det å lytte til andre. Prøve å forstå. Prøve å innlemme alle i ordet Vi. Da kan vi håpe på å løse problemer uten vold, utenforskap, rasisme og mobbing. Kong Harald er en gammel mann som har besøkt nesten alle kommuner i Norge. Det er vel en fin måte å si at vi er sammen. Han og alle i Norge er vi. Noen steder i verden kjempes kriger hvor lederne oppfordrer innbyggerne til å ikke si vi, men oss.

Jeg håper på et godt nytt år, men er skeptisk. All lidelsen som finnes fordi ledere ikke sier vi. Allikevel er mitt høyeste håp er at flere sier vi. At vi innlemmer alle i ordet Vi.

Godt nytt år til alle mine venner og alle jeg ikke kjenner. Jeg og du og dere er vi.

Det er håp.

Vi er en lavterskel tusleklubb som gjennom høst, vinter og vår går lengre enn de fleste. Nesten hver onsdag fester vi ei lykt i panna og begir oss stiene i vold. Vågsbygdskauen, Byskauen, Tveitskauen, Randesundskauen og en og annen skau i Søgne og Lillesand og Vennelsa. Skau, Skau ikke, sier vi. Men vi vet jo innerst inne at det blir Skau. Det vi har manglet til nå er et skikkelig klubbhus som kler oss.

Jeg tror vi har funnet det nå. Langs en vei langs et hav lå det og ventet på disse eldre menn. Heldigvis hadde en vandrevenn nøkkel til herligheten. Det ble en sesongavslutning med stil. Først et hopp i haven, så et hopp i havet og til slutt et plask i bassenget. 17 grader i haven, 20 grader i havet og 30 grader i bassenget. Og til de grader god mat etter lauginga. En fin kveld.

Takk til klubbhuseieren og til resten av dere som gidder å ta meg med på tur.

God sommer.