Hallovin

hallovin

En dag for låste dører og slukkede lys. En dag for å bli lateskremt av irriterende skumle små barn. En dag for å se hva ToysR Us har hatt på salg den siste uka. En dag hvor grønnsakene hules ut. En dag for glede for de små og flatfylla for 18 åringene. En dag for besteforeldre med et glass vin.

Og hvilken vin. Norsk design på sitt beste. Designeren Daniel Brokstad er en dyktig ung mann med mye fin form og farge lagret i lillehjernen. Vinflaskene er som skapt for Hallovin. Hill, hill. Se flere flotte ting på hans hjemmeside.

http://www.danielbrokstad.com/portfolio/possession-the-unholy-wine-collection/

Ikke tenk på komper.

min_sommer_tommetanker

Mange tenker på komper når de ser min vasstrukne, aquadynamiske gamle kropp. Ikke gjør det. Ikke i dag. Ikke denne dagen. For vi som bor her sørraførr. Sør for Vennesla. Vi har det nok surt i dag. Regn og tåke. Og det er faktisk som å bo inni ei kompe uten noe godt i midten. Alt er grått og klamt. Følelsen av å ligge inni vassen ukesgammel grå kokt potetmos er nærliggende. Det hjelper ikke at det er sukker utenpå. Det er grått. 40 % svart. Men med kompestoff-realismen rundt oss skal vi lukke øynene og ta en liten tidsreise. Vi trenger ikke dra så langt tilbake. Det er nok å returnere til sånn omtrent 9. september. Det var siste deilige badet for sommeren. Det er bare 50 dager siden. Og reiser jeg lenger tilbake, til 25. juli, kommer jeg til min sommers beste dag. Den var på Dvergsøya utenfor Kristiansand. I en ny for oss, men steingammel speedbåt, dro Gunnar, Wanida, Lucas, Isabella, Maya og meg på tur. 37 grader i kroppen, 30 grader på land. 24 grader i vann. 100 grader i hjertet. En dag nesten uten klær, og helt uten bekymringer. Det er den dagen jeg reiser tilbake til nå det klisne grå potetstoffet snurper seg til rundt meg. Jeg kan bli der ganske lenge.

Ha en fin dag, enten den er her, eller der.

Elegant fra Indonesia

purifieswater2

puirfieswaterDet ok noen sekunder før jeg skjønte denne annonsen. Det er jo i utgangspunktet ikke bra, men allikevel,- hill, hill. En annonse for et middel som gjør vann rent. Det imponerende er at denne sære ideen har blitt gjennomført så helhetlig. Det er mesterlig foto og fotomanipulasjon. Ære til reklamebyrået LOWE i Jakarta i Indonesia. Art Director Rizky Wisno og Vinsensius Seno har ideen og magikerene i Tanda- Seru Detailed Imaging har laget bildet.

http://www.pureitwater.com/IN/

http://www.loweindonesia.com/

Jeg er glad jeg ikke er en dorull.

doruller_tommetankerdoruller_tommetankerJeg er glad jeg ikke er en dorull. Først er du varm og god. Innehyllet i den mykeste lammecellulose. Godt kledd og sammen med vennene dine, gjerne seks stykker, i en pose. Det er sosialt og fint og fremtiden ser lokkende lys ut. Det er jo tross alt innen helse og velværesektoren du jobber. Men når dagen kommer og du skal tre inn i den oppgaven du er skapt for, kommer overraskelsen. For det første blir du helt alene. Dernest blir en trepinne, eller muligens en metallstang stikket gjennom kroppen din. Og sakte men sikkert blir du avkledd i et miljø hvor promping og fising hører hjemme. Hele tiden mens du er svimmel av alle omdreiningene i holderen du er låst til. I det du er helt naken er det ikke lenger nytte for deg og du tror du skal gå til behagelig resirkulering. Ikke alltid. Noen ganger kommer bestefar og en 5 åring og en 7 åring og gjør deg om til noe surrealistisk skummelt. Livet etter døden er ikke alltid så rosenrødt for dorullene.

Tomme tanker, tid og doruller

kvalitetstid_tommetankerBestefar finner frem akvarellblokka og vannfargene. Bestemor finner frem de tomme dorullene. Barnebarna finner frem seg selv. Nettbrettene ligger og sover. TV’n er i dvale og mammaer og pappaer er kvalitetstid2_tommetankerglemt. Vi finner frem litt kvalitetstid på klokka og bestemmer oss for at den skal deles. Og mens vi deler denne tiden skal vi massakrere noen doruller. Vi skal tygge i stykker tunga og konsentrere oss til pupillene møtes ytterst på nesetippen. Hva resultatet av denne kvalitetstiden blir er umulig å forutsi. Til det er fantasien for god og sceneskiftene for store. Og tiden ble lengre enn den vanligvis blir på denne tiden. Vi koste oss og laget masse som kan skremme selv de mest hardbarka bestefedre. Intensjonene om å lage koselige ting ble strukket langt og dorullene som skulle bli søte prinsesser og riddere endte opp med nye liv som skrekkbaroner. Men denne gangen var det ikke resultatene som telte. Det var tiden.

Sterkt fra Thailand

stopabuse_thailand1

The pain lasts a lifetime. Help stop child abuse before it begins. Barnemishandlingen og overgrepene er ikke over i det den voksne forlater rommet. Overgrepene lagres i små mennesker. Uten den tryggheten vi voksne skal gi våre små blir de ødelagte. Hoder med arr i hjernen som ikke leges. Problemet er globalt. I alle land og i alle kulturer. Fra Thailand kommer disse to sterke annonsene. De er vonde å se på. De virker. Hill, hill til reklamebyrået Leo Burnett i Banngkok med Art Director Jutarat Kongton, Sanpatihit Tavijaroen og Sompat Trisadiku bak ideene.

Bare et tips. Bry deg. Hver trygg på deg selv og for andre.

stopabuse_thailand3stopabuse_thailand2

NosePod. Bass i basseluskene

bassinasaHusk å host, det er høst. Hoste-tiden er over oss og rundt oss. Du tror det er yr i lufta, men det stemmer ikke. Det er nys. For det nyses og fnyses som en gammal gråtrasstraktor i armhuler og skjortelommer og ut i lufta. Kleenex går mot nye salgsrekorder og urbane veigrøfter dekoreres med gult og grønt basillinfisert papir. Det er ikke bare Jakten på Kjærligheten og Dorthes innslag om kattepuser som får oss til å snufse uhemmet. I alvoret rundt vår egen forkjølese glemmer vi Ebola for en stund og har nok med våre egne nesebor. Enkelte neserennende tenåringer på bussen stapper øretelefonene inn i nesegangen og setter på Insomnia på full guffe i håp om å lette på trykket. Og av og til hjelper det. Uante mengder med seig kroppsveske forsvinner fra luftesystemet og skaper en ny kanal for musikkens verden. Fantastisk.

Se denne gutten som  frivillig lar seg forevige.

Julegavehemmeligheten på Strai.

le petite country shopIkke så mange vet det. En liten hemmelighet. Og godt er det. Kvalitet vil man ikke dele. Når man først oppdager noe særegent. Noe flott. Noe fint. Da ønsker man ikke at det skal oversvømmes av folk. Men jeg gjør et unntak nå. Hemmeligheten ligger på Strai utenfor Kristiansand. Stedet du kjører forbi om sommeren og starter skituren om vinteren. Hemmeligheten fortelles fordi den fortjener det noe så langt inni granskauen. Den må sees, og oppleves, og deles.  Olivenolje_country_shop_straiPå en liten gård på Strai har de et uthus som pleide å være et uthus. Det har forvandlet seg til et lite stykke kos, men innslag av franske og italienske assosiasjoner. Inn bak de lave låvedørene ligger Le Petite Country Shop. En liten hule av ekthet og kjærlighet.  Der finner du gaver fylt av oljer og omtanke. Du finner lekre egenproduserte ArtScarf  . Du finner mye, og du forlater ikke tomhent. Damen som har denne lekre lille oasen på Strai er lekent kreativ utenom det vanlige. Det merkes. Ta turen. Ikke ha det travelt. Kos deg. Er du heldig får du også se en sau.

Den er ikke alltid åpen så sjekk åpningstidene og start handleturen på facebooksidene til Le Petite Coutry Shop.

https://www.facebook.com/pages/Le-Petit-Country-Shop/331926550280630

En tenårings syn på livet

opp2_tommetankeropp_tommetankerEn aften ved televisjonsapparatet brakte et program om tenåringer inn i huset. Om ganske nye mennesker som i 13-14-15 årsalderen forlater kroppen sin og erstatter lillehjernen med en trykk-koker uten termostat. Til og med tenåringer hos mormonene lot seg styre av hormonene. Emosjonelle nyvinninger får sitt utløp på innendørs skytebaner i de tusen hjem. Det er slik vi er bygd og det er slik nye mennesker blir bygd. En kollega ropte en dag opp trappen til sin tenåringsdatter; “Middagen er klar!”. Svaret kom kjapt; “Du er så teit!”

Logikkens oppklarende evner er ofte fraværende. Det er det som er så fascinerende. Og på vei til jobb i dag så jeg en tagging utført av en tenåring med selvsentrert virkelighetsforståelse.

Parkerte menn

parkerte_menn_tommetankerJeg var på shopping i går. På den største av dem alle. På IKEA. Det regnet i går. Mer enn vanlig. Det regnet ute i går. Derfor var alle inne. På IKEA. Det var fint i går. Jeg hadde en plan i går. Jeg skulle kjøpe hjul til å ha under et skap, i går. På IKEA. Min kone ville ut i går. Hun ville bli med i går. Hun ville ut for å bli med inn. På IKEA.   Og der røyk planen. Vi kjørte av sted i vindusviskervær og parkerte i parkeringsgarasjen. Vi gikk inn ei dør og stod i en stappa rulletrapp. Så var vi der. På IKEA. Som mann fikk jeg tildelt en handlevogn med blått håndtak. Det klamret jeg meg til. Og så gikk vi. Eller jeg gikk ikke. Jeg rykket. 5 meter fremrykk, stopp. Gryter. 10 meter frem, stopp. Puter. Jeg holdt bare fast i handlekurven og fulgte den. Dette hadde den gjort før. 12 meter frem, stopp. Dokoster. Hvor var kona? 5 meter frem, stopp. Batterier. Klank i kurva. Noe datt oppi. Der var kona. 17 meter frem, wow, -stopp. Tepper.  Enkelte stopp varte lenge. Lenge nok til at jeg kunne løfte blikket og se mine sjebnekamerater. På hver side langs IKEA sin svingete kommunalinspirerte bygdevei stod vi. Menn med tomme blikk og henda på handlevognhåndtak. Stille betraktet vi hverandre. Vi hadde lyst til å kommunisere, men vi kunne ikke. Det er forbudt å forlate plassen. En vet heller ikke når neste fremrykk kommer. Det skjer ofte plutselig. Gjerne midt i en samtale. 12 meter fremrykk, stopp. Rammer. Men vi kom oss gjennom. Tilbake i bilen med servietter, stearinlys, putetrekk og batterier. Men ingen hjul.

PS. For å akklimatisere IKEA turen gikk jeg inn på JULA. Gudd å godt.