Sammen med gavene kommer omtankene

kniven, duken, speilet

En samekniv fra sørlandet, en hvit duk og et firkanta speil. 3 utvalgte presanger. 3 av mange. Jeg fikk også kroppsvask som også kan brukes på fly. Jeg fikk tur-grill. Jeg fikk penger og mer. Gavene til jul er mange og fine. Og sammen med gavene kommer tankene. Og selv om gavene er fine, er det sant det at det er tankene som teller. Der ligger ekthet og varme. Om den er kjøpt eller laget er omtanken som man pakker ut sammen med gaven god å samle på. Den legger seg i hjernebarken en sted og sprer glede og varme i hele kroppen. Vi fikk og noen par sko og litt mat som ikke ble levert til oss men til noen i Kenya som trenger sko og mat. Det er og en god omtanke. Men vi fikk en kniv og en duk og et speil. Og sammen med de gavene fikk vi den tiden Lee har brukt på kniven og slira. Den tiden Isabella har brukt på å sy duken. Den tiden Elise har brukt på å lage speilet. Den tiden varmer. Det er på en måte vår tid selv om vi ikke var der. Takk alle sammen. Både gavene og omtankene blir tatt godt vare på.

26179811_2056194317985385_1692361434_o

 

 

BunnyBunny. En film fra Lucas Studios

Denne filmen anbefales for familie og venner. Og alle de vi ikke kjenner. Kanskje ikke de minste da den inneholder voldsom spising og en promp. Produksjonen foregikk på gjesterommet. Rekvisittene kom stort sett fra kjøleskapet. Premieren var på badet.  Litt fra en vase i ganga. Hele teamet var i gang i morgentimene i dag. På settet var hele crewet samlet. Lucas og Bestefar. Foran oss stod skuespillerne klare. De hadde lest manus og visste hvordan handlingen var og hva som ventet dem. Tre elefanter. En agurk. En paprika. To tranebær. Og en fryktelig søt kanin. Vi hadde ikke råd til stunt-doubles. Vi hadde heller ikke råd til special effects og 3D manipulering. Paprikaen måtte faktisk spises. Trykk play og filmen kommer til en skjerm foran deg.

lucas_film_tommetanker

Julens magi og roen som aldri senker seg.

 

lucas_juleshow2_tommetanker

Det glitrer i dag. Det glimrer i dag. Netthinner skinner. I øyne til barn over hele jorden. Og skinner barns øyne, skinner mødres øyne skinner fedres øyne skinner besteforeldres øyne. Det er den store kaoskosedagen i dag. Dagen da galskapen senker seg i de tusen hjem. I alle fall for oss som har tre barnebarn i umiddelbar nærhet. I dag er det deres dag. Vi andre skal bare trekke litt i trådene og hjelpe til med logistikken. Julen er anarkiets forunderlige tradisjonsbærer. Ting gjøres til punkt og prikke helt til alt blir helt vilt. Jeg skal sitte å se på og kjenne på. Kanskje splitte min personlighet en gang i løpet av kvelden å bli nisse, men ellers rolig.  Jeg skal se på skinnende lys og skinnende øyne og nyte roen som aldri senker seg. God Jul fra et hus med og uten kaos.

anarchy_bresing_xmas_chaos

 

 

 

Får tankene vekk fra jul.

ventetiden_tommetanker

Det sitter en 10 åring i sofaen bak meg og tvinger tankene vekk fra jul. Han vil ikke tenke på den. Selv om huset er spekka med hentydninger til julen. Han har ingen vonde minner fra jul. Aldri noe galt som har skjedd. Allikevel vil han ikke tenke på at det er julaften i morgen. Han liker jul. Han liker jul veldig godt. Han liker jul veldig, veldig, veldig, veldig godt. Derfor er denne dagen den lengste, og tyngste i året. Og 23. desember har akkurat begynt. Han sitter i sofaen bak meg og ser stille på TV. Han pleier ikke være stille. Jeg ser meg selv i han. For mange, mange år siden satt jeg og fikk tankene vekk fra jul. Lucky Luke og Asterix hjalp meg. De fikk de lange timene til å bli kortere. Den sitrende spenningen og gledesruset han i sofaen prøver å underkue er kraftig. Det klør i knehasene. Det kribler i milten. Det dirrer i øyehulen. Alt er bare spenning. Så det er en bragd det han fyren i sofaen bak meg akkurat nå utfører. Denne morgenen varer mye lenger enn vanlig. Han har jo rett, – solen har snudd og dagen i dag er litt lenger enn dagen i går. Men ikke så mye som han føler det. Og morgenen er lang. Faktisk tar den ikke slutt før dagen fortsetter. Han sitter og får tankene vekk fra jul.

Det er her mitt oppdrag starter. Jeg skal ngjøre mitt samfunns og familieansvar. Jeg skal speede opp tiden for en av dem julen er laget for.

Vi går ut.

God Jul Alle sammen.

utenfra_huset_tommtanker

B R O E N

 

Broen er i gang igjen. På TV. Sesong 2 eller no. Jeg har hatt en snikpremiere på en julespesial. En fin en. Broen føles ekte. Og er det for meg og oss som bor i Kristiansand. Den er til å ta og føle og vente på. En ny Varoddbro skal reises. “Kø fram til 2020” står det mellom linjene på skiltene. De ulemper dette byggearbeidet påfører oss er små. Det er bare litt ekstra tid. Broen blir fin en gang og køen blir borte. Broen er et fint bilde på samarbeid og et felles mål fra begge sider. Og jeg blir glad hver morgen når jeg sitter på bussen i kø over broen. I det grå vintermørket smiler jeg litt hver morgen.

Takk og God Jul til byggerne av broa.

Stranger Things

stanger_things_tommetankerNetflix leker med en parallell verden i serien Stranger Things. Jeg tror på energier og jeg tror nok på mer mellom himmel og jord enn de fleste andre. Kanskje fordi jeg er så mye ute. Jeg opplever av og til parallelle ting på mine turer i skogen. Av og til vet jeg ikke at jeg opplever dem en gang før etterpå. Og alkohol er ikke med i bildet en gang.  I hjemmets lyse hule kan jeg se på alle bildene jeg har tatt der ute. Studere dem. Og plutselig er det noe der. Noe jeg ikke så i øyeblikket.

Det er kult.

Sotåsen; Kortreist Topptur med rukla.

sotåsen2_tommetanker

Kanskje Kristiansands korteste fineste tur med dårligst parkering. 3 biler så er det fullt. Sotåsen i Randesund rager hele 84 moh. Det kvalifiserer muligens ikke som høydetrening men vi liker å tro det. Stedet har historie. Stedet er ikke lagt fra der vi bor. Stedet er kjempeflott. Utsikten varer helt til den stopper og står du på oppå den gamle stanga ser du ennå litt lenger. Det må være stille for at Sotåsen skal nytes og helst tidlig morgen eller sen kveld. Det er fri sikt nesten alle veier. Dette er solnedgangen og oppgangens rike  man ser ut på. Fra Ulvøysund til Vestergabet.  I dag gikk turen midt på dagen. For i dag var rukla med. Alle sammen; Isabella, Wanida, Lucas, Gunnar, Stian, Supansa, Semina, Tomm, Elise,  bikkja Mia og telefonen til Elise. Så vi var mange og mye. Bålet kom i gang og Sotåsen bar sitt navn godt mens vi var der. Vi bidro til et nytt lag sot der oppe. Og høydeopphold som skal være godt for lungene tok en annen vending mens svidd pølserøyk la seg som et teppe over den vesle toppen.  Kanskje et vindkast allikevel hadde vært velkomment. Tross røyklegginga av ytre Randesund hadde vi det topp. Til og med telefonen til Elise trivdes der oppe. Og det var godt å ha alle med på tur.

Alle var glade og ingen var sure.sotåsen_tommetanker

Der er slik vi kan like alle ture..

Takk for turen rukla.

sotåsen3_tommetanker

Historikk
Sodåsen og nabotoppen Dolsveden var i seilskutetida kjent som “Randesunds høysåter”, grunnet høydenes form sett fra sjøen. Begge er også gamle veter. På Sodåsen fantes det fra ca 1807 en stasjon for den optiske telegraf.
Sotåsen er en av flere svært like kystmeldehytter langs sørlandskysten, hvor blant andre Høgevarden og Årosveten også inngår. Sodåsen var tidlig på 1900-tallet en vakt- og signalstasjon tilknyttet Kristiansand festning, og byggingen av hytta i 1897 må sees i sammenheng med utbyggingen av festningen, og kystvaktsystemet som ble utbygget i forbindelse med den militære opprustningen før 1905. Forsvaret inngikk kontrakt med
lokalbefolkningen på stedet om vakthold i beredskapssituasjoner. Meldinger ble gitt med kurer/ordonans, etter hvert også med enkle radiosett og telefon.

Hytta på Sodåsen huset nøytralitetsvaktsoldater under 1. verdenskrig. Fra 1939 var det på ny nøytralitetsvakt her, og Sodåsen kunne 9.4.1940 melde det tyske angrepet på Kristiansand. Det tyske Luftwaffe hadde en liten vaktstyrke her 1943-1945. Denne var underlagt Kjevik som flyvarslingspost. Etter krigen var Sodåsen igjen i bruk som kystvaktstasjon.
Den 22. juni 1999 overtok Direktoratet for Naturforvaltning eierskapet for Sotåsen fra Forsvarets Bygningstjeneste. Videre ble det 22. november 1999 inngått en avtale mellom Fylkesmannen i Vest- Agder og Kristiansand kommune, hvor kommunen overtok disponerings- og forvaltningsansvaret for hytta.
Senere har Randesund Historielag hatt ansvar for drift og vedlikehold på vegne av Kristiansand kommune.

Kilde: regjeringen.no

En julepåminnelse.

sortering_1_tommetankerTil alle dere småfulle menn og kvinner i denne våte juletid. Ikke glem å mate dunkene i vinter. Gjør du en dunk lykkelig blir jeg glad. I tillegg til å henge rundt på verandaer og stolper tusler deg mange småfulle julenek rundt med flasker og bokser i hendene. Svaner og Sviner. Småfuller og Stupfuller og Meisefuller og Krøkkefuller har en tendens til å etterlate seg etterlatenskaper som ikke er noe greit å tråkke på eller sette seg på eller slikt. Men heldigvis har vårt sosilasosialistiske system tatt ett felles ansvar for alle småfullene. Det et satt opp noen store småfulletterlatenskapsholdere ikke langt fra der du bor. Disse glass og metallhungrige styggingene som står og henger uttafor butikker og sentre til alle døgnets tider gjør egentlig en god jobb. De kan ikke hente ting selv. Så la hjertet ditt seire og ta en tur bort til dem og stapp noe i kjeften på dem.

Så når du er ferdige med å fylle, – fyll dem.

 

Så du pippippen?

juleshow_tommetanker

Spørsmålet kom fra en 2 åring som så juleshowet i Kristiansand for første gang. For mens hennes storebror hadde juleavslutning på skolen ble jeg satt til å passe på hans to søsken. Ei lita og ei litt større. Hun store har sett juleshowet noen ganger før, men ville se det igjen. Hun lille var nybegynner. “Se pippippen bæsjefar!” sa hun og pekte på stråengelen som begynte å fly. “Det er ikke en pippipp . . ” begynte jeg og hennes storesøster. Men vi fortsatte ikke. Det var bedre å bare se. Både pippipper og engler er fine. Og sammen med mange hundre andre så vi juleshowet levere julestemning til barneøyne. Det var godt. Og vel hjemme fikk den minste fortalt sine foreldre om den skumle, men fine, pippippen.

funkling_tommetanker

Kontanter?

penger_tommetanker

Plutselig ble det lagt noen papirlapper og metallbiter foran meg på disken. “Hæ!” , sa jeg. “Vær så god”, sa hun, “der er det du skal ha tilbake”. Jeg hadde akkurat levert inn et tinnfat og en duk som min kjære hadde kjøpt i går. Jeg ukjøpte det i dag. Det passet ikke inn allikevel, ble jeg fortalt. Personlig kan jeg ikke se det hun ser når det kommer til interiør. Jeg er enkel slik. Det er hun som gjør det fint rundt oss. Men her var altså et tinnfat og en duk som ikke passet inn allikevel, og jeg ble sendt for å omgjøre handelen. Det gikk fint helt til hun bak disken altså la to blå papirlapper og noen runde metallbiter ned på flaten i mellom oss og sa; “Vær så god”. Det var noe kjent ved synet, men jeg sa allikevel; “HÆ!”. Hodet mitt lette febrilsk i arkivet for å finne ut hva det var jeg så. Alt ble saumfart. Det er jo ikke stor lagringskapasitet jeg er utstyrt med så søket gikk ganske kjapt. Og i en av de siste og eldste hjernecellene lå svaret. Det jeg stod å så på var analoge penger. Penger som kunne tas og føles på. Til og med luktes og smakes og brukes. Slike hadde jeg ikke sett på lenge, lenge, lenge. Vanligvis lyser mangelen av penger mot meg fra en skjerm eller det jeg faktisk har suges ut av et kort hos Meny og Kiwi. Kontanter er det lenge siden jeg selv har hatt. Men jeg har sett det. Jeg husker det nå. Det ligger noen få slike metalbiter i noen kopper i Markensgate. Koppene blir holdt fram av fattigfolk fra utlandet. De håper kanskje at noen skal legge flere slike metallstykker og lapper oppi koppene. Tror kanskje mine nymottatte kontanter skal havne der i bytte mot ei lue eller et skjerf. Hva ellers skulle jeg gjort med dem.