Svanesommer

svaner_7_tommetankerFor en drøy uke siden så jeg den ligge på eggene på andre siden av Korsvikfjorden. I dag kom de stolte foreldrene over til oss. De viste frem hva som hadde vært inni eggene. Fantastisk vakre små pipende skapninger. De er skjøre små dundotter som dupper i bølgene. De piper i kor med ungene i fuglekassa like ved. Det er heldigvis kveld så alle vannscootrene har lagt seg. Da er det trygt på sjøen. Det er fint i naturen nå. Ta godt vare på den alle sammen. For oss i Korsvikfjorden blir det nok en skikkelig svanesommer.

svaner_7_b_tommetanker

Når endene møtes!

ender_baneheia

Trø varsomt på holmer og skjær. Trø varsomt i busker og kratt. Langs vann og i skog. Det er nye liv på gang over alt i skjærgården og i skogen. Sommervarme og jublende sommerlyder fyller luften. På en holme like ved hytta har vi masse reder med egg. Måker, Tjeld, Ender og til og med en Svane ligger der å ruger. Det er nye små mirakler som skjer på holmen om vi lar dem være litt i fred. Så ta hensyn til alle de små nye livene. Vær forsiktig og nyt nye liv.

Det er så fint å se dem vokse opp.

andeegg_tommetanker

Denne anda trengte en styrkedrikk ser det ut til.

 

 

 

Jeg tenker kunst om kvelden

Uten navn-1Jeg liker at andre liker det jeg lager og at det figurene mine kan formidle blir sett. Jeg blir litt stolt av meg selv. Og jeg lurer på hvor uttrykket “Sleivspark” kommer fra? Selv har jeg blitt glad i sleiver de siste månedene. Jeg har tegnet og malt i hele mitt liv og jobben min forutsetter at jeg ser ting andre ikke ser. Ikke nødvendigvis alltid på en smart måte. Men i alle fall annerledes. Det jeg ser smiler jeg ofte av. Jeg har en venn som heter Ole og han ser ofte mye av det samme som meg. Av og til når vi møtes kan det være vi observerer noe. Vi knegger samtidig og ser på hverandre. Vi sier ingenting, men vi vet vi har sett likt. Assosiasjonsnerven er alltid på.

Huset vårt er nå tomt for kjøkkenredskaper av tre. Sleiver og spader og visper og pinner som før var bruksgjenstander og lå i skuffer og skap er ikke lenger sleiver og spader og visper og pinner. De er personligheter i kunstens verden.

Uten navn-2Jeg stod i vinter på mitt verksted kveld etter kveld og skapte disse figurene. Det ble mange etter hvert. Mange på veggen. En gjest vi hadde la merke til dem og ville kjøpe en.

“Selvfølgelig”, sa jeg. “Gøy at du liker dette litt rare.” Hun kjøpte den første, og siden har jeg solgt mange. Det synes jeg er moro. De henger på vegger i andres hjem. Gøy awt andre liker det jeg lager og at det figurene kan formidle blir sett. Hjemme har jeg Maya som ofte ser nyanser jeg ikke ser og gjør dem bedre. En liten finger som løftes. Et blikk som viker. Et blikk som ser. De små tingene gjør stor forskjell.

Om noen skal kaste ei gammel sleiv, så ikke gjør det. Gi den til meg.

https://kunstomm.wordpress.com/

 

Suleskarvegen

suleskard_kaldt_hode

Vi holdt hodet kaldt denne dagen. Selv i sommervarmen som jagde vekk vinterkulden. Det var shortsvær på høyfjellet denne siste dagen i mai hvor en drøm eller to ble oppfylt. Arild ringte for noen dager siden og sa at Suleskarvegen skulle åpnes og at han alltid hadde hatt lyst til å ta turen over dette eventyrlige snøkledde fjellet med den smale svingete vegen mens brøytekantene ennå var høyere enn bilen. “Jeg og”, svarte jeg.

suleskard_1_tommetankerSå vi dro. “Kjøre i tre timer bare for å se en brøytekant?”. Kona ristet på hodet. Men vi dro av sted. Det var shortsvær ved kysten men vi skulle tusen meter og litt til oppover til værs så vi hadde genser og bukse og lue og votter med i sekken. Dessverre til ingen nytte. Temperaturen steg i takt med brøytekantene. Det var bare vakkert. Og finere ble det. Hele Setesdalen om våren er verd turen. Det var mennesker som trivdes over alt. På strendene langs Byglandsfjorden og på stiene som tok dem til fjells. Smilende turister i eget land. Vi kom til Brokke og vi tok veien til himmels. Du skal følge den smale vei er det en som sier. Så skal du komme til himmelen. Vi gjorde det. Det var så hvitt og fint. Og mange med oss var der oppe. Alle koste seg og alle tok bilder. Det var en spektakulær tur denne dagen. Finere tror jeg ikke det kan bli. Ta turen.

En drøm ble oppfylt. https://suleskarvegen.no/

 

suleskard_arild_tommetanker

Åker Solutions?

åker_solutions_2_tommetanker

Oljebransjen sliter og er hardt presset om dagen. Igjen. Færre og færre kjøper produktene deres. Viruset har gjort oss landfaste og stedegne. Vi verken flyr eller cruiser. Vi sliter mens naturen smiler.  Flere av mine venner i olljebransjen står uten jobb og lyset i enden av tunellen er langt, langt borte. Nesten som olja,- helsvart. Men det finnes lyspunkt. Heldigvis. Når store konsern sliter er tiden inne for omstilling. Vri hjerncellene til det ytterste. Nye innovative markeder må utforskes og alle de kloke hodene må legges i bløt over natten. Nye impulser og nye ideer implementeres og kanskje nye spirer dukker opp. Svarte fingre kan nå bli grønne. Og det skal ikke alltid så mye til. Bare en liten ring over A-en og det åpner seg opp en helt ny øko-verden for en teknologisk bedrift som Aker. Fra å hente opp omdannede planterester som har ligget under havbunnen i millioner av år kan de nå starte utvikling av det som skal bli til olje om noen millioner år. Åker Solutions er en god ide. Bruk all brilliansen til dyktige ingeniører og start den grønne omstillingen. Kanskje jeg nå har sådd et frø til noe annet enn koriander, bladpersille, purre og salat?

åker_solutions_3_tommetanker

Terrassekonsert på Søm

utekonsert_lucasI fra Knarrevikveien lød det fine toner da en 12 åring holdt en uanmeldt nabokonsert. Rett fra hagen. En pop-up pianostund på terrassen gjorde en fin dag ennå litt finere. Dessverre er mine evner som fotograf ikke like store som barnebarnets evner ved tangentene. Allikevel verdt å se på.

Det er også mye fint som har skjedd i disse rare tidene. Det er rart men jeg har opplevd større nærhet og tilstedeværelse hos mange, selv om vi skal holde avstand. Det er mange som deler mer av sine talenter og mange som gjør mye for å glede andre. Det er fint. Får håpe vi fortsetter med det.

 

Anton

anton_tommetanker

På Kristi Himmelfartsdag kom Anton. Mens herren fauk til himmels kom Anton inn døra hos oss. Med på lasset hadde han sine foreldre. Anton blir tre år i August og har så langt i livet lært seg ganske mange ord og triks som kan hjelpe han gjennom hverdagen. Som treåring er en fullstendig klar over at en er i en overgangsalder mellom baby og barn. En begynner å skjønne betydningen av og fordelene ved; manipulering. Og mens foreldre nusser og koser blir kløktige planer klekket ut i hodet på den lille.  Og nå, denne langhelga, var han hos oss. Hele helga. Men misforstå meg rett. En snart tre år gammel gutts evne til å analysere sine omgivelser er fascinerende. Det er moro å se han se opp på sin nye “storebror” (vårt barnebarn som også overnatter hos oss denne helga). Det er 9 år og en meter i forskjell på dem. Allikevel er det denne gutten Anton hekter seg fast på.

Skyggen Anton ville til og med bli med meg og sin nye “storebror” til butikken på lørdag morgen.” Anton går velllllllllllllldig seint”, fortalte hans mor oss. Men siden Lucas ble med ville snart tre gamle Anton bli med. Og jeg tenkte at vi kunne ta han på skuldrene når han ble trøtt. Men Anton så med tilbedende øyne opp på sin helt og traska i vei. Han gikk stødig ved Lucas sin side hele veien ned og hele veien opp. Ikke bak, ikke foran, kun ved siden. Det var tydelig at dette nye vennskapet var noe han var stolt av. Han fikk bevist for seg selv og oss at hans mor tok feil. Han kunne gå sammen med oss opp og ned til butikken.

Det er fint å se når et menneske tar form. Hans evne til å logisk tenking blir bedre og viere.

Det var vel kun i stillhet foran godterihyllen på meny at han ikke tenkte logisk.

“Hva vil du ha?” spurte Lucas. “Alt”, svarte han.

Er jeg en brunsnegle?

ande_rledes_tommetankerKommunikasjon på et lavt, lavt nivå. Jeg har muligens møtt en ny sjelevenn. Som liten leste jeg Donald Duck. Den lettlurte tøffe anda i Andeby. Han var kanskje ikke den smarteste, men han var alltid optimistisk og kunne diverse saker og ting. Han var av og til tesnakkanes.

Nå har jeg møtt ender i den virkelige verdenen. Virkelige fjærkledde ender. Sønnen min har investert i to ender. De vralter rundt i hagen hans og napper i alt de ser. De ble anskaffet for å rense plenen og tilliggende områder for brunsnegler. Den oppgaven mestrer de til fulle. Brunsneglene forsvinner og det er igjen mulig å løpe barbeint i gresset uten å få en knust brunsnegle presset opp mellom tærne.

Jeg satt meg ned på plenen for å se om ender kan koses med, kløs og klappes. Med tomme øyne kom de bort og kikket på meg. Målte meg opp og ned. Koselig tenkte jeg. Men så begynte de å nappe og bite. De hakket på skoene, på buksa, på hendene og over alt hvor de kom til. De lot seg ikke affisere av mine forsøk på å klappe og klø dem bak øret. De fortsatte med sin biting og napping helt til jeg gikk vekk.

Enkle hoder til enkle oppgaver.

Akkurat som meg.

Gratulerer med dagen

javielsker_flaggspett_tommetankerGratulerer med nasjonaldagen vår. Alle sammen. Denne dagen vil jeg huske. Jeg vil huske den lenge. Og jeg vil huske den godt. Og vi vil huske den sammen. Jeg løp opp til veien i dag sammen med et barnebarn og så på biltoget som kom. Langs veien stod vi. Sammen med andre. Men med god avstand. Vi stod å gledet oss over alle de glade menneskene i de glade bilene sammen med alle våre glade naboer. Jeg vil huske dette 17. mai toget lenge. Jeg er glad i Norge i dag. Alt vi har og alt vi kan. Flaggstengene bugner og til om med Google flagger for Norge i dag.

Vel hjemme pyntet vi opp fuglemateren vår med flagg. Kanskje ikke det lureste for det tok en stund før småfuglene igjen turte å nærme seg de fristende meisebollene. Men de kom til slutt. Og så kom det en til. En som akkurat i dag hører til; Flaggspetten. Den måtte jo bare komme når flagget var hengt opp. Nasjonalfølelsen og gleden over å bo i et godt land bruset i meg.

Vi har et godt demokrati. Fantastisk natur. Og gode medmennesker. Vi er heldige.

Og så har jeg en flaggspett under flagget.

Ha en eventyrlig fin dag alle sammen

.

 

Lappeteknikk i Dronningens

vannglass_tommetanker

SNEKKERPOLITUR, SYMASKINOLJE, LUFTLAKK OG VANNGLASS? Det lå en jernvare- og malerforretning i Dronningensgate i Kristiansand. Edvard Hansen grunnla i 1892 Edv. Hansens som siden ble Edv. Hansens Eftf. Og jeg tror de etterfølger hverandre den dag i dag hos Hansen og Co. Men det var etter forretningen i Dronningensgate jeg fant noen tidsvitnelapper i huset etter mine foreldre. Min far var arbeidsom og flink med treverk og besøkte ofte denne forretningen for tips og råd og smarte produkter. I min fras lille verksted lå denne bunken med lapper. Hvorfor de er spart på vet jeg ikke. Men det vitner om et for meg underlig varelager der nede i Dronningensgate.

luftlak_tommetanker

Luftlakk? Er det til å lakkere luftslott? Og Snekkerpolitur? Datidens Foundation for jålete snekkere? Og VANNGLASS som skal blandes med ni deler vann. Er det for lettlurte turgåere. Et slags tørrvann som blir til vann dersom du rører det ut i vann? Rå Malerolje og Kokt Malerolje?Kan jeg få den stekt?

snekkerpolitur_tommetanker

Mye jeg ikke kan skjønner jeg så jeg spurte tante Google.

Luftlakk = – malerhåndverk – værbestandig lakkmaling, til bruk utendørs, i friluft
Snekkerpolitur= snekkerfag – politur blandet av sprit og skjell-lakk, brukt på trematerialer
Vannglass= kjemi – vannklar, tyktflytende natrium- eller kaliumsilikatløsning brukt til bl.a. preservering av egg og til (brannhemmende) impregnering, som lim og bindemiddel i maling og i ildfast kitt  | jf. silikatmaling, vannglasslim, vannglasskitt

 

Så lærte jeg litt i dag og.

lapper_edv_hansen_tommetanker