Finn din egen holdeplass

tommetankers_tommetanker

Jeg tror det er viktig å stoppe av og til. Finne sin egen holdeplass og stige av. Forlate tankene en liten stund. De kan kjøre videre.  De er store nok til det. Tankene kan kjøre videre til neste stopp uten deg. Du trenger ikke være med dem på hele turen. De kommer sannsynligvis tilbake når tiden er inne og da kan du hoppe på igjen om du vil. Eller du kan la dem ta en runde til uten deg. Jeg ser så mange som tilsynelatende aldri går av bussen. Bevegelsen er så viktig og dersom de går av vet de ikke helt hva de skal gjøre. De  er redde for å stoppe. Akkurat som om en hver holdeplass er siste stoppested. Men jeg liker å gå av,- og jeg liker å gå på. Kanskje kjøre et stopp eller syv før jeg går av igjen. Og nå har jeg fått et fint lite nytt stoppested. I sjøboden har vi nå ryddet og ordnet. Det er fortsatt en sjøbod, men en gammel divan og et skap og et til og en stol gjør det litt triveligere. Og dette stoppestedet inneholder bølgeskvulp og krabbeskall. Terneskrik og fiskesprett. Det er et perfekt sted for tomme tanker. Og jeg er ikke alene. Etter at Maya fiksa det opp for meg kommer slekta. ÅHHHHHH! sier de, og vil tilbringe tid der også. Heldigvis er dette stoppestedet romslig. Det er plass til mange. Den eneste forutsetningen som krever på denne holdeplassen er at de stopper når de går av.

stoppested_tommetanker

Heilt villlt krabbelag

fyrverkeri_tommetanker

Som seg hør og bør har vi jevnlig krabbelag på hytta. Så også i går. Fin familie dukket opp med tomatsuppe og pannekaker med krem til dessert. Nammmm! Og siden annen slekt allerede var nede på brygga og kokte 8 feite fine vettskremte krabber ble det jo et multimåltid. Et par burgere fant veien til grillen også. Fint måltid. Og som avlutning på en deilig kveld fant jeg frem litt fyrverkeri fra 70 tallet. En hyler. Gudd å kult.

Jeg liker å dele Kristiansand

kristiansand_tsr_tommetanker

Jeg tror vi har det bedre alle vi som er til stede. Eller jeg vet det. Det er så lett å like og dele her på fjesboka  at jeg sjelden gjør det. Når jeg først skal dele så liker jeg å dele ting jeg vet andre får stor glede av. Og i går så jeg glede, og latter, og smil, og hengivenhet og opprømthet på grunnav ting jeg deler, og som du deler, i alle fall alle vi som bor her.. For hvilken by vi har vi sørgelige søringer i sør. Kristinansand. Kristianby. Kræstjannsann.  Fin by – fint navn. Tall Ships Races besøker byen og jeg var ikke alene på havna i går. Jeg gikk der å kikka og likte at i denne byen bor jeg. Denne havna hører meg til. Her kjenner jeg hver krik og krok og de vil jeg gjerne vise frem. Fra Baneheia i Nord til Jegers i øst og Hennig Olsen i vest. Og havna i syd. Innenfor alt dette og uttafor alt dette, uttafor bomringen ligger perlene på snorer . De ligger i hauer. Flekkerøya, Randesund, Hamresanden. Gudd vi haR MØE FINT HER! Og nå henger mastene i luften i havna med fine skuter hengene fast i dem. Og dette vil jeg dele. Jeg vil like og dele min by. I går delte jeg den med familie fra Nord og da ble jeg glad her i sør.

Goooood moooorning Kristiansaaaaaand.

god_morgen_kristiansand_1 tommetanker

Noen husker kanskje filmen “Good Morning Vietnam”, om radioprateren som gjorde livet lysere for soldatene som kjempet i frontlinjen. Og nå er det tid for GOOOD MORNING KRISTIANSAND! Vår ellers så vakre havn, med Fiskebrygga, Kilden, Festninga, Sjøhuset og Odderøya er nå ennå vakrere. Stolte seilskuter fra de syv hav har lagt til kai og viser stolt frem sine høye master og dyktige gaster. De gjør livet veldig mye lysere for oss som bor langs sjøen. Og jeg bor slik til om dagen at jeg ser innseilinga til Kristiansand. Og som god sørlending må jeg innrømme,- Ja, Jeg er velsignet. Sammen med dagens første kaffe nøt jeg synet av en seilskute for fulle seil på vei ut fjorden. Et vakkert syn. Sammen med måkene satt jeg og tenkte hvilken fin by jeg bor i. Masse som skjer og med så nær tilknytning til havet at jeg blir fuktig både her og der.

Kona på bærtur

helt_på_bærtur_tommetanker

Endelig skjedde det. Sjebnen har seiret over vett og forstand. For når sant skal sies er det statisk sett jeg som havner på bærtur oftest av oss. Det er undertegnede som høster fruktene av dårlige avgjørelsers resultater. Og det vil sannsynligvis være sånn videre også. Men i går var det min kjære som havna på bærtur. Men urettferdig nok er det gode resultater som høstes når hun havner på en bærtur. Min mor ringte og sa at det var ville bær i hagen, + en haug med tamme. Og siden hun ikke er så lett på foten lengre stilte vi opp for å ribbe en gammel dames hage. Og mens Maya og Wanida tømte hagen for bringebær og rips drev jeg og Gunnar på med avledningsmanøvre som hekkesnauing og gressklipping. Vi var som en liten gresshoppesverm som hadde landet i min mors hage. Moses’ 8. landeplage herjet denne dagen i Tretjønnveien. I tillegg snek vi oss opp i gamle blomsterbed og spadde opp avleggere slik at hagen så ut som et lite stykke Jarlsberg. Det rare er at min tilårskomne mor og min kone var lykkelige over denne bærturen. Det var bare jeg og min svoger som ikke skjønte noen ting. Egentlig var det vi som hadde blitt lurt til å klippe og stelle og spade og grave og hale og dra og rense rips og rense bringebær og og og. . . . Det var vi som var på bærtur uten å plukke bær mens kona og Wanida var på bærtur for å plukke bær uten å være på bærtur.

La oss teine og fortelle

missin_schrimp_tommetanker

Når man først er av den typen som har det mer i hendene enn i hodet er det godt når sommeren siger på og krabbene siger opp. Teiner og tegninger blir et evig virvar og tuste for et hode i feriemodus. I går fikk vi Mikyung på lunsjbesøk. Koselig kaffe i hytteveggen var resultatet. Og så kom min svoger og kone. Mens jeg satt og tegnet fant min svoger fram teinene slik at teinene kunne bli tegnet og havne på tegningen før teinene havnet på bunnen hvor krabbene finnes. Deretter krøp krabbene opp i teinene og ble halt opp av vannet før de ble slitt ut av krabbeteinene sli at jeg kunne tegne krabbene og lage krabbetegninger av krabbeteinene. Deretter ble de noe ufrivillig lagt i kokende vann for så å havne på bryggebordet en time senere. Årets første bryggekrabberægemåltid for oss. Fin kveld på ei lun brygge med gode venner. Kun forstyrret av et par vannscootermopeder som ble høflig jagd vekk. Og sildemåkeparet vårt; Kongen og Dronninga, fjernet deretter alle spor. Dobbelt krabbelag.

krabbelag_tommetanker krabbelag2_tommetanker

 

Analog visitas. Takk facebook.

aleksandra_maya_tommetanker Takk Facebook. Det sitter langt inne, men jeg må få takke. Uten facebook hadde gårsdagen sett annerledes ut. Selv om jeg liksom prøver å leve i nuet og det aller beste er det som skjer akkurat nå, så må jeg innrømme at gårsdagen var en likandes dag. I går fikk jeg sagd ned noen tretopper i håp om litt solforlengelse på brygga. I går plukka Maya blåbær i lia ovenfor hytta. Og i går var jeg på jobb en time. Men det beste i går begynte egentlig før gårsdagen, sånn ca 19 år før. Da kom det to små tuller inn i livet vårt. Vi fikk den æren av å bli kjent med Aleksandra og Alina. Den gang 0 og 3 år gamle. De var hos oss mye og lyste opp omgivelsene våre noen år. Mange minner fra gode dager. Men så var de vekk, de flyttet og forsvant ut av livet vårt, men ikke fra hodet. Og ikke fra fotoalbumet. Gode ting satt fast. De var vekk. Men så kom facebook til verden og  til meg, og for ikke lenge siden til Maya, og der fant hun igjen Aleksandra og Alina. Og i går sluttet Aleksandra å være digital og gikk over til å bli analog. Jeg hentet henne i byen og hun besøkte oss på hytta. Over en god kopp kaffe og en skål med vannmelon fortalte hun sin mangesidige historie, og vi fortalte vår. Og det var godt. Kjemien og varmen som var der før fant vi igjen. Det som hun betydde for oss for mange år siden betydde visst vi også for henne. Og vi ble så glad, hun har det så bra. Et god ung dame men et usedvanlig godt hjerte. Vi sees nok igjen.

Velg temperaturen selv

adjustable Thermometer_tommetanker Endelig en nyvinning som stopper all sytinga og klaginga her sør. Om ikke gradestokken er mellom 20 og 30 både til lands og til vanns begynner sørlendingen å syte. “Det var bedre før”, er gjengangeren. De ivrigste går ned i garasjen og starter opp bilen og lar den gå på tomgang. De fremskynder den globale oppvarmingen. Men surpompene kan stoppe nå. En ny liten oppfinnelse tar råtta på alle de som ser på termometeret og viser sure miner. Dette termometeret er justerbart og du bestemmer selv tempraturen. Vedlagt ser du et vannbasert innstillbart måleinnstrument. Finnes også for landbruk. Still inn og hopp utti. adjustable Thermometer_tommetanker

Vi hadde det altfor gøy på en grå dag.

solskinn_fra_nord_tommetanker

Det blåste. Det regna. Det var grått og ikke så kaldt. Sørlendingan trakk innendørs og klaginga starta. Kommer aldri sommeren. Hvor blir den av. Det trekker. Der er utlendinger på campingplassen. Rægane æ for dyre. Mange av søringan trakk inn i sine respektive bedehus og bønnenen fylte  lokalene; “Det er grått, det regner, Oh kjære gud, har du forlatt oss. Gi oss solskinn, for . . . . . søren.” Jeg vet ikke om bønnene hjalp for dem, men det hjalp for oss,- vi fikk besøk fra Nord. Fra folk som er vandt til maxtempraturer på 12 grader eller der om kring. Fra fin familie som er vandt til å “stå han av.” Det var som 4 soler kom til hytta vår. Wenche, Rory,  Ragnhild og Ingeborg. Været vi hadde i går akkurat da, var det vi hadde i går akkurat da, så vi lot som det var sol og kjørte på. Vi bada og seila og grilla og fiska dumsnille bergnebber og satt krabbeteiner og rodde en tur og mata svanefamilie og sommermåker og oss selv. Og når alt dette var gjort kom Gunnar og Wanida og vi måtte gjøre alt om igjen. Når klokka blei halv ti forstod vi at denne dagen var dessverre alt for kort. Ragnhild måtte vris opp av vannet og Ingeborg var nysalta og klar for litt søvn. Dagen hadde gått så alt for fort. Vi hadde det altfor gøy. Vi burde invitert noen vi ikke likte for da virker dagen såmye lengre.

19juli_rorywenche_tommetanker

Sommeren er rødvin, hvitvind fra sør.


surfetomm_tommetanker

Og da var kobba oppe av vannet. Skvettende på de hvitkantede bølgene . Det er deilig at kroppen husker bedre enn hodet. Jeg var ganske utrygg i dag siden det blåser mer enn trekk styrke. Restene avkulingen i går fyker inn fjorden og jeg tenkte en dum tanke. Seilbrett! + Tomm. Vel, det kunne ikke gått værre enn at jeg hadde havna innerst i fjorden. Der hadde jeg vært før for å sei det slik. Jeg hev meg utpå, og heldigvis husket kroppen hva som skulle gjøres. Akkurat som sykling egentlig. Alle de små basic tingene satt på plass. Og hodet gledet seg over det kroppen tok det med på. Det som ikke er helt det samme som når jeg var 16 var utholdenheten. Allerede etter 2 minutter kjente jeg tegn på total utmattelse. Etter 7 minutter oppdaget jeg at kanten på brettet er hardt når det treffer deg i kneet. Og etter 20 minutter hadde jeg tunnellsyn og bølgefobi. Men jeg ble blåst i land i nærheten av hytta og uten evne til å røre meg tok hodet over. Sliten og glad. Dette skal jeg gjøre mer. Fortsatt god sommer. Gleder meg til grill og rødvin senere dersom jeg klarer å løfte armene.