Hvor er øko-logikken i dette?

Ikke akkurat øko – logisk eller. Hva er greia med økologisk. Bama leverer frukt og grønt i stor skala. Alt mulig. Kortreist, langreist. Økologisk og løsemiddelmetta. Vi spør og de leverer. Selv velger jeg økologisk når jeg kan. Jeg tror det valget sparer både kroppen min og miljøet for unødvendig søppel. Bama veier opp den besparelsen med å klistre på klistrelapper på hver og en sitron. Hva er vitsen med det? Det blir en del ekstra plastikk ut av slikt og miljøregnskapet for hver enkelt sitron blir sikkert nulla ut av slikt et dustete påfunn. Noe burde revurderes her.

Nettstedet Pukka har en vakker forklaring på Økologi.

Så hva betyr økologisk?
Økologisk er dydig sirkel.

Det fornyer jorden som brødfør deg. Det bevarer og stimulerer dyrelivet og insektene som støtter vår levende verden. Det produserer mat uten skadelige kjemikalier som påvirker oss og planeten vår. Det er en idé om en allmennyttig sirkel av godhet som gjør økologiske prinsipper så spesielle for oss.

Rent grunnleggende betyr økologisk å arbeide i harmoni med naturen, ikke mot den. Det betyr høyere nivåer av dyrevelferd, lavere nivåer av sprøytemidler, ingen bruk av kunstig fremstilte ugressmidler eller kunstgjødsel og mer miljømessig bærekraftig forvaltning av jordområder og naturlige miljøer.

Hofteknekkføre

Det er et skikkelig bruddføre uttaførr. I går morges var det 10 minus ute. I dag morges var det 4 pluss. Det drypper og smelter og renner ut i veien hvor det fryser. Det er fortsatt 10 minus i asfalten. Jeg skulle i nyvåkna tilstand tusle ned til butikken for å handle nybakt brød til frokost. Tuslemoduset forsvant fort. Hele veien vi bor langs var islagt. Det ble en stabbetur i stedet for tusletur. Jeg har piggsko hjemme men tomm i hodet som jeg er er de fortsatt hjemme. Jeg måtte gå i brøytefonna hele veien frem og tilbake. Fra tid til annen hørte jeg lyden av hofter som knakk i det fjerne. Ankler og tær og albuer får kjørt seg i dag. Sikkert også de som jobber i bruddbua på sykehuset har nok å ta seg til i dag.

Gå forsiktig og ha en god dag.

Googles oppfattelse av bystatus

Hver måned kommer Google med en oppsummering av mitt liv i dagene som har vært. Hvor langt jeg har gått, kjørt, sittet, sovet og hvilke byer jeg har besøkt. Og hvem Google gir bystatus kan overraske noen og en hver. For i følge Google skal jeg i November ha vært så heldig å få besøke den lille byen Krageboen på Solsletta i Tveit. Den har et kompankt sentrum og et begrenset antall butikker. Siden byen ikke har mange høyhus virker den luftig og åpen. Antall innbyggere vet jeg ikke, men det er også begrenset.

Google kan mye men vet ikke alt.

Ønskelistegarantien

Det drar seg til. Det nærmer seg jul og de små begynner å fyre opp forventningene til besteforeldrenes evne til å tømme bankkontoen til fordel for dem selv. Ikke i form av rene pengegaver, men i form av plast støpt i ulike former. Kanskje også litt biologisk materiale i form av en hest, eller muligens teknologiske overprisede nyvinninger. Det er en stund siden sokker var godt nok. Men en stor takk til mobilkamera som er en forlengelse av en allerede utstrekt gavelistehukommelse. Uten bildene hadde nok mangt et feilkjøpt produkt havnet under treet i år. Så nå er ønskelistegarantien i alle fall på plass. Økonomien er ikke helt der den burde være i forhold til forventningene, men jeg håper de blir glade allikevel.

Nattlaks i Otra

Med piggene ute tok vi turen inn i mørket igjen. Denne gangen startet vi på Eg og gikk langs Otra i sene kveldstimer. Veien og stien er perfekt helt til den ikke er det. Men med piggsko på hele gjengen overlevde vi greit. Vi så restene av den gamle pumpestasjonen. Fra den gang noen forsøkt å tømme Otra for vann. For så å kunne gå tørrskodd for å plukke laks fra elvebunnen. For sent oppdaget de den gang at det ikke var dumper nok oppe i Bymarka til å pumpe vannet opp i. Sikkert en som var like god i matte som meg som hadde regnet på akkurat det. I alle fall tror jeg det er derfor det er rester etter en pumpestasjon der oppe langs Otras bredd. Vi fikk og se en skikkelig natt-laks i elva. Den stod der motstrøms og kikket rart på oss.

Turen er fin en måneskinnskveld, og skogens lille melisdryss av snø gjør det hele lysere og vakrere. Frosten i bakken gjør at du kan gå over-alt uten surkling i skoa. Men piggsko anbefales. Frosne bekker med litt snø oppå kan være glatt for eldre herrer som oss. Bærvannet rundt kan gås på mange måter. Velg din.

Vi skjønte for sent hva kanakkas mente.

En gang stoppet toget på Gjengiga ved Oggevann. Det gjør det ikke lenger. Kanskje vi var årsaken. Jeg vet ikke hvor mange timer denne gjengen brukte på forberedelser til blotet på Gjenginga. Vi planla godt. Vi gikk til garveriet og fikk billige horn som skulle bli til vikinghjelmer. Vi dro på hytta på Valsvikodden hvor vi kokte horna i håp om å få ut brusken. Brusken som lukta noe så inni helsike vondt. Vi kokte sikkert i et døgn, utendørs. Ingen brusk løsna og horna ble pelma ut i Korsvikfjorden til glede for paltorsken. Vi smelta bly og lagde vikingsmykker. Vi sydde vikingbukser av striesekker. Vi sydde jakker av saueskinn. Vi lagde hjelmer og fikk tak i horn uten brusk. Vi hadde spekepølse og fenalår og kniver og belter.

Vi planla godt. På ei gammel turisthytte ved Oggevann skulle blotet skje. Et av våre første møter med bryggerivarer av typen øl. Eller mjød som vi kalte det. Toget stoppet ved en plattform i skogen og vi tusla ned til hytta.

Etter eggerørelaging og oppdekking av vikingbordet gikk vi til våre respektive omkledningsrom.

Vi begynte det hele med et par promo-bilder. Oppstilte og fine ble vi foreviget. Så vi hadde noe å vise til våre etterkommere.

Så startet festen i skogen. Det ble heftige 2 timer.

Vi var ikke vant til øl og skjønte for sent hva kanakkas betydde.

Etter 2 timer lå vi pent spredd utover gulvet sammen med mjød og eggedosis, knuste flatbrød og klisne spekepølseskiver.

Kort-blot som det kalles.

På tide å få hjelp fra oven.

Kjære gud jeg har det vått
Takk for regnet jeg har fått
Du er snill og vasker av meg
Helgefyll og skitten fra meg
Pass på liten og på stor
Intet tørker på min snor.
 
Det plasker ned fra oven oppe
Kan du ikke la det stoppe
Du er snill og vann er topp,
Det spirer opp, men mest av sopp
Pass på liten og på stor
Mens gresset drukner og snegler gror
 
Kjære gud jeg har det godt
Takk for fukten jeg har fått
Du er snill,- du holder av meg
Men nok er nok, jeg vil kle av meg
På med skjorte, – ut i været
se på solen med min kjære.

Jeg ønsker gjerne å bli hørt

Slik at jeg kan få det tørt

Amen.

Hilsen Blaudis

Urban Walkabout to Dueknipen

En fuktig affære ble det. Akkurat som en kveld på byen. Og det var jo det det nesten var; en kveld på byen. Det hele startet med en kort melding; “Vi møtes ved Svart-tjønn så ser vi det an.”. Vi var kun tre stykker som var dumme nok til å møte opp. I går var det vinter, kuling og brøytebiler. I dag er både brøytebilene og snøen borte og det er varslet fare for oversvømmelser. Sørlandsvinter slik den skal være. Vi tok en urban tur i dag. Gjennom Baneheia og ned til Fylkesmannsboligen på Grim. Ned gjennom gravlunden og over til Samsen og Statsarkivet. Videre oppover Bellevue og oppover til Dueknipen. Mye historie og mange fine hus i det området. Vår guide viste oss huset hvor de tyske offiserene bodde under andre verdenskrig. Og han pekte på nabohuset hvor motstandsmannen bodde. Det er en bratt bakke opp til Dueknipen og pusten gikk tung de siste stegene. Heldigvis blåste det slik at lungene ble fort fylt med luft igjen der oppe. Utsikten er fin selv om det regner sidelengs.

Vi tok bakveien ned til Grim Skole og fulgte den vakre Grimsbekken helt ned til det nå nedlagte bryggeriet. En sti gjennom Baneheia brakte oss trygt tilbake til bilene. Fint å gå slik å prate og fortelle og huske hvordan det var og diskutere om hvordan det blir. En urban tur som dette kan anbefales.

Hva er egentilig kortreist mat?

Jeg stod stille foran fryseskapet på Meny på Rona. Jeg tenkte så de rundt meg hørte knakingen. Der stod det så fint på plakaten; “Takk for at du velger lokal mat.” En fin og god tanke. Støtt opp om lokale produsenter. Støtt det lokale og kortreiste. Men så leste jeg videre og fant ut hvem avsenderen var. Det var Finnmark Rein med kontor i Tana.

Jeg synes det er å strekke det lokale litt langt. Med hånden på hjertet tør jeg si at jeg til dags dato ennå ikke har sett Rein i de lokale skogene rundt Kristiansand. Har sett Elg, Hjort, Rådyr, Rev og Bever. Men Rein? Jeg tenkte på lange Norge og hvor langt egentlig det er til den lokale maten i Tana. Om jeg drar like langt andre veier kan jeg finne lokal mat i Tunis, Istanbul og Reykjavik.

Jeg er glad i rein og nyter det hver jul. Jule-rein er bedre enn juletorsk etter min smak. Men synes det allikevel å trekke uttrykket “Velg Lokal Mat” litt langt nå jeg står sånn ca. 2147 kilometer unna på Rona.

Noen som vet hvorfor det kalles Ridestien?

Vi gikk nok en gang gjennom bekken etter vann. En våt aften med snorkelblaud luft omsluttet denne vandrende gruppen trauste menn. Med hoftebrudd og ankelknekk som innsats la vi nok en gang i vei inn i mørket. Noen vil nok kalle oss en gjeng med lysende hoder, – og det stemmer jo rent sånn som en analog beskrivelse på alle av oss i de to timene vi gikk rundt i skogen i Jegers.

Løypelaget har merket godt og vedlikeholder stinettet på en eminent måte. Men akkurat vi trenger ikke følge med på skiltene.. Vi har Øystein. Han kan sine stier. Og godt er det, for saueflokken bak han skravler og tusler og har ikke peiling på hvor vi er. Av og til spør vi vår los og leder om ikke vi er like ved toppen, eller like ved det vannet, eller like ved der vi var i sted. Svaret er alltid ; “Nei. “

I går gikk vi inn i skogen og vasset der det en gang hadde vært stier. Bekkene er brusende fine i lys av noen tusen lyktelumens. Vi gikk inn mot dagsturhytta ved Kyrkjønn og tok en sti som gikk høyt opp i lia bak der skytebanene en gang fylte skogen med bly. Stien kalles Ridestien. Den er fint laget og stablet en gang i tiden. Men ingen av oss vet hvorfor den heter det den heter. Så er det noen der ute i den store verden som vet hvorfor, så finnes det en gruppe uvitende blaude menn som gjerne vil ha svaret.

Igjen. Takk for mørkets turer.