God morgen dag

En ny morgen. En ny dag i Kristiansand. Et rykk i øyelokket. Et kremt og rullegardinen dras opp. Denne dagen starter fint. Som et maleri smiler vinduet til meg. Vakre penselstrøk gjengir Korsvikfjorden i all sin prakt. Stille og sol. Dagen våkner. Jeg håper den vil fortsette . Å være så fin. Å gi av sin stillhet og av sitt lys. Jeg liker ro og lys. Vannscooterene har gått i hi for vinteren og igjen kan hegren sitte foran sjøbua og nyte utsikten. Etter en særdeles våt gårsdag ser det ut som vi kan tørke både tøy og tanker i dag.

Ha en fin og stille dag.

Sommerminner jeg skulle vært forruten

Snegle i skogen og snegle i skoen. To helt forskjellige opplevelser. Gudd. Følelsen av litt travelhet i kroppen. Rekker jeg bussen? Jeg haster og ser på klokka. Jeg bruker sånn ca 7 minutter opp til busstoppet om jeg går fort. Jeg har 8 minutter på meg i det jeg åpner hytte døra og smetter i skoen som har stått på utsiden over natta. Det er jo sommer og det er jo varmt. Jeg er sokkeløs i det tærne kjøres inn i skoåpningen.

Og da! Uante og overraskende ekle jysinger går fra området rundt stortåa på høyre fot og opp gjennom ryggraden og inn i lillehjernen. For innerst i skoen hadde en sleip tigersnegle funnet roen i løpet av natta. Og i og med at jeg hadde det travelt kjørte jeg min bare fot inn i skoen og nesten gjennom snegla.

Jeg rykka foten ut igjen før skjelvinga i kroppen hadde lagt seg. Tåa innsmurt i sneglestoff. Sleipt og slimete og kaldt. Det er ikke mye jeg synes er ekkelt. Men dette var det.

Jeg rakk ikke bussen. For det å vaske av seg sneglesaft er ikke gjort i en fei.

Skoene står nå inne over natta.

Det enkle er ofte det beste. Er det så vann-skelig.

Eller er det det? I en kompleks verden med sammenhenger helt utenfor vår rekkevidde kan det være lett å miste motet og trekke enkle og forhastede konklusjoner. Allikevel er ofte den enkle første tanken ganske så god. Intuisjon og erfaring setter svar på saker og ting. Jeg er stort sett ydmyk over menneskers kunnskap. Jeg fasineres av flinke folk. Og jeg fasineres av hva enkelte mennesker bruker all sin tid og kraft på. Det er en deilig ulikhet blant oss. Et fantastisk mangfold vi må ta vare på og respektere. Og av og til kommer det enkle løsninger på store problemer. Fantastisk. Hvorfor har ikke noen tenkt på det før? tenker jeg og smiler. I jobben min møter jeg folk som brenner for mange ulike mål og meninger. Mennesker med gode løsninger på det de holder på med.

Det gjør dagen min god. Og selv om min løsning på vannmangel her i sør er ganske god, er den lite gjennomtenkt.

Iskrem til kaffen med smak av and? Overrask gjestene dine.

Alltid godt med dessert. Kremen av kremen. Is. Iskrem med smak av Lever. Iskrem med smak av elg. Iskrem i bokser fra Hugo & Celine. Vel, gjestene dine bør være gode venner. svært gode venner om du skal komme unna med denne type practical joke. Ideen kom da jeg ventet oppe hos dyrlegen. Katten var sjuk. Like overfor meg stod det en liten frysedisk med iskrem. “Det hadde vært godt med en venteis mens jeg venter”, tenkte jeg. Men den tanken holdt bare helt til jeg så ned i disken. Isboksene var fine og ved første øyekast fristende. Men så leste jeg. Disco Duck, Lickin Liver, Magic Moose. Is med smaken av and, lever eller elg. “Hmm, hvordan blir det med litt sjokoladesaus, et par mynteblad til pynt og litt jordbærstrøssel?”

Jeg mistet dessertlysten.

Og hva er ideen med iskrem til hund, og katt?

Når datoen viser 10 august i nord er det 12 august her i sør.

Grattis og takk. En dag hadde vi fire nieser på hytta samtidig. 3 var analoge og den 4. digital på facetime fra Maryland. Vi er privilegerte vi to på Valsvikodden. 3 søstre kom sydover fra nordover for å være litt hos onkel og tante. Ragnhild skinte hos oss i nesten 3 uker. Godt med god familie. Så kom Oda. Hun feiret sin 25 årsdag på brygga. Og så kom Ingeborg (aka Turid) som ble 18 på brygga noen dager før hun ble 18. Mora liker sikkert ikke at hun ble servert boblevann. Men slik er det med tidssoner. Når datoen viser 10 august i nord er det 12 august her i sør. Jetlag er en vanlig ting for oss her nede. Gratulerer alle sammen og takk for besøket. Vi sitter og smiler ennå.

Med storesøster på facetime fra Maryland.

Salling Rooftop Garden. WOW!

Om du skal til Århus har jeg et tips. Besøk Aros og besøk et kjøpesenter. Gå inn hoveddøren på Salling. Overse all sminken og parfymen og ta rulletrappen opp til neste etasje hvor du overser klær for kvinner og personlige shoppere. Velg heller rulletrappen opp til nese etasje hvor du elegant svinger rundt søylen i marmor og fortsetter din ferd i rulletrappen opp til 4. etasje hvor interiøravdelingen venter. Også her står du i mot shoppingnervene og velger rulletrappen opp til 5. etasje.

Det er her du får en slik epiphany, en åpenbaring. Salling Roofgarden er ikke som andre hager og parker. Den er en deilig oase på toppen av kjøpesenteret. Her finner du restaurant, vinbar, ølbar. Solstoler, utsiktspunkter og til og med en konsertscene. Du kan vandre og finne din egen stille krok, eller du kan myldre og mingle der mennesker samles. Der finnes designerroser og kunstinstallasjoner.

Jeg har mange ganger gått nede i gågaten og sett opp på dette glassgulvet som stikker ut fra Sallings øverste etasje, men aldri giddet å gå opp. Ikke før sist lørdag. Maya måtte bruke toalettet. Og toalettet lå i fjerde etasje. Da var det jo bare en etasje til opp til denne glassverandaen så jeg tenkte vi kunne stikke opp og se.

Og WoW.

Ja. WoW.

Allsang på grensen til vanvidd

Det er deilig å være norsk i Danmark. Og kanskje ekstra deilig på en festival som nesten ingen andre nordmenn vet om. Smukfest. Danmarks nest største festival. Med ca. 50000 smukke dansker innenfor er det sikret god stemning. Og her stod vi; Paul, Anette, Andrew, Gabriella, Maya og meg omkranset av lykkelige dansker som er klare for fest. Er det en ting danskene kan er det allsang. Gudd. Vi stod der ved Bøgescenene i Bøgeskogen i Skanderborg. Omtrent midt i publikum. Midt i ca 40000 dansker. På scenen kom Thomas Helming. Kongen av funk og soul i Danmark. Han har gitt ut 16. album og holdt på siden 1984. Jeg hadde nesten ikke hørt om han. Men det kan ikke sies om de danske venner som omkranset oss på alle sider. I det denne karen begynte sin sang fra scenen begynte også mist 38750 av de rundt oss å synge. Etter hvert også danse. Vi danset med og nynnet så høyt vi kunne siden vi ikke kunne teksten. Det var vildt, som en danske ville sagt. Jublende lykke spredde seg fra scenen og opp til oss og til slutten av publikum langt bak oss. Et gjennomstrømmende kor runget i bøkeskogen denne kvelden.

En opplevelse av de sjeldne. Takk nabofolk, og takk Smukfest.

Les mer om Thomas Helmig her og her er litt mer fra festivalen

Ikke alltid hurtigste vei til Danmark.

Fjord FSTR. FASTER, FRESHER. Vi skulle til Danmark og Smukfest i Århus. Årlig tur med ferje og tog til fest. Man medbringer slett ingen bil til denne festival da drivstoffet vi inntok er forbudt også på den danske landevei. I år valgte vi Fjord Line sin raske katamaran. Raskt over til Hirtshals og rett på toget til Århus slik vi har gjort de årene vi brukte Superspeed. 1 time fra Fjord FSTR ankommer Hirtshals til toget skal gå burde holde,- tenkte vi.

Men så ble FSTR utsatt en time. Shit. Togbillett ble omgjort i siste liten. Danske Statsbaner har fine rutiner for slikt. Vi utsatt togtiden med en time siden skipet skulle gå en time senere. Det burde holde, tenkte vi. Overfarten var fin, båten var fin, servicen var god, farten var det så som så med. I stedet for 2 timer og 15 minutt tok det 3 timer. Ikke så mye FSTR. Vi hoppet i land på kaia. Den ensomme kaia. I ingenmannsland, langt vekk fra Hirtshals. Men der på kaia stod en buss med lappen Hirtshals Sentrum. Jippi!!!, tenkte vi, og hoppet på. Bussen kjørte. Men ikke til Hirtshals. Men til den andre Fjord Line terminalen hvor båten ikke lå. Vi spurte bussjåføren om når vi kom til Hirtshals. “En halv time, til 45 minutter svarte han.” Gudd, tenkte vi, hoppet av og tok en drosje til togstasjonen hvor vi ikke rakk toget. Så Fjord FSTR ble til Fjord SLWR for oss som ikke hadde bil og ville inn til Hirtshals. Heldigvis går toget ofte, så vi rakk det neste toget som vi ikke hadde billett til.

Samme skjedde når vi skulle hjem. Utsatt først en time. Så, mens vi satt i drosja på vei til ferjeterminalen i ingenmannsland fikk vi beskjed om 45 min. utsettelse til. Og den som noen gang har sett en glattcelle kan forstille seg hvordan terminalen til Fjord SLWR ser ut. Noen få harde plaststoler og hardt gulv. Ingenting mer. Folk lå strødd på gulvene. Og igjen; 2 timer og 15 minutter ble til 3 timer.

Heldigvis skulle vi ikke rekke noe tog.

May the vors be with you og hva er det med bananer til rægane.

Stas i bua på Valsvikodden. De satt der, kona og broren og to nieser fra nord. De vorsa! De lo og mimra og drakk og hoia. Den ene ble 25 år i forgårs og dagen ble feiret i går på brygga. Men før de ærverdige gjestene arriverte stod Maya for servering av brusende bobler i sjøbua. Vorspielet var i gang. Alt var ordnet. Rægane lå i bollane. Sitronen var kutta og majones, koriander, salat, aioli og bananer????? stod klart. Skjønner fortsatt ikke helt det der med reker og bananer, men bursdagsbarnet insisterte. Hun pleid å ha bananer til rægane. Et nytt bekjentskap for en gammel søring. Det ble en fin dag og fin kveld med fine folk. En ubuden liten grønn gjest stakk og innom selskapelighetene og hvilte sine lange smekre ben i panna på Sa.

Gratulerer Oda.

De holder ut. Hvor lenge kan egentlig et opphørssalg vare?

Jeg tar bussen hjem fra Henrik Wergelandsgate. Like ovenfor bussholdeplassen ligger en butikk som sliter og skal slutte. De skal opphøre. End of story. Finito. Slutt. Ikke mere. Det er trist når butikker kaster inn årene. Det underlige med denne butikken er at årene går. Uten at jeg helt har tatt tiden så mener jeg at denne butikken har hatt opphørssalg i over et år. Det må vel muligens være opphørssalgrekord.

Jeg undrer om de sliter de som eier denne butikken. De vil opphøre. Men de klarer det ikke helt. Stadig kommer det inn varer de må bli kvitt. Sko og sokker og turgøytøy som før kostet mer enn nå.

Kanskje de ikke lykkes med opphøret. De må muligens fortsette med å opphøre.