Kirkejusteringer

De høyere makter jobber om dagen med båndbredden til oss jordlige beboere. Det er ikke alltid budskapet når buskapen på den måten det er tiltenkt. Omrokkeringer i klokketårnet vil vise om døren fortsatt er høy og porten like vid. Kanskje det er 5G som rigges opp på tuppen av spiret. Hvem vet? For om en først skal be til dem der oppe er det lurt at meldingen kommer hurtig frem.

Fra jord er du kommet . . . .

Til hvilken jord du skal gå er et litt mer nyansert spørsmål. Hagesentrende har jord for det meste. Roser, orkideer, middelhavsjord, torvmetta og torvfri. Jord med og uten leca. Kaktusjord og hortensiajord. Rododendronjord og premiumjord og plantejord og økologisk jord. Med priser pr. liter som stiger i takt med lengden på navnet.

Nå også vegansk jord. Det er mye vi ikke vet at vi trenger før vi ser det, eller kanskje vi blir litt mer sikre på at dette trenger vi ikke i det vi ser det. Litt usikker på hva den skal brukes til, men neppe til å dyrke hestehov. Det er jo en mulighet at markedet muligens ikke har behov for vegansk jord til 99 kroner for 8 liter siden det nå selges ut til halv pris.

Familiens ønske er lov.

Når familien i form av kone, tre barnebarn og en ekstrastemme peker i den retningen er det avgjort. Det hjelper lite hvor mye diplomati og løfter og trusler og bønner jeg kommer med. De har talt. De drar meg med. “Du må bli med”, sier de, “du skal jo betale!” Jeg har tapt, som så ofte før når de sultne rottene rotter seg sammen.

Det ble McDonalds.

Heldigvis slo ordtaket; “Aldri så galt at det ikke er godt for noe”, til. For etter et måltid bestående av papp fikk jeg et fint bilde av en vanligvis hyggelig og fin gjeng.

Under sperregrensa

Valgets kvaler er over. Skal, skal ikke. Kald, kald ikke. De valgte er valgt. Jeg synes det var et godt valg og har troa på Norge fremover. Det jeg ikke har like stor tro på er hyttelivet. For første gang krøp temperaturen under sperregrensa. I dag morges var det under 10 grader ute. Det er da vi finner ut at vi må hjem. Hjem til husets lune sofa og varme i gulvet. Men det er kanskje på tide. Vi har nytt hver dag vi har vært på Valsvikodden. Nesten 3 måneders sommerferie med bølgeskvulp som innsovningsmiddel. Så valgdagen endte med et valgresultat under sperregrensa. Nye rutiner og lover og gjøremåter må innføres på nytt. Dusje i varmtvann er et av de mer positive resultatene av hjemflytting. Tapet av utsikten er av de negative.

Men vi sees til neste sommer.

Er sommeren på hell

Kan noen fortelle sommeren at den er på overtid. Jeg blir sinnsforvirret av slikt. Av gammel vane tar jeg på meg longs og raggsokker før jeg etter noen minutter bader i svette og finner frem shortsen igjen. Det blomstrer i hagen og kveldene maler som en kosete katt. Vi er ennå på hytta og har ikke lyst til å flytte hjem. Jeg tar oppvasken i det fri uten å kjenne stiv kuling og kaldt regn nedover nakken. Maya plukker tomater med sjøutsikt og fryder seg over agurken . . . .

Vi er avventende med å ringe familien i nord da jeg er redd for at skadefryden skal skinne gjennom. Badetemperaturen er fortsatt det dobbelte av hva det er de omgir seg med på land. Plenene våre må klippes hver uke mens deres har stått ufrisert siden mai.

Sommeren lever.

Birdiespotter

I går satt jeg langs Otra og så over 90 forsøk på å kaste en frisbee fra en TEE (plattform) og rett i en kurv. Det var Battle of Agder for diskgolfentusiastene. Ingen klarte det på ett kast Men, der som jeg bruker fire eller flere kast var det mange som klarte seg med to. Sikkert 20 stk. Jeg satt der og ble imponert over dyktigheten og teknikken til de som deltok. Konsentrasjon og killerinnstinkt over en lav sko. .Og alle aldre var med; ungiser og gamliser. Nervøs napping i bukseben, ermer og 17 ulike grep på disken vitner om full satsing.

Banen har 18 kurver med veldig ulik vanskelighetsgrad. Kurvene er merket med antall kast du skal klare det på. 3 kast eller 4 kast. Den som har færrest kast til slutt vinner. Hørte at den som vant i går kastet 6 kast mindre enn det som står angitt (6 under par). Rekorden min er 24 kast for mye (24 over par) . Det sier vel litt om hvor klein jeg er til å jeine brett. Allikevel synes jeg det er moro. , , , , , , for innimellom. Innimellom. Innimellom kommer det et godt kast. Et kast som havner der jeg vil det skal havne. Innimellom kommer det en birdie! Et godt kast som jeg kan overleve alle de dårlige kastene med.

I går så jeg hvordan det skal gjøres. De fleste klarte å få disken dit de ville den skulle gå. Noen jublet over å klare å treffe kurvet fra langt hold. Andre bannet for de de bare klarte det nesten.

Det finnes flotte frisbee baner på mange steder og mange fine folk som holder dem ved like.

http://kfgk.no/hva-er-frisbeegolf/

Karbonfangst

Vi kan alle gjøre vårt. Noen sier at vi ikke kan gjøre vårt før Kina gjør sitt. Men det tror jeg ikke på. Jeg tror både at jeg og kineserne kan gjøre sitt. Når jeg tar med en plastpose jeg finner i skogen eller fisker opp en isoporbit fra sjøen tror jeg at det nytter. Når jeg ser barnebarna plukke opp søppel på stranda vet jeg det nytter.Når jeg tar bussen i stedet for bilen tror jeg det blir mindre utslipp. Når jeg ser opp på himmelen og det er langt mellom flystripene tror jeg at det er til det gode. I alle fall til det penere. Jeg tror kortreist er bedre enn langreist. Jeg kaster aldri søppel i naturen og tror naturen respekterer meg fro det. Selv om jeg prøver vet jeg at jeg må bli bedre.

Jeg er født i Norge, ergo er jeg i utgangspunktet en overforbruker av rang. Kanskje kineserne sier at det nytter ikke hva de gjør – Norge må gjøre det først.

Armageddon

I går ringte jeg venner og takket for følget. Det er slutt nå. Alle mine vennskap er over. Ingen skal jeg se igjen. Jeg sa opp mitt abonnement på Netflix og har gitt alt jeg eier til noen som ikke trenger det. Mine broer er brent og mine albuer er svidd. Jeg gjorde meg klar på svaberget. Klar til å møte min skjebne og til å trekke mitt siste sukk. Lukke glemselens bok og aldri mer gå over bekken etter vann. Ei heller snuble i ei tue med et stort lass mens jeg møter meg selv i veggen. Det er over nå. Livet som jeg kjenner det. Tenkte jeg. Der ute var det til og med en seilbåt som seilte lukt inn i undergangen.

Først forsvinner Flekkerøya. Så forsvinner seilbåten. Så blir jeg slukt.

Slik satt jeg og fantaserte om denne fantastiske utsikten i går.

Er det rart jeg sliter.

Et øyeblikks “Hei”

Det er de små tingene som gleder. Jeg går ofte til jobb. I allefall halvveis. På min vandrende vei kommer det mennesker i mot. Gående og syklende. Jeg prøver å se på dem som kommer i møte. Og om de ser på meg så smiler jeg og kanskje et lite nikk. Det er de små smilene og nikkene jeg av og til får tilbake som gleder meg. Et bittelite møte. Et øyeblikks hei. Et ekte analogt smilefjes.

De fleste ser dessverre vekk, opp, bort, ut, inn eller ned. Akkurat som de ikke ser meg. Det er underlig, for jeg er jo der og jeg er både nyvasket og ikke så veldig stygg.

I dag gikk jeg forbi Strømme skole og ingen kom imot så jeg så ned. Og der var det. “Hei” stod det på asfalten. Hvem som har skrevet det vet jeg ikke men ordet klarte allikevel til å få meg til å smile og si hei tilbake.

Små øyeblikks “Hei” som gleder.

Hoppeslott

Dødsing er den nye sommerfolkesporten. I alle fall om det er gutt mellom 10 og 30 år. Pluss en og annen gamlis som meg.. Vi gjorde det vi og. Fra 7eren i Tretjønn eller ennå litt høyere i Gillsvann. Men denne gjengen har funnet et enormt klatrestativ inne i Korsvikfjorden hvor de kan utføre sinte stunts. Og de er tøffe. Det er ca 8 meter opp til der de hopper fra. Fin kveldsunderholdning for oss wannabes.