Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire
jul igjen!  Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle
sammen være gla

Denne minken får ikke feire jul igjen.Den passet seg ikke for fella. Heisan og hopsan! Jegeren Tomm har vært på ferde igjen. Vår hårete lille uvenn har møtt sin sjebne. Minken er et lite, men voldsomt rovdyr som ikke hører hjemme i vår natur. Den er på svartelista til naturforvaltninga og kom til Norge først på 1920 tallet. Og den er min uvenn. Den spiser egg og fuglunger og sikkert en og annen katt og småbarnsfamilie og trikkekonduktør også. Og nå får den ikke feire jul igjen. 2 minker mindre i løpet av sommeren. Det minker. Men jeg kommer vel neppe til minkhimmelen. Jeg er ingen jeger og trofèer samler jeg ikke på, men jeg er tilhenger av balanse i naturen. Og den skaper vi. Balansen, og ubalansen. Tegneren, psykologen og dataprogrammereren Scott Hilburn har et poeng med sin lille “rute”.

Se mer Scott Hilburn på http://www.theargylesweater.com/

Kroisånts! Dette underlige bakverket fra Frankrike som er umulig å rettskrive rett. Dette søtlige, forførende næringsmiddelet som får tennene til å løpe etter vann over bekken. Denne søte saken som jeg etter sigende skal hatt et forhold til bag bua på Tveit. Ja Croissants. Bedre en fem og nesten bedre enn seks, men ikke syv, selvom åtte er ganske bra. Ett innovativt innpakningssystem dukket opp fra en pappeske på jobb. Det passet perfekt til min skjerm og gjorde derav nytten som suglebeskytter. For er man overdrevet glad i croissants blir skjermen fort fordervet av sugl og frådende fluider i det man googler dette fantastiske bakverket. Og som den betrodde leser vel nå har merket seg så er dette bare vrøvl.

Men sånn går no dagan.

Min kone er super, jeg super, mens andre bare er av typen super. Det er vel øyet som ser det der. Sommerens utpregede sponsing av vårt lokale bryggeri fører til mulige hallusinasjoner. Det at jeg er av antikk alder og øyet som ser ser ikke det spøtt på avstand gjør at jeg super mer. Mens min kone er super, super jeg, og så kommer det jaggu meg 2 SUPere inn fjorden. Akkurat som to jesuser som går på vannet. Han ene har vært her før ( https://tommetanker.wordpress.com/2012/01/15/jesus-fra-naresto/  ).Merkelig greie. “Kom skal vi stå en tur!”. Men den typen SUPere kommer nært naturen. Det ser fritt og flott ut, og med sjøens skadedyr i form av vannscootere og små hissige skjærgårdsjeeper nesten vekk for sommeren må det være en befriende opplevelse. Det ser sprøtt men fint ut.  Åvære en SUPer kan være bra på flere måter enn min.

Hva er SUP?

Av og til må ting testes. Det bare klør. Og denne ganga krabbeklødde det. Klødde litt for møe for å sei det slik. Og Ja, – der er vondt. Kan på det sterkeste avbefales. De kan klibe de paltorskane. Og Ja,- jeg er en dust. Men hevnen var ikke bare søt,- den var salt. Varmt og salt og vann kombinert over et bål i ei gryde ble denne klyperens bane. Og nå er han i maven te kona.

Ja det er på tide. Sørlendinger bør vende tilbake til sin lest. I dag er det Torsdag og av ny vane er det nok mange av oss som setter seg på torvet i kveld og drekker, og danser, og tafser og svimer av. Dette sommerens sydende og syndende torv vender i dag tilbake til normalen og neper og meloner av den rette sorten inntar plassen. Og alle oss som har trodd vi har vært på Ibiza bør vende nesen til Tresse. Der er det satt opp et telt for oss. Vi bør samle oss i flokker og gjøre som vi Sørlendinger er opplært til. Vi bør gjøre bot for våre synder og sjansen er her akkurat nå. Himmelekspressen har kommet til byen for å rense våre skitne torvtanker. Det skal bli godt, men prøv å ikke dans på bordene.

http://www.himmelekspressen.no/

Som venn av mange landstilflyttere har jeg flirt mye. Skikkelig latter på andres bekostning. Her en kveld satt jeg med ryggen til og jobbet med ei krabbeteine. Ei av våre nye landskvinner satt med ryggen til meg og jobbet med sitt. “Kan du sende meg tanga?” spurte jeg. ” Selvfølgelig” sa hun og romsterte veldig. Plutselig kom det en rosa liten søt tanga i silke rekkende over. “Ehhhhh, takk”, sa jeg, “hyggelig det, men kan du sende meg den andre tanga?, spurte jeg på nytt. Ny romstering og plasking før det kom deisende ned ei klase oppsvulma sleip blæretang. “Ehhhh, vel, takk” sa jeg, “men jeg mente TANG”. Ny romstering og ett glass saft ble rukket til meg over skuldra. Det endte med at jeg henta tanga selv, og gav tilbake hennes tanga, slang tanga til sjøs og fortalte henne om en by som heter Tanga langs kysten i Tanzania.

Det har seg slik at jeg gode venner har. Ikke mange men noen. Og noen, er egentlig nok når de er gode. Jeg har ingen dårlige venner for jeg tror ikke det er mulig. Er ikke en venn i utgangspunktet en god ting. Hm. Her en aften ble mange av de jeg kjenner budt til lag i party-partyteltet til the Wongravens, Wingobens, von Grafens, eller noe sånt. Årets augustfest i Bamåsen. Mange åpne munner og gode latterbrøl. Vertskapets datter kom med en inngående utredning om sneglenes sexliv. Ny informasjon som er god å ta med på veien. Mange nye gode ansikter. Varmende vedkubbestråler utover natten. Varme klemmer og skummende drikker. Overmidnattfiskesuppe. Tuslende hjem klokka 4 om morgenen med et sørlandsk smil. Takk Ole og Mikyung. Mine gode venner.