I går på 10-tallet, gikk jeg til Siri og Kent sånn rundt 19 tallet for å feste med et antall på 40-50 tallet som ikke var eldre enn på 30-tallet for jeg tror nok jeg var den eldste der på 40-tallet for å gjøre ære på 70-tallet. Rød løper, fotovegg og høyt hår ventet. Glam og glitter. Tette kjoler med sinsforvirra psykomønstre. Halvmeter høye sko og fete solbriller. Støvletter med 2 og en halvtimers snøringer. Og det var så mye afro i hagen til Kent at fremskrittspartiets bekymringsmeldingsbil ble sendt ut. Velkomstdrink til discorytmer og moro mønstre som ikke kom av seg selv som vanlig. For en med litt snurring i hode ser jeg ofte slike mønstre, men denne gangen så alle de andre det også. Og den fantastiske DISCO-kula. Ingen feiende flott groovy retrofest uten den. Nydelig heavy grilla mat og flotte folk jeg ikke har sett før, og aldri vil kjenne igjen. Hva er sjansen for å treffe ho jeg prate med fra Oslo igjen, – i kledd høye boots, syk kjole, og mega afro?  Ganske stilig å dra til yngre folk for å gjøre ære på en epoke som muligens jeg var den eneste som huska blandt festefyllefolket. Det ble blink for Siri og Kent og de kule naboene. Vi var som tatt ut av en eller annen NewYork-club på 70 tallet. Drosjesjåføren gliste når han kjørte Jarle,  Jan og søstra og meg heim. Takk igjen Siri & Kent og naboene.

I 1973 var jeg ti år. Ti år på 70-tallet er ca noen år for liten til å delta, men stor nok til å iakkta. Rommet mitt var dekket av tapet som i dag hadde fått barnevernet til å ta ansvar.  Mine eldre fettere Børge og Tor Kåre hadde afro, slengbukser  og gitar på ryggen. Jeg skjønte de var kule men visste ikke hvorfor. jeg likte fortsatt å klatre i trær og syntes det å leke gjemsel var fortsatt mye gøyere uten jenter. På 70-tallet vokste jeg opp.  Og i kveld skal Siri og Kent ha 70 tallfest. Men denne gangen  er jeg stor nok til å både delta og iakkta og sansynligvis bli snydens. Jeg tror aldri jeg rakk å bli snydens i det virkelige 70-tallet. Men de aller , aller fleste designerne må ha vært det.

• I 1973 ble operahuset i Sydney gjort ferdig og tårn nr. 2 i World Trade center åpnes.
• Bahamas blir selvstendig og de siste USA troppene forlater Vietnam.
• Både filmen The Exorsist og Jesus Christ Superstar har premierer.
• Tyra Banks, Monica Lewinsky og Kate Beckinsale  kommer til verden
• Jeg digget Electric Light Orcestra, men Rolling Stone slapp singelen Angie som storebror digga
• Bob Marley, David Bowie, Abba, Michael Jacksen eide eteren
• Strømsgodset ble norgesmestre i fotball.
• Pablo Picasso, en helt i fremtidens tomme liv, dør

Og i kveld skal jeg tilbake dit. En aften med høflig disputas og inngående samtaler om Hawkins teorier om svarte hull og radioaktivitet.  Og muligens en og annen snydens tilstand jeg aldri opplevde på 70 tallet.

Takk for invitasjonen Siri og Kent. Jeg kommer.

En venn av meg har tatt kommunens oppfordring på alvor. Kildesortering på ypperste ideologiske nivå. Den brune dunken er jo til gjenvinning av biologisk avfall, og for å gjøre det hele litt enklere har han lagt den strategisk plassert nede langs plenen. Lokket er på gløtt og en råtten potet plassert inni. Sakte men sikkert lokker han annet biologisk materiale ned i dunken. Etter en tid, på sikt, i en fjern fremtid, vil dunken fylles opp helt av seg selv. Genialt. Det er vel strengt tatt ikke mer å si om den saken.

Jeg er i ferd med å flytte. Og som søring så flytter jeg ikke langt. Sånn ca 10 steinkast (1 i følge eiendomsmeglerdefinisjonen). 7890 barnebarnskritt. 2 minutters biltur (5 timer om en kjører om ikea). Vel egentlig 3-400 meter. Fra en leilighet på 138 m2 til et hus på 180m2. Som skal bli 280. Et hus fra 60 tallet som ennå ikke har sett sine beste dager. Jeg gleder meg og gruer meg. Jeg har bygd et hus før og vet hva det innebærer av blod, svette, spiker og tårer. Vi pusser opp og bygger om, og om ikke lenge skal vi bo sammen med sønn og hans familie på 4. + noen til da. Et yrende edderkoppliv finnes i krinkler og kroker. Og jeg møtte edderkoppenes styreformann nettopp. Jeg hadde jo lurt på hvem som lagde kloremerker på veggen, heller var løfta opp og hvorfor nabolaget var fritt for katter og ponnier. Men jeg skjønner det nå. Best å bare hilse på og være sørlandskthailandsk hyggelig. Best å bevare et godt naboskap her.

 

Mer om den nye naboen her: http://www.edderkopper.net/Tetragnathidae.html

Jeg traff en myk liten skapning på vei til mitt arbeid i dag. En som har hatt ferie. Lenge. Og  nå syntes han ferien har vart altfor lenge. Og han er ikke en gang pedagog med ansettelse i den offentlige skolen. Der hvor de kun har 5 ukers ferie. Resten er faktisk avspasering. Og da lurer jeg på. – Hvorfor finnes det egentlig lærere i dårlig form når de har så mye avspasering? Kanskje han jeg møtte jobber med lærere som har avspasering? Hmmm.

Men jeg traff altså en blid liten fyr som ikke var lærer. Ei heller var det en oljearbeider på deltid jeg traff. Jobben til han jeg møtte er vel en slags helsearbeider. Han jobber utrettelig med å holde oss eldre fast på holka. Og han smiler uansett om han blir dytta ned i søla og tråkka på. Hvilken innstilling!. Litt små masokistisk i utgangspunktet må man vel være.. Han lå på bakken og smilte opp til meg og så frem til vinterens helhet.

I ly av mørket snek de seg vel rundt. Disse oppviglerne. De som ikke tåler dagslys. Et magasin fra konspirasjonsteoretikere vil jeg anta. Jeg hørte postkasselokkene slamre forsiktig igjen før sola stod opp. Noen timer senere stakk jeg handa i postkassa og henta opp magasinet som nok blir en snakkis. “Fri Kirken på Hånes”,- stod det med store bokstaver. Lurer på hvordan Sørlandskristne borgerer vil ta dette. De vil nok like det dårlig. Jeg har hørt i nabolaget at den kirka der gjør en god jobb og at de har ett nytt bygg. Mye aktivitet og godt likt. Og nå vil altså noen fri den? Og jeg tror jeg vet hvor de har kontoret sitt. Like ved der jeg nå snart bor er det gjemt ett småmassivt betongbygg bak trær og busker på en kolle inn en blindvei. Ett bygg som har tatt mål av seg å ,- FRI KIRKEN. Ambisiøst vil noen skeptikere si. Umulig vil andre påstå. “Naudent!” kommer fra en haug med sørlendinger. Å inni hælvete,- uttaler andre svartkledde bleigfiser igjen. Men bygget står der, og nå er det altså en kampanje i gang.