Ta deg en frostrøyk under ismånen.
Første fullmåne i februar ble kalt for Snømåne eller Ismåne hos amerikanske indianere.
Enkelte stammer kaldte januar for Snømåne, og da ble navnet på februars første fullmåne endret til Hunger Moon,- Sult Månen. Det var tøffe tak for urbefolkningen. Årets kaldeste måned. Neglesprett og bittesmå baller. Samt lite mat. Ikke rart den fikk det navnet. For de av oss som trives utenfor husets vegger var det fantastisk flott i går kveld. Klar himmel, kaldt, og fullmåne. Vakkert. Nede ved ei åpen råk i Drangsvannet stod frostrøyken opp. Stilig.
Litt opp i dalen. Sånn ca på Horrisland kaller ungdommen dette for Snø Råne.

Både jeg og min bror var veldig aktive i alt mulig . Men vi ble aldri kjørt. Vi hadde sykkel. Vi hadde bein. Vi hadde buss. Ergo er jeg ikke vokst opp med klemma. Tidsklemma. Jeg liker å ha god tid. Jeg tar bussen. Jeg venter på bussen. Jeg løper etter bussen . Av og til rekker jeg bussen. Jeg liker å si “god morgen” til busssjåføren. Jeg liker å si ,-” takk for turen”, til bussjåføren. Jeg liker å se på mine medpassasjerer. Noen ser jeg hver dag. Andre er førstegangsmøtende. Og med byens bomring kjører bussen alltid bomturer. Jeg sparer penger. Jeg sparer miljø. Jeg får en fin tur. Takk til bussen. Takk til hyggelige sjåfører. -Takk for turene.




















