På en fjellside ytterst, litt forbi Holskogen er det hugget inn en hval. ???? Underlig, men fascinerende. Igjen ble jeg med inn i mørket med nye og gamle venner. Det ble en skikkelig bærtur uten å finne bær. Men hva gjør vel det. Stier er for pyser. Vi startet ved Sandvigdalsbukta langs Langenesveien. Stien var godt merka og skilt i stikryss, men sånt biter ikke på oss. Vi tok den smale sti innover i et frossent landskap. Inn i skogen opp på knausene på jakt etter Skarkehei. Men bærtur er fint. Mye latter og skravling og kaving.

Vi fant Skarkehei etter hvert og Svein leste oss historien til helle-rissiningene fra 1915. En særegen sak langt inne i skogens mørke. Deretter geleidet han oss nok en gang utenom den mye oppgåtte sti. Nedover og nedover helt til vi gjenoppdaget noen nye blå merker. Turen ble avsluttet helt nede ved havet, i Sandvigdalsbukta. Blikk stille og kaldt og fint. Men ingen hval på havet, kun i skauen. Skogshval.

Takk for bærturen.

Hvalen på Skarkeheia

av Normann Liene

På Skarkeheia i Holskogen er det i den bratte fjellsida rett sør for trig.punktet meislet inn en hval med teksten: NØITRALITETSVAKT 15/8 – 15/9 -1915. 18. KOMPANI I.R.2. Hvalen symboliserer Vestfold fylke og forteller at det var soldater derfra som holdt vakt her i 1915. Inskripsjonen er hugget inn i en tre meter høy, loddrett fjellside som vender mot sør. Det var også bygd en “blokkehytte” og i mars 1915 var den på det nærmeste ferdig. Ny ovn var montert slik at nøytralitetsvaktene skulle få det litt mer behagelig. Vaktene var innkvartert i Holskogen. Den gang var det bare en kjerrevei som førte dit ut. Maten ble kjørt ut til mannskapene annenhver dag fra Dampbageriet i byen. Det var telefonforbindelse med sentralen på Kjos som igjen sto i kontakt med hovedkommandoen på Odderøya.Den 13. september samme året var det stor stas på Skarkeheia. Mannskapene der, som var fra Vestfold, hadde laget seg et varig minnesmerke. I den bratte fjellveggen hadde de hogd en hval – som selvfølgelig skulle symbolisere hvalfangerfylket Vestfold – og under var det inskripsjon i farger og gull. Det hele var tegnet og meislet inn av soldatene som også hadde laget en sang for anledningen. Melodien er “At far min kunne gjera”.Mens krigen nu har hergetde fleste land på jord,er Norge vort blitt berget,hos os end freden bor.Men skulde krigens bølgernaa helt herop i nord,da fædrene vi følger -forsvarer hver fot jord.I 1973 ble inskripsjonen renset og malt med hvitt av Alf Augland og speiderne i 7. Kristiansand. Fremdeles er inskripsjonen godt synlig på avstand. Men enkelte av de grunnere strekene er i ferd med å forsvinne. Selve fjellet er ruflete, noe som gjør at enkelte detaljer blir borte.