Pappa stoppa i går

pappa_tommetankerMin far har gått og gått. Helt siden 1928 har han gått. Han har gått i Valsviga.  Han har gått til Korsvik. Han har gått på skole. Han har gått i militæret. Han har gått i lære. Han har gått til sjøs. Han har gått til Bergen . Han har gått til alters. Han har gått til fødestuen. Og han har gått i Nepal. Han har gått på jobb.  Han har gått på ski. Han har gått i fjellet. Han har gått til byen. Han har gått til postkassen. Han har gått til Lund.  Han har gått etter blåbær og han har krøpet etter tyttebær. Og når han ikke har gått har han løpt, eller sykla, eller rodd, eller tatt bussen.  Og når han en gang underlig nok stod stille stod han ikke stille. Da lagde han noe. Hva det var visste han ikke helt selv alltid. Noen gang var det veldig fint, andre ganger var det bare veldig. Han stod sjelden fast selv om han var en sta mann som stod fast på sitt. Han var gavmild ut over det vanlige. Han gav bort mye, bare ikke så ofte av seg selv. Han var min pappa og gift med min mamma og uten de to hadde ikke du sittet å lest dette for jeg hadde ikke skrevet det. Og i går gikk pappa ut på sin siste tur. Da gikk han bort.

Jeg pleier å ta M3 bussen, men i dag tok jeg 2MM bussen.

tomm_feilvei_tommetanker

I min favør må det sies at jeg er utgammel, glemsk, dement og svaksynt. Rent bortsett fra det er det dårlig av bussjåføren å kjøre så feil. Har de ikke GPS på bussen? Jeg gikk jo på bussen for å komme frem. Komme frem på en transportøkonomisk fornuftig og tilrådelig måte. Bussen skulle ta meg fra A til B. Lite ante jeg at jeg skulle havne på K.  For i dag, i min iver etter å “kjøre grønt”, hev jeg meg på bussen. Jeg fant et sete ved siden av ei intenst tastende ultrablond videregåendejente og kikket ut av ruten på kjente ting. Og når tankene går tomme sitter jeg bare der. Sitter og ikke tar inn over meg at utsikten ut av ruten endrer seg til det ukjente. Steder og hus jeg ikke har sett før. Plutselig går opp for meg at bussjåføren må ha kjørt feil. Han har svingt av og er på vei til Justvik. Justvik? Jeg skal jo ikke til Justvik! Og i panikk trykker jeg på knappen,- STOPP!. Det viser seg at det er langt til neste busstopp hvor jeg kan gå av. Og det viser seg at det er langt å gå hjem. Jeg kom jo  frem til mitt bestemmelses sted til slutt, men det var først etter å ha gått noen kilometer fra busstoppet jeg gikk av på. Heldigvis er det fint vær. Nå har jeg lært at Gimlekollen og Jærnesheia bussen ikke går til Strømme.

7 sammenhengende sannheter om kvinner

7_sannheter_om_kvinner_tommetanker

Jeg smug-leste en liten liste her om dagen. 7 enkle fakta om kvinner. Og igjen kjære kvinner, dere får enten ha meg unnskyldt eller la meg brenne i den evige fortapelsen. Listen jeg leste var diktet opp men sann. Det var til og med en prestefacebookvenn som delte den, og prester lyver jo ikke. Hvem som først nedtegnet disse sannhetens ord vet jeg ikke, men stor innsikt i kvinner har de. Eller som meg, – gift. Jeg var dum nok til å flire høyt av listen jeg leste og min kone lurte på hva jeg flirte av. Og jeg var dum nok til å lese den opp for henne. “Bare oppspinn og løgn uten rotfeste i virkeligheten” var kommentaren.

Døm selv:

7_sannheter_om_kvinner_2 tommetanker

Meningsløse ting kan også gi mening.

orkide_tommetanker

Av og til våkner jeg opp til halvsøvne. Eller til halveis våken. Jeg roper ikke ut,- “God morgen nye fantastiske dag!” Selv om solen skinner er alt bare mørke. Jeg myser med et igjenklistret øye ut på den triste nye dagen. Jeg ligger for lenge og håper på å sovne igjen. Kanskje våkne opp i morra om jeg er heldig. Eller i April. Men jeg sovner ikke igjen. Jeg kan enten ligge å vri meg ennå lengre, eller jeg kan kravle meg langsomt inn på badet og videre inn i timene som kommer. Denne dagen må tas. Den som alle andre. Og det rare er at det er ingenting spesielt som venter meg i dag. Ingenting jeg gruer meg til. Ingen ting jeg ikke vil oppleve. Det er bare følelsen av gråhet og tomhet som av og til fyller sinnet. I dag er en slik dag. Den er det ennå. Klokken er 09.06 og jeg i ferd med å ta avgjørelsen.  Om å gjøre slutt på tomheten og gråheten og kompefølelsen. Jeg vil ikke at denne dagen ikke skal ha mening. Jeg får gi den mening. Jeg får slå meg sjøl i trynet. Jeg får sparke meg sjøl i rævva. Jeg får holde mitt eget hue under kaldt vann i 20 minutter.  Jeg får ta bomba på spikermatta. Om jeg føler det samme i kveld som nå, har jeg tapt. Men i mellomtiden skal jeg i alle fall gjøre et forsøk. Jeg skal i hvert fall ha gjort mye. Kanskje bære en stein rundt huset 267 ganger. Meningsløse ting kan også gi mening på meningsløse dager. Jeg ser på orkideen som orker. Den står i gangen og gir av sin skjønnhet. Jeg ser på katten som dovent gnir seg mot leggen. Jeg tenker på kona som snart står opp. Jeg ser på regninger som skal betales. Livet mitt er jo fullt av mening. Jeg tar et godt tak i luggen min og drar meg opp av stolen og vekk fra PC’n. Jeg skal ut og glede meg over  alt som gir mening i livet. Gjør det du også.

Snart full pris igjen.

sterilisering_tommetanker

Til alle dere hankatter og laushunder der ute. Våren kommer og sola skinner. Da er det kanskje på tide at dere tar de nødvendige små forholdregler. Ett snitt hit og ett snitt ditt. Og i dag er siste mulighet. Løp og kjøp. Du sparer penger. Du sparer i alle fall mye i farsbidrag og morsbidrag. I det hele tatt blir det enklere å lage slektstreet og bleiekortet kan leveres tilbake til kiwi. Barnevogner og senger på loftet kan legges ut på finn.

“Når skylappene er sveiset sammen over neseryggen mister man gangsynet”

trangsynt_Når man er trangsynt på fjernsynet og utsynet mangler innsyn er det rett og slett bare synd. Mulla Krekar er en forvirret mann og ble intervjuet på Dagsrevyen. En skjeggete mann med villedende meninger. En mann som i rammen av våre trygge omgivelser ønsker å forandre dem til utrygge. Det er vår oppgave å se på alle våre medmennesker som enkeltmennesker.  Og heldigvis er han også et enkeltmenneske. Han er et sjeldent og lite ettertraktet eksemplar. Og heldigvis er han ikke representativ for dem han selv tror han representerer. Det fine med denne mannen er at han er synlig. Hans trosfeller hører han og ser han og kan ta til motmæle. En annen muslim er Akhtar Chaudhry. Akhtar Chaudhry er en samfunnsengasjert mann. Han er også muslim. Han er også nordmann. Og han har noe å si til mr. Krekar.

Les denne: http://akhtarchaudhry.blogg.no/

Ondskapens kammer!

fysikalske_tommetankerBussen kommer på tiden og den stopper ikke ved skolen. Det er et tydelig tegn på vinterferie. Ferie? Mitt skrale jordiske skall av en kropp har fått et oppdrag, og dessverre,- det faller ikke inn under offentlige ferie og fritidsordninger. Ergo ingen ferie. Jeg fortsetter mitt nedslående treningsopplegg. Og det verste ved hele treningen er nå den snikende innrømmelsen, som helt utav ingenting melder sin ankomst. Etter nå 2 måneders pliktoppfyllende fremmøter og gjennomførelser av torturlignende øvelser begynner en mental endring i mitt tomme hode. På besøkskortet mitt blir det fler og fler kryss. Og det er tungt å tilstå det, men jeg føler det er på tide å komme ut av skapet. Vel, – jeg begynner å like Sørlandets Fysikalske Institutt. Der. Der var det ute. Jeg begynner å se resultater, og jeg er over nikkefasen med mine skjebnevenner. Forsiktige konversasjoner startes med de som av en eller annen grunn har havnet akkurat her. Og fysioterapeutene som passer på oss viser seg å ikke være onde. De som jeg mistenkte for å like å påføre meg smerte har, – viser det seg, en misjon om å gjøre akkurat mitt kne bedre. Det er rett og slett litt flott å komme dit om morgenen. Gjøre sine smertefulle øvelser og fortsette dagen. Og sadistene som jobber der er ikke sadister, de er hyggelige og ønsker meg en god dag videre. Og nå har jeg faktisk også et ønske om at de skal ha en god dag videre. Takk til Sørlandets Fysikalske. Mitt skrale skall er i ferd med å bli bedre.

Nytt afrodisiak fra havets dyp!

crabnobs_tommetankerI disse “50 shades of Grey” tider blir noen å en hver litt for virile og vil kaste seg på den sensuelle reklamebølgen. Varer og tjenester som ellers var i det skjulte spretter våryrt frem i hyllene. Markedskreftene spenner selene, drar i glidelåsen og svinger pisken. Selv ramsalte Fiskemannen slenger seg på og tilbyr mystikk og afrodisiak fra havets dyp. Og selv om jeg er en wannebevaskekte sørlending med tean i tanga og ved dett og hint om krabbår å slikt så ble jeg mildt sagt forbauset. Fiskemannen har et frekt lite produkt i sine hyller. CRABNOBS! Jeg slutter å skrive her tror jeg, selv om tankene fortsetter.  Lurer forresten på om Fiskemannen har filial i Danmark og tilbyr det samme? Kanskje i England?

Det varmer mitt kalde hjerte.

beskytte_synagoge

synagoge

Synagogen i Oslo

Jeg vet at jeg er jeg. Og jeg vet at du er du. Vi er vi. Og de er de. Men sammen er vi oss. De er noen og vi er noen og så finnes det noen andre. Alle disse er vi, og oss. Vi er sammen om denne verdenen vi lever i. Og noen bryr seg. Og viser det. Det som skjedde rundt en synagoge i Oslo i går varmer meg. Og det burde varme deg. For det er slik vi skal leve. Med respekt og ansvar. Jeg skal ta ansvar for meg og du skal ta ansvar for deg. Samtidig skal jeg passe på deg og du skal passe på meg. Sammen er vi oss. Det er det disse ungdommene viser. En gjeng muslimske ungdommer stiller seg i ring rundt synagogen i Oslo. De tar ansvar og passer på sine medmennesker. Selv om de er uenige om mye viser de respekt og ansvar. Det varmer mitt hjerte, og det burde varme ditt. Unge Harjah og vennene hennes er forbilder for oss alle. Der er fortsatt håp for meg, og deg, og vi, og oss.

http://www.dagbladet.no/2015/02/21/nyheter/innenriks/fredens_ring/37845533/

Groupies eller selfies?

selfie_tomm_phenomenonEn ung jente foran meg på bussen har stått opp litt for brått etter hennes egen mening. I alle fall virker det slik. Hun er en frisk, pen ung jente med langt blondt hår. Hun gikk av ved universitetet så hun er sikkert student. Men nå er hun på bussen. Hun sitter med speilet i hånden og ulike typer makeup popper inn og ut av lommen. Pudder, rouge, long lashes-ting, og sikkert tre ulike saker som ble gnidd på leppene. Håret børstes og ørene gnikkes. Hun sminker seg nøye og stopper tidvis opp for å myse inn i speilet fra ulike skråvinkler. Hele bussturen sitter hun slik. Eller, nesten hele. Til slutt legger hun vekk speilet og tar et bilde av seg selv. Et “selfie”. Sannsynligvis er det ikke til eget bruk. Like etter bildet ble tatt tipper jeg det ligger på Snapchat, Facebook og  Instagram . Hvis jeg ikke blir sett, finnes jeg ikke! Kvantefysikerne som sier at ting finnes kun fordi de blir sett på, har vel rett i denne unge damens tilfelle. Jeg lurer på hva hennes virkelige selvbilde er. Jeg lurer på hva dette behovet gjør med unge jenter og gutter. Dette behovet for å bli sett. Dette behovet for å vise seg. Det at en ung jente tar masse selfies. Et det et tegn på et dårlig selvbilde? Eller er det bare mote. Et det bare for gøy, fordi de andre gjør det. En bevistløs handling. Sannsynligvis en lett blanding. Mange gjør det for de de ikke vet bedre, mens andre vil bli, – MÅ bli, sett. Om Selfie er et tegn på et godt eller et dårlig selvbilde vet jeg ikke, men det er underlig trend. Når jeg var ung var det topp å være groupie! Da hang de som gjerne ville bli sett, med de som ble sett for de de var noe. Selvbildene var muligens de samme den gangen også. Vi bare foreviget dem ikke.

Denne underlige trenden er størst i Australia og USA, men vi ligger hakk i hel.

Sjekk ut denne kule inforgrafikken:

http://deals.ebay.com/blog/the-selfie-revolution/