Klabbeføre!

klabbeføre_tommetanker

En fin dag ble fin selv om den var dårlig og inni helsikes skiftende. Maya ble med på tur igjen. Ut, ut, ut. Ut i det fri. Ut i skikkelig Null-føre. Alt fra gammal kompeslaps til uendelig deilig vakker ny puddersnø. Og alt dette innafor 5-6 kilometer. Swix føyk ut og inn av sekken i takt med skiftende snøforhold. Vi trengte i hvert fall ikke klister, trodde vi,  for snøen klistret seg godt nok av seg selv. Og i oppover bakker er det jo greit med godt feste og høydemetrene bare rant på. Maya steg til værs på sine platåski. Vel oppe til halvfjells snudde vi for nysnøen kom. Og vinden kom. Og skiskrapen kom. Klabbane forsvant og glidesmøring satt på og hei og hui vi rant utfor helt til is og klabb igjen satt inn med sørpe under nysnø og dit og dra. Allikevel. En tur sammen er en fin tur. Strevsom kvalitetstid er fortsatt kvalitetstid.

maya_dobbeldans_tommetankermaya_og_tomm_på_tur

 

Uten livet som innsats.

med livet som innsats

“Med livet som innsats” er en interessant serie med en irriterende dustete dårlig tittel.

Jeg liker populærvitenskapelige programmer. Jeg synes det er fint å plutselig forstå ting jeg ikke skjønner noen ting av. Mitt uvitende sinn blir lett fasinert av nye måter å fortelle ting på. Det er berikende og av og til si ;- AHA. Og med mine varig svekkede hukommelsesevner så sier jeg ganske ofte ; AHA!  Og NRK sin serie, MED LIVET SOM INNSATS,  om naturlover, er litt artig og litt nyttig og inni helsikes irriterende. Snakk om å lage drama av ingenting.  I sin egen beskrivelse av programmet heter det:

“Norsk underholdningsserie. Programleder, og fysiker Andreas Wahl stoler 100 % på naturlovene. De er absolutte. Udiskutable. Han er så sikker at han er villig til å sette sitt eget liv på spill for å overbevise den norske befolkning. Vi følger Andreas på reisen fra idé til det store eksperimentet når han tester naturlovene med livet som innsats.”

I ett program sier han at en pendel kan aldri svinge høyere enn der den ble sluppet fra. ALDRI.  En udiskutabel og absolutt naturlov. Og så lager de allikevel et vanvittig drama ut av det å stille opp en tung pendel og se om det stemmer. GU*DD*. Hvor er spenningen i det? JACKASS var spennende. De hadde ofte ikke peiling på utfallet av sine eksperimenter. Der var det alltid en usikkerhet. Jeg lever jo selv farligere enn unge Wahl bare ved å gå på fortauet. Hvor er det egentlig han har satset livet når han er 100% sikker på at ting virker. Først sier han at det ikke er farlig for så å late som der er farlig. 99% sikker er spennende, 100% er kjedelig.

Men det er jo mitt syn. Jeg kan velge det vekk, og det har jeg gjort.

Plutselig ble Langtidsbaking; Minutt for minutt, mer spennende.

Maya, meg, motbakker og motlys

maya_motlys_juvet_tommetanker

Endelig på Hovden, på ski, med Maya, på tur. En uke i det fri. Det er så fint på fjellet nå. Hvitt, hvitt, hvitt. I lettgåtte motbakker tok vi oss til fjells. Underveis tittet  lykkelige dansker opp av groper i snøen. Kveldssolen lagde skyggene lange mens vi langet ut i langsomt kosetempo. Haresporeneskispor_tommetanker freste forbi og dobbeltdansende innbittheter fyker  forbi og opp og ut av syne. Swix og BjørnDæhli har beviselig gjort sin markedsføringsjobb godt. Det står i hvert fall ikke på utstyret til de fleste i løypa. Og inniblandt trimmere, kosere, livsnytere og nesesnytere tuslet vi, på ski. Maya og meg. Vi skled på tur. Fint, fint, fint.

maya_juvet_motlys_tommetanker

Bilen ble glad for å se meg

Jeg fikk en bil levert på døren! Siden min bil ikke likte kulda og måtte ned fra Hovden til et pålagt Schpaa-opphold  i Kristiansand igjen, så fikk vi levert opp en erstatningsbil fra Hertz. Den ble levert på døra her på Hovden av Selveste Bykle Falck og Viking . Snakk om service. En slik mannemanntøffgjengbil. En svart bil som med ego større enn seg selv. En bil som samtidig er en forstørrelse av mannens sitt syn på seg  selv og sine egne erogene soner. For mange blir bilen i seg selv en erogen sone. En skummelt utseende bil. Jeg lette etter et fætt sølvhalskjede og en omvendt caps i hanskerommet. Jeg regna nesten med at det var standardutstyr i denne testosteronbomba. Men det var det ikke. Jeg må i alle fall prøve å se streng og sur ut når jeg kjører den. Og i det jeg beveget meg bak bilen responderte den med yr kåt glede. Ut fra under skjermen strakk det seg en stram og staut liten sak. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke dette, men jeg velger å tro at den var glad for å se meg. Kanskje bilen egentlig er en koselig liten homsebil. For jeg er en mann som kan se bilen som den er og ikke bare dømme alt etter utseendet (for det har jeg allerde gjort). For inni dette tøffe ytre finnes det en fin og god bil som bare ønsker noen snille mennesker til å føre den. Og denne gangen ble det oss. Endelig skal denne bilen også få rolige kjøreturer.

hertz_erstatningsbil_tommetanker

Stillness.

hovden_stillhet_tommetanker

Stille. Det er så stille. Stille i hodet. Stille i luften. Stille over alt. Jeg lager ikke en lyd. Og naturen lager ikke en lyd. Jeg står helt stille og lar stillheten omslutte meg. Inn i hvert fiber av kroppen min trenger stillheten. Og mens jeg står der og lytter til denne musestille stillheten føles det som jeg er alt. Og alt er meg. En klok mann sa en gang at når han tenkte på universets uendeligheter og mangfoldigheter, på rommets avstander og tyngder og  størrelser, da følte han seg ikke liten, men enorm. Stor fordi han var en del av dette. Han var en del av alt. Og slik følte jeg det i går. Ved siden av en av vardene ved Hyttenuten stod jeg og var en del av alt som omslukte meg. Med lukkede øyne så jeg herligheten til fjells. Jeg så fjellet og luften, trærne og lyngen, haren og reven, rypa og ravnen. Jeg så bekkene under snøen og dalene bak fjellene. Det føltes som jeg svevde i stillheten her i fjellheimen. I stillheten kunne jeg høre sammenhengene. Når jeg langsomt åpnet øynene igjen var det fortsatt stille og jeg ble stående en stund fylt av ære fordi jeg er en del av alt dette, og dette er en del av meg.

Jeg brukte lang tid hjem igjen, ikke fordi det er så langt, men jeg prøvde å være en del av der jeg var. Og jeg traff på både hare og ryper. Etter hvert kom jeg inn på løypenettet igjen og stillheten forsvant sammen med preparerte skispor.

 

Skal du først bryte sammen, gjør det i Setesdal.

bilberging_setesdal_tommetanker

Vi skrudde opp våre egne og hverandres forventninger til uante høyder. For en storebror av meg ringte og sa at vi kunne låne leiligheten på Hovden ei uke. Gudd, Halleluja. Og med ny bil og greier. Yr og galen skulle vi fly oppover Setesdalen i vår 3008 bil . Og det var deilig. Brum, brum sa det fra meg og brum, brum svarte bilen. Maya sa ikke så mye men smilte av og til. Helt til vi kom til Bjørnarå. Pang! Sprengningsarbeid og en halv times tomgangventing i mørkets kulde. Men vi sto an av. Og videre oppover riksvei 9 bar det i nybilen. I hvert fall 5-6 kilometer til. Bilen mista plutselig kraft og sneik seg nesten ikke opp Byklebakkene. På toppen stoppa vi, ringte en venn og fikk tips. Vent og prøv, var tipset. Ikke særlig godt men vi gjorde det. Vi venta, frøys litt, og prøvde igjen. Same shit. Jeg godsnakka med bilen, lovte den friskt olje, og liten poleringsgnikk der den likte det mest, men til ingen nytte. Og så lyste det opp i displayet. Warning! Failure! STOP! Gudd, en bil med mensen tenkte jeg, men stoppa. Turen som skulle ta tre timer tok 5 timer og selv om det var mørkt ute så vi mørkt på det. Og så stod vi der og frøys igjen til Falken kom. De siste kilometerne til Hovden hadde vi dog orkesterplass. Oppå planet til bergingsbilen. Vi kunne som konger vinke til forbipasserende. Så nå er bilen på vei til Kristiansand, uten oss. Den skal på bilsykehus mens vi skal på ski. Heldigvis tømte vi bilen med utrolig god hjelp fra Bykle Maskin mannen. Hyggeligere Setesdøl skal du leite lenge etter. Han hjalp bilen og Maya og meg. Skal du først ha veihjelp så vent til du kommer innafor Bykle Kommune.

bilberging_farvel_tommetanker

 

Jeg digger TV-lisensen.

nrk_lisens_tommetanker

Det virker som alle hater TV-lisensen. Jeg betaler med glede. Sannsynligvis blir jeg nå lyst i bann, mottar trusselbrev, skal kjølhales, få besøk av en bodø-væring, utskjelles og bli overkjørt av en brøytebil med triple kjettinger og salting bak. Men slik er det. Jeg har TV og digger NRK. Jeg liker programtilbudet og synes en offentlig TV-kanal er en fin ting. Sosialisten i meg liker det slik.  I vårt lille land har vi mange goder. Gratis ditt og gratis datt. Kanskje ikke gratis, men vår felles innbetaling av skatter og avgifter gjør at vi til sammen har fler fellesgoder enn de fleste. Og jeg synes NRK er en av godene vi alle skal dele på. Allmennkringkasting er et fint ord. Jeg ser mye på NRK og synes det er en positiv verdi for samfunnet. Etter mitt syn forsøker de å vise litt av alt. Noen er sikkert glemt og noen er gjemt, men mye av det jeg ser liker jeg, og mange av de jeg ser synes jeg er flinke. Flinke folk. Og jeg er en av dem som ikke liker å bli avbrutt av Grønnsaksrabatt fra KIWI mens jeg har levd meg inn i en historie på skjermen. Jeg ser jo at andre er heller en smule irritert over regningen. En saftig Bodøværings nedskrevne misnøye over TV-lisensen fyker rundt på nettet. Harmen og forbannelsen og mange deilig nordnorske forbannelser hagler over NRK og deres faktura som kommer i postkassen. Jeg får den jeg og, som alle andre med TV-mottaker. TV-lisensen, eller Kringkastingsavgiften- som den egentlig heter skal sikre vår statsfinansierte TV-kanal NRK penger. Penger til å lage programmer til oss. Og jeg betaler med glede. Det er vel muligens ikke så lenge til allmennkringkastingen forsvinner, men inntil da skal jeg nyte den.

Bestefar kan Photoshop. Dramaturgien tar vi sammen.

lucas_monsterwalker

Dette er nå en etablert sannhet i et barnebarns sinn. Jeg har alltid tegnet for barna og de vet jeg kan tegne. Men nå vet altså eldstemann at bestefar kan kunsten å leke med bilder. Og moro er det. Fotoapparat og mobiler knipser i vei. Vi rigger lys og modeller og legoklosser og bakgrunner. På nettet finner vi underlag og har heftige diskusjoner om hva en scene bør inneholde. Dramaturgien tar vi sammen. Bildet skal være formidle kjærlighet og spenning, StarWars og familie. ObiWan Jedi star Fighter og Famma-kjærlighetplaneten er med. Og for den oppmerksomme kunstkritiker vil man kunne skimte bestefar som suser forbi i bakgrunnen i sin F12 Phantom Strykejern Fighter. Og det er faktisk en overraskende inkluderende øvelse og leke i Photoshop med Lucas. Fantasien blir delt i to. Litt hans og litt min og litt i sammen.

lucas_regi_2tommetanker

Mirakelet på Tveit

mirakelet_tommetanker

Selvfølgeligheter er sjelden selvfølgeligheter dersom det ikke er en selvfølge. Og slik er det med meg selv. Jeg er fasinert av naturen, og naturen er sikkert fasinert av meg. “At han giddår!” ,- tenker nok naturen med undring. Gang på gang ser jeg på bark, og mose og bekker og trær. Og jeg lar meg ikke av-fascinere selv om jeg har sett det masse. Og jeg håper jeg kan få denne nysgjerrigheten til å smitte. I går var jeg sammen med et barnebarn og dro til Tveit for å oppleve et mirakel. Det skjer jo hver dag, over-alt, men allikevel mirakelgodkjent. Paul og Merete har høns og ønsker oss alltid velkommen. Og Lucas fikk lov til å hente ut et kartongfritt egg. Et egg som ennå var varmt. Et egg som ikke kom fra kjøledisken på Rimi. Han lot seg forstumme og stod stille og kjente med undring og beundring på denne lune ferdigemballerte delikatessen. I den ene hånden holdt han Obi-Wan sin Jedi Star Fighter fra lego. I den andre et ferskt egg. Selv om dette var første gang han opplevde varmen fra et nylagt egg så håper jeg ikke det er siste gang. Og jeg håper at hver gang han opplever det, vil tenke at dette er et mirakel,- større enn StarWars.

Verdens beste tak-snømåker!

taksnømåker tommetanker

Jeg hadde ikke trodd det om jeg ikke hadde opplevd det selv. Men jeg tror jeg har kjøpt verdens beste snømåker til tak. De har blitt anbefalt av VG-tv, Forbrukerrådet, klikk med flere. En tak-snømåker er en slik genial innretning som gjør at du kan stå på bakken og skuffe av nesten all snøen som samler seg på taket. I enden av en lang aluminiumsstang sitter en “snøkniv”. Under denne er en lang solid plast-duk. Og kutter du denne kniven gjennom snøen på taket vil snøen gli ned av seg selv. Genialt. Og slik en bestilte jeg når snøen hopet seg opp på taket. “Arbeidsbesparende så det holder!”,- tenkte jeg. Og jeg fikk rett. Snøen bygde seg opp og bygde seg opp på taket mens jeg ventet med pirrende lyst på postens lille hente-SMS. Og den kom her for et par dager siden, endelig. Og jaggu meg! Det var egentlig nok. For i det jeg hadde lest bruksanvisningen og skrudd herligheten sammen så var all snøen på taket vekk. Genialt. Rett og slett trolldom. Jeg ble verken svett eller våt eller kald. Kan anbefales.tak_snømåker_ tommetanker

taksnømåkergressklipper_tommetanker

Dog ikke til gressklipping.

Jeg kjøpte denne i nettbutikken til P.Lindberg i Mandal. 600,-kr. ferdig levert.

http://www.p-lindberg.no/p/snoemaaker-til-tak.aspx