Avslutt Historien som aldri tar slutt.

2_aotw_17

The never ending story! I New Zealand er vold i hjemmet et problem. Akkurat som her. Far slår mor, mor slår far, far slår sønn, sønn slår bror, bror slår mor. Og statistikk fra New Zealand viser at hele 85% av dem som tyr til vold i hjemmet, – har selv blitt utsatt for vold i hjemmet. Det er et vondt onde som ofte repeteres fra generasjon til generasjon. En tragisk og unødvendig gjentagelse. Og nettopp dette er det Shine vil ha slutt på. En organisasjon som skal gjøre hjem voldsfrie. Og hill, hill til jobben de gjør. Men også hill, hill til gateplakatkampanjen de har publisert. Reklamebyrået FCB i Auckland med creative Directors James Mok, Tony Clewett og Regan Grafton har lykkes med et enkelt budskap i en enkel form, men smart presentert. Hill, hill og slutt å slå.

1_aotw_23

3_aotw_16

Blir du slått hjemme og bor du i New Zealand kan du kontakte: http://www.2shine.org.nz/

Bor du i Norge finnes hjelp her

http://www.reddbarna.no/forstyrr?gclid=CNu4wubK4cUCFQTbcgodzzwA5w

og her: http://www.ung.no/vold/

Eller her: https://www.politi.no/rad_fra_politiet/vold_i_nare_relasjoner/barn_som_opplever_vold_hjemme/

Vi kan ikke ha dårlig samvittighet.

cordaid-handbag

Vi kan ikke ha dårlig samvittighet. Vi kan ikke gå rundt å føle oss ille bare fordi vi har mer enn dem. For den dårlige samvittigheten vil da aldri ta slutt. Vi vil alltid ha mer enn dem. Alltid. Vi er født inn i et samfunn som er trygt og godt og stødig. Og om vi ofrer alt for dem kan vi aldri ofre alt. Da utsletter vi oss selv, og sannsynligvis skader vi dem som er oss nærmest. Familie og venner. Hvis jeg gir bort alt jeg har og kun lever på et absolutt minimum her i Norge, vil jeg fortsatt ha det så mye bedre enn dem. Jeg tror jeg kan gi mer, men jeg må også passe på meg selv. Mitt liv skal være godt i min kultur. Jeg skal leve som jeg vil og gi som jeg vil. Det viktige er å aldri glemme. Alltid huske. Alltid være klar over styrken jeg har. Styrken i å kunne hjelpe. Styrken i av og til å kunne gi av min overflod. Styrken i min rikdom. At mine penger av og til kan gjøre en stor forskjell for mennesker som har det ille. Og av og til gir jeg. Av og til redder jeg noen jeg ikke vet hvem er. Av og til velger jeg vekk noe til meg selv og gir til dem. Av og til. Og siden jeg gjør det av og til og ikke glemmer så har jeg ikke dårlig samvittighet. Kampanjen bildene er hentet fra er sterk og gir meg et øyeblikks dårlig samvittighet. Og kanskje jeg gir litt mer neste gang. Med god samvittighet.

cordaid-beer

cordaid-aftershave

Kampanjen er fra 2007 og har vunnet en rekke priser. Hill, hill til Saatchi & Saatchi med Art Director Tim Bishop i spissen. Og takk til Ragnhild W. som viste meg denne.

Pick-A-Tomm

pick-a-tom-tommetanker

pick-a-tomm-tommetankerteite-tester-tommetanker

Endelig er det fornuft i grønnsaksdisken. I disse tider hvor alle andre tar Quiz om alt mulig på facebook. I den hensikt å få et svar på hvem man er, så finner jeg beskrivelsen av meg selv helt tilfeldig.  Hvilken Norrøn Gud er du egentlig? Hvilken Pin-Up er du? Hva skulle du egentlig ha hett? Hvor flink er du? Hvilket strykejern ville du helst ha spist? I søken etter selvrealisering på statistisk og vitenskapelig lavgir legger facebookvennene mine  ut sine resultater. “Jeg fikk ti av ti!” jubles det på facebook når testen; – Hva er de 10 første bokstavene i alfabetet? , er gjennomgått.  Jeg må innrømme at jeg har vært fristet til å få mitt aller innerste analysert og  forklart via disse testene, men til nå har jeg motstått fristelsen. Og nå slipper jeg det helt. For noen har allerede definert meg. Og litt uventet dukket det opp i urtehagen til Plantasjen. Men kanskje det er riktig. Jeg har blitt kalt for grønnskolling så lenge jeg kan huske. Og Maya sa en gang at jeg var så bleik at jeg var grønn i skyggene. Og jeg liker å være ute. Men altså i urtehagen fant jeg definisjonen av Tomm. Nå trenger jeg ikke lure mer. Og det passet,- nesten. Alt utenom det å ikke tåle vinter var treffende. Tomm- Healthy,Fresh, Delicious,- Naturally Grown. Jeg fant også beskrivelsen av CandyTom, men det hører lørdagen til.

pick-a-tomm2-tommetanker

 

Ønsker du å vite mer om meg kan du sjekke denne:

http://www.pickandjoy.nl/site/en/assortment#*

Jeg kan interiør.

havknagger2_tommetanker

havknagger_tommetanker“Jag kan inte riør  jag heller”, sa min skåounske venn “och jag låter det blive med det”.. Men personlig forsøker jeg meg fra tid til annen. Her i heimen som i 99 % av resten av heimene i Noreg er den vakre delen av befolkningen som tar seg av innredningen av våre hjem. Det er som i staten; Stortinget bestemmer, regjeringen utfører. Men godt er det. Min Maya er flink til slike ting. Så flink at det hadde vært et naturlig yrkesvalg for henne. Slik ble det ikke, men jeg og slekta får glede av hennes talent. Så jeg gjør som hun sier. Jeg bærer og borer og snekrer og bærer på nytt. De fleste har hørt om Linje Aqavit, som krysser ekvator. Vi har en linjesofa. Den har krysset husets senter mange ganger før den ble stedfast. Men det hender jeg har gode ideer jeg også. Det hender jeg kan bidra. bademøbe2_tommetankerBaderoms-innredningen har jeg laget. Av en gammel flytebrygge i eik og en vask fra gjenbruksstasjonen. Og en og annen havramme ble også laget.

havramme_tommetankerOg her en dag laget jeg passende knagger til badet. Skikkelige havknagger.  Et tollepinnefeste drev i land på hytta. Etter et liv til havs. Gammelt og slitt, salta og banka. På det har årene rodd mens årene har gått. Gudd. Tenk hva det har opplevd. Det tilbragte en tid i min lille snekkerbod mens Maya fant noen passende knotter hos Home & Cabbage.  Og nå skal det få et nytt liv. Et rolig og bedagelig liv. Fortsatt i det våte element,- nemlig på badet vårt. Jeg kan fortsatt inte riør, men jeg kan prøver.

Er du på jakt etter proff interiørhjelp kan jeg anbefale en side med fine ting og tips laget og foreslått av ei dame som bur der ingen nokon gong skulle tru at nokon kunne bu. Sjekk ut denne:

http://tytingen.com/nyheter/blogg_ase_1/

https://www.facebook.com/InteriorStylistTytingen

Ni Tomm-eltotter

verneutstyr_tommetanker

Jeg vil slå et slag for borrelås på skjorte-ermer. Knapper er utdatert. Og mens de knepper andre ting i Danmark er det knapper vi knepper her i Norge. Men de helsikes knappene med tilhørende hull burde blitt pensjonert for lenge siden. Og jeg skal fortelle hvorfor. Enten er jeg uheldighetens apostel eller bare uoppmerksom dum. Uansett er jeg små-sur på den øksa som tok med seg tuppen av tommelen. Den gjorde livet mitt litt mer tungvint. Først nå ser jeg at uttrykket “ti-tommeltotter”, som henviser til at du blir klein i alt, ikke stemmer helt. Tommeltotten er et nødvendig onde. Liten, stutt og stygg som den er. Etter at tommeltotten min ble kuttet og usugbar ble den lagt i bandasjer. Da jeg et par dager etter skulle forsøke å slå inn enn en spiker oppdaget jeg hvor overraskende vondt det er å bomme på nettopp den spikeren dersom en nyomskjært tommel befinner seg mellom hammeren og veggen. Ekkoet av hylet henger ennå igjen i tapeten. Og nå i dag, på vei til et kundemøte oppdaget jeg en ny del av dagliglivet hvor tommelen er uunværlig. Med fortsatt vond og øm tommel hev jeg på meg ei skjorte. Ei fin ei til ære for kundene. Jeg kneppet knappene foran. Jeg kneppet knappen på venstre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Helvete! Forsøk å kneppe knappen på høyre erme med venstre hånd uten bruk av tommelen. Gudd og inne granskauen. Ett 45 minutters forsøk fant jeg frem noe teip. Jeg rakk heldigvis møtet og kunden var høflig nok til ikke å nevne teipen.

Og hva betyr egentlig ordet egnet?

 

verneutstyr-tommetanker

Tomm, Herwa, Trinny & Susanna

trinny_susannah_herwa_tommetanker

Hun er bare 15, gamle frk. Herwa. Og med Mr. Johnson på 50 som dytter henne opp  i hekken var hun en kjapp liten frøken.  Men dessverre preget av hardkjør de siste åra. Pumpa går ikke som den skal og lekkasjen kan ikke lenger stoppes med Tena lady. Hun kom til meg for et år siden. For å lade batteriene og finne nytt vann under kjølen. Da var hun lei sine tidligere samboere. Hun hadde tilbragt litt for mange somre på Hamresanden, og syntes at forandringens fryd var på tide. Hun kom til meg noget skamfert. Med riper i lakken og preget av et hardt liv. Hun er vant til at livet hennes går i bølgedaler, men ønsker allikevel forandring. Og nå er “Bli NY med Tomm” i gang. I skikkelig Trinny & Susanna stil forsøker jeg å fremheve hennes beste egenskaper slik at Mr. Johnson skal bli fornøyd. Og at jeg skal bli fornøyd. At jeg skal kunne kose meg med henne i mange år. Om kona vil da? Hun skal bli et familiemedlem. Hun er 67 modell, jeg er 63 modell så aldersforskjellen er ikke så stor. Vi skal nok finne tonen. Det skal bli gøy når sommeren kommer og familien få se forvandlingen.

mrJohnson_og_frkHerwa_tommetanker

Spolorm og Rånepest. Homstean er smitta.

 

asfaltpest_tommetanker

De indre bygder er ikke så indre lengre. Det er rett og slett kort vei til der hvor det var lang vei før. Og der ingen skulle tru at nokon kunne bu vil nu alle bu. Sånn er det med Homstean. Ei lita bygd 15 minutter fra Kristiansand. Før kjørte vi fort forbi. For ingen kjente noen i Homstean. Denne dumpa av ei bondebygd med det rare navnet. Før var det langt vekk til dit. Nå er det nært. Og jo mer du kjører fort forbi jo saktere kjører du. For det er jo ganske fint der. Landlig og frodig og nærbutikk og fotballbane og bedehus. Fantastisk turterreng overalt og akkurat langt nok vekk fra Kristiansand til at det er langt nok. Og det bygges mye ut der oppe. Nye hus på hauer og knatter. Mange nyter nå det gode liv på bygda. Men på en tur forbi nettopp spolorm_tommetankerså jeg et problem. De har fått smitte. Asfalten er angrepet av Spolorm og Rånepest. Det er kanskje noen nyinnflytta som har dradd det med seg? Eller kanskje det er et resultat av enkle organismer som har kommet inn fra skogen. Uansett så er dette en plage for omgivelsene og tettbygde strøk. Det ser ut til at det kun har angrepet hovedåren og et begrenset område. Og smittekilden er usikker. Men finner de den bør den isoleres. Uansett er Rånepest og Spolorm er ei plage. De skaper unødig stygge omgivelser og bringer med seg lukt, forsøpling og skit. Så asfalten bør skiftes. Jeg vet ikke om innbyggerne på Homstean har funnet et middel som bekjemper denne plagen. Men jeg har hørt at spikermatter kan begrense disse utslettene.

Norge. Lik og del.

norge_lik og del_tommetanker

Jeg er nordmann. Født i Norge. Far fra Randesund. Mor fra Bergen. Bror fra Hamreheia. Jeg fra Oslo. Urnorsk. Og i går på nasjonaldagen kjørte jeg Setesdalen fra mål til start. Fra munningen av Otra til Hovden. Ikke helt til start, men nesten. Jeg var alene på veien denne dagen siden  resten av mine landsmenn var opptatt med å synge “Ja vi elsker dette landet”. Og jeg nynnet på den jeg og. Like forbi Homstean stoppet jeg i veikanten og stirret på en Elg. Den stirret tilbake. På Evje kjørte jeg i 20km i timen. 17. mai toget passerte på armlengdes avstand. Maya ringte meg like etter Ose. Jeg stoppet på neste stoppeplass, gikk ut av bilen, og snakket med min kjære. Mens jeg gratulerte henne med dagen landet en hakkespett i nærmeste tre. På Rysstad stoppet jeg helt. Der var nasjonalromantikken på plass. Masse Rysstadværinger på vei inn i kirka. Og jeg tror norge_lik og del 2_tommetanker

alle hadde Setesdalsbunad. Gudd. Bunadsfetisjen våknet. Underveis hilste jeg på alle sauene med alle de ferske spretne lammene. Allerede ved Valle var det snø i veikantene. De hvite bjørkestammene stod der hele veien. De nyutsprungne grønne bladene ble færre og færre jo lengre opp i dalen jeg kom. Og ved Ørnefjell åpnet fjellheimen seg i all sin prakt. Blå himmel. Snø i masseviss. Og snart var jeg på ski. 1000 meter over havet. 1 km høyere enn hytta mi i Korsvikfjorden. 15 grader kaldere. Gudd. Vi har plass i massevis. Vi har så mye plass her i Norge. Og vi har det så fint. Vi er så rike og vi er så snille. Vi har det så flott. Og kjære Norge,- jeg liker deg, og jeg vil dele deg. I disse dager diskuteres det i media om antall flyktninger vi skal ta i mot. Vi har et vakkert land. Vi er rike. Hvorfor ikke like og dele. Vi har plass til flere.

norge_likogdel_tommetanker

Gratulerer med dagen. Tankene ble tomme før de ble fylt.

17mai_hovden_tommetanker

Jeg tror jeg hadde den fineste dagen av oss alle. Rett og slett en strålende nasjonaldag. For er man først kommet opp i årene slik som meg har ansvaret forsvunnet. Ansvaret for teite slips, forsvunne sløyfer, ustrøkne stakker og upussa søljer og sukkerspinn i lugger og fletter. Jeg våknet opp i dag og lurte på hvor jeg skulle gå i tog. hmmm. Kanskje jeg skulle gå alene. Uten en fastlagt rute. Hmmmm. Aha. Jeg fant frem et tynt lag klister. Oppå det plasserte jeg skiene som så fulgte etter meg inn i bilen. Og 3 timer etterpå var jeg på Hovden. Masse hvitt, masse snø. Og med flagget vaiene fra sekken tuslet jeg innover i fjellheimen og årets 17.mai tale var det bare jeg som hørte. Gudd å fint. Hva er vel bedre på en nasjonaldag enn å skue utover vår vakre fjellheim. Sorry Hennig Olsen. Det ble en annen type is på meg i år. Håper alle hadde det nesten like fint som meg. Gudd. Det er et godt land vi bor i. PS. Neste gang skal jeg huske solkrem. Men det er jo nasjonaldag. Himmelen er blå. Snøen er hvit. Og Tomm er rød.

hovden17mai_tommetanker

Jeg forsøker å tenke tankene.

mr_wind_tommetanker

En reklamefilm som satt meg i undring fra første stund. Her er det noen som har tenkt lange tanker. Filmen er hele 8 år gammel, men for meg er den ny. Og det er en god film. En ting er å få en god ide som utgangspunkt. Men det å kle det inn på denne måten er for meg litt magisk. Dessverre tror jeg ideen går mange hus forbi over bekken etter høystakken. Den er så godt fortalt at den ikke helt kler et reklamefilmformat. Jeg jobber som såkalt kreativ og tankene mine assosierer muligens mer enn mange. I min bransje skal vi liksom leve av kreativitet og nyskaping. Dessverre leverer vi for det meste opplagtheter og samlebåndstoff. Derfor er det gøy å se denne filmen. Stoppe og forsøke å tenke tankene til de som har laget det. Fra første ide til endelig film. Og filmen budskap kan lett overføres til nesten alt. Uansett hvor irriterende noe er , så er det sannsynlig godt for noe. Du må bare se etter de positive egenskapene. Hill, hill til  kreatørene. Og ikke minst,  – hill hill til kunden som turte å bli med på dette. Og hill, hill til grønn kraft. Og hill hilll til Ole som tipset meg om denne.