Strømpriser, brennverdi og peiskos

Peiskosen får bli foran TV’n i år. Nå er prisen for ved like dyr som prisen på strøm. Kanskje vi skulle fyre med diesel. Akkurat nå er det billigere å kjøre rundt med min dieselbil enn mange av de fine El-bilene. Strøm er dyrt, ved er dyrt, diesel er dyrt. Det er et enkelt og godt svar til det å spare energi. Kle deg i ull. Eller om du har du tilgang til skau er det billig med ved. Har du kun tilgang til bensinstasjon-ved er det dyrt. Bensinstasjoner er bra til mye, men ikke til ved, om det da ikke er Barlind-ved de selger. Barlind er den beste veden av alle. Barlind vokser seint og blir kompakt. Eldste Barlind i verden finner du forresten i Skottland. Der står det et som er mer enn 2000 år gammelt. Det brenner altså også sakte. Og det er altså med ved som det er med brennevin. Ulike typer gir ulik effekt. Hver art har sin egen brennverdi. Noe brenner seint og noe brenner fort. Betaler du f.eks masse mer for Bjørk enn for Furu er du lurt, ikke lur. Som varmegiver er Bjørka bare 10 % bedre. Prisen derimot er ofte mer en 10 % over furua. Bjørka ser bedre ut i vedkurven så det er vel utseende en betaler for. Akkurat som moteklær, biler og alt annet, du betaler for utseendet og ikke for nytten.

Etter å ha sjekket brennverdi faktoren har jeg nå saumfart de sørlandske skoger og saget ned det som er av Kristtorn og Barlind. Varmt skal det bli. Eller kanskje ikke. Barlind er en truet art og skal heller ha klemmer i skogen enn øks i leggen.

Og før en fyrer opp for mye er det lurt å tenke på at ved forurenser ganske mye.

Brennverdien i ved varierer med treslagenes egenvekt og fuktighet. Når ved tørkes i friluft, får den som regel en fuktighetsprosent av totalvekt som kan variere mellom 14 % og 20 %.

TRESLAGENES EGENVEKT OG ENERGIINNHOLD

 Egenvekt kg/kbm Antall kWh pr kubikkmeter virke
 Basisegenvekt ved 17 % fuktighet av totalvekt
Kristtorn675 3496
Barlind600 3107
Bøk570 2952
Ask550 2848
Eik550 2848
Alm540 2796
Rogn540 2796
Lerk540 2796
Lønn530 2745
Hassel510 2641
Bjørk500 2589
Hegg490 2538
Furu440 2279
Svartor440 2279
Lind430 2227
Selje430 2227
Osp400 2071
Gran380 1968
Gråor360 1864
I denne tabellen er ikke strømprisen riktig. Den må opp, opp, opp.

Jul med hund

God Jul til alle i hele verden ønskes fra oss på Strømme. Vi på Strømme er glade for at vi har hverandre. Det ble en fin julemiddag hvor Rudolf dessverre stod på menyen. Godt for oss men dumt for nissen. De indre organer ble toppet med riskrem av utsøkt sort. Og storebror var Nisse for kvelden. Lillesøster tror ikke noe særlig på nissen men smilte stort allikevel da han banket på døren. Den samme lillesøster hadde lært seg alle versene på Musevisa utenat. Lucas spilte piano og vi andre sang med den stemmen vi har. Muligens ikke episk men en fin stund. Midt oppi denne flotte julestemningen hadde vi to små hunder hvor den ene ville drepe nissen men ble livredd når bobleplasten sprakk. For å holde dem rolig ble de klødd hull på. Det var Julekveld i går. Lucas fikk noe han kalte Musematte, jeg vil heller karakterisere det som duk. Jeg fikk en bok om Naturens Undre som jeg gleder meg til å lese. Maya fikk puslespill. Isabella fikk tegnebrett av den fine sorten. Gleder meg til å se hva hun får til der. Semina fikk nesten alt. Vi andre fikk resten. Jeg fikk forresten den største presangen av alle. Ikke helt planlagt, men dog. Jeg fikk ny clutch til jul.

God Romjul til alle.

En dose Jul

I en hverdag hvor antall doser har blitt et statussymbol hiver vi oss på med doser av et litt annet slag. Doser av Jul. Noe godt og varmt for hjerte og sjel. Og det er med en sørlendings stille jubel at jeg hver kveld sitter i containeren sammen med kollega Yalcin og ser alle de som stiller seg opp foran Domkirken i Kristiansand. Med forventning om noe fint. Med forventning om en god dose jul i kroppen. Litt høytidelig julestemning plassert inn i uvirkeligheten. Mange har kommet for både sin tredje og fjerde dose. For noen er det den første. Barn med store øyne sitter på skuldrene til fedre som smiler. Kjærestepar holder rundt hverandre. Mange velger å se showet gjennom mobiltelefonen. Det er vakre minutter og lyden og bildene som vises skaper ro og stillhet i hjertet.

Jeg er glad for å ha vært med på å skape dette.

Og trenger du flere doser viser vi showet hver dag frem til lille julaften. Søndag, Mandag og tirsdag kl. 17 og 20. Onsdag og torsdag kl. 17.00.

Kvadraturforeningen gjør alt dette mulig.

Se et opptak av showet her: https://fb.watch/9_K-apXcF1/

Håper ikke barna ser dette

Håper ikke barna ser dette. Snakk om nedtur. Alle illusjoner radbrekkes umiddelbart. For i sidesynet så jeg en rødkledd herre komme ut fra Kiwi med en snadderloff i handa. Han hoppet inn i en liten klump av en farkost og kjørte av sted. Det var da mine gamle øyne klarte å fokusere og rette blikket mot denne bittelille bilen. Og der stod det svart på hvitt. NISS1. Han har ikke en gang giddet å skrive ordet helt ut. Og i den lille bilen er det ikke plass til mange gaver. Rekkevidden er heller ikke allverdens så det blir lokallevering av julegaver i år. Illusjonen om nissen i sleden og ho-ho-ho og reinsdyr og bjelleklang forsvant sammen med den lille el-bilen.

Finnes det Pepperkaketerapeuter?

Etterdønningene er i ferd med å legge seg etter gårsdagens bakeriopplevelse. Bakeriet var lokalt, det vil si hjemme. Og konditorlærlingene besto av to små englete barnebarn, – trodde jeg. Jeg hadde kjøpt inn et ferdighus + ferdig pepperkakedeig. “For å unngå søl” som jeg så feilaktig tenkte. Remedier som seigmenn , skumdotter, bomull, og masse klissklass på tube var lagt ut over bordet. Og så startet de prosessen med å utbygge sin egen pepperkakeverden. Jeg så for meg vakre tyskinspirerte slott og en snødekt iglo med kosete seigmenn rundt et lite vakkert bål av saltstenger. Alt overdrysset med et tynt lag av frydefull melis. Her skulle men kunne drømme seg vekk inn i deres vakre pepperkake verden. At det endte opp med pepperkakemareritt var jeg ikke forberedt på. Jeg stod litt på avstand mens de jobbet. Det ble ikke noen iglo så jeg. I stedet laget de mange snømenn og damer av marshmallow. Litt senere så jeg at alle var av typen avskyelige. Søte med skumle.

Og da deres verden var skapt snek bekymringsmeldingene sig inn i mitt hode. For her var det lagt ned mange timer og stor innsats i en skumlete verden. Seigmenn lå skadet og avskyelige snømenn stirret opp på meg. Innimellom var det vakre detaljer og giftige sopper. Samtidig var det en vakker stillhet over det hele.

Underlig fint.

Akkurat som dem.

Et tøft liv. Tur til Ingershelleren og Bukksteinen

På Hellemyr finner du Ingershelleren. Her bodde Inger Christensdatter og sønnen Christian Knutsen i mange år. Helleren er seks meter lang og ca 2 meter bred. Den ene enden var en gang tettet med en torv-mur mens andre åpningen hadde en gang en dør. Tror neppe de var varsom for trekk de to som bodde der. På jordet utenfor hadde de frukttrær og kjøkkenhage. Det er rart å stå der med hodelykt og tenke på disse to som levde her. Et hardt liv. Tenk å bo under den steinen mens vinteren knirket utenfor. Inger døde av kreft i 1891 mens sønnen ble boende lenger. Han ble kalt Christian Skaumann. I 1904 flyttet han på gamlehjemmet , 56 år gammel. De neste ti årene bodde han på gamlehjemmet om vinteren og på helleren om sommeren. Han døde i mars 1919. Det er en fortid som ikke er så veldig langt vekk.

Ingershelleren ligger like ved Hellemyr Kirke. For mine turkamerater og meg var dette kun litt krydder helt i starten av turen. Vi lever jo tross alt i den opplyste tidsalder, så selv om mørket hadde senket seg så fikk vi det kjapt feid vekk. Med 17 000 friske lumens fordelt på kloke hoder fulgte vi Øistein inn i det som en gang var mørket. Det ble en god tur. Sånn ca 8 km. Halvveis gikk vi opp på Bukksteinen som har det jeg kaller Eiendomsmeglerutsikt. For fra der vi stod hadde vi havutsikt. Og havutsikt er fint og høres flott ut når det leses. Eneste minus med denne havutsikten var at det var en massiv industriområde-utsikt mellom oss og havutsikten. Men slikt skal man jo helst ikke informere om ved tur-start. Fordelen for oss var jo at vi gikk i mørket. Utsikten til Mjåvann industriområde er best om natten.

Turen tar jeg gjerne igjen i litt lysere timer. Den var variert. Opp og ned. Hit og dit.

Takk for turen igjen. Ville ikke vært den foruten.

Noe for Karate Kid og oss andre

Snø og regn. Frost og slaps. Underlaget kan gi noen og en hver en utfordring i disse dager. Men for å unngå iføringen av gummistrikk med brodder har jeg gått til innkjøp av noe jeg fant på helsekosten av alle steder. Det håper jeg skal være gunstig når det er glatt. Det er fint når du endelig finner noe som fremkaller og forsterker evner som trengs. Dette produktet bør begrense mine rykk og napp i det jeg beveger meg over is-svuler og andre sleipe saker.

Verdt et forsøk.

Raus

Folkehelsa er god i Norge. Og selv om folkehelsa nå kun består av Coronanyheter er folkehelsa så mye mye mer. Vi er et friskt folk. Ganske i alle fall. Vi har tilgang på et utmerket helsevesen. Vi har tilgang på alt. Vi er verdens rikeste land. Allikevel leser jeg i dag at det er over 3052 barn som lever i det vi betegner som fattigdom. Bare i min by. I Kristiansand. Er ikke det dårlig folkehelse. Å leve med for lite. Det er barn med håp og ønsker og drømmer, med foreldre som har ønsker håp og drømmer. Allikevel kan de gå sultne. De kan la være å bli med i fellesskapet fordi de føler seg utenfor. De kan sitte å fryse i en leilighet for å spare strøm. De føler seg fattige og foreldrene vet de er fattige. Det finnes mange grunner til at mange har dårlig råd. Det finnes mange grunner til at de fleste av oss har god råd. Det finnes få grunner til at vi ikke skal dele av vår overflod.

Vi har råd til å dele. Vær raus i år. Vær raus til jul. Men kanskje til noen fler enn de du pleier å være raus til.

Det er mange som forsøker å hjelpe de som sliter. Gi til dem.

Vær raus.

En god manns tanker

“Vi er smarte nok men bruker ikke fornuften. Et rikt liv har ingen ting med velstand å gjøre. Vi må bøye oss ned til jorden litt oftere. ” Kloke ord fra Arne Næss. Han selv finnes ikke lenger, men hans tanker og tekster gjør det. En filosof med stor tro på menneskers iboende godhet og kjent for sitt forhold til naturen. Intervjuet her er absolutt verdt å lese. Det er noen år gammelt men les det nøye og bøy deg ned.

Gå grønt med Odas Grønnsaksgryte

Denne deilige grønnsaksgryta gjør det lett å gå grønt. Vår generasjons inngrodde tanke om at kjøtt er tøft får seg en på tryne av Odas Grønnsaksgryte. Og Oda velger ofte grønt. Hun besøker sine gamle sørlandske slektninger av og til og en gang disket hun opp med denne gryta. Siden har den blitt fast på menyen vår. Den er så enkel å tilberede at en tocella kar som meg kan utføre jobben. Her brukes gode ferske råvarer og litt krydder med sting. Ønsker du ennå litt mer rikholdig smak så velg økologiske grønnsaker. De smaker ofte litt kraftigere enn sine vaksinerte søsken. Dog er de mye dyrere så det får være opp til budsjettet. Uansett ingen kostbare ingredienser. Og vannet begynner akkurat nå å samle seg i munnen bare jeg tenker på den. Det er et godt tegn.

Og synes du grønt er skjønt så kjør på og kutt og stek og kok og fres. Oppskriften under er for to posjoner. Kjør på med mer squash, sopp og løk for å øke mengden. Kikerter og sorte bønner kan og legges oppi. Nammenam.

Og forresten,- Takk Oda.