Pirke borti.

pirkeborti_tommetanker

Jeg skriver og skriver. Trener hodet, øyet og forstanden litt hver dag. Jeg skriver om det jeg tenker i mine tomme tanker, jeg skriver om det jeg ser med mitt tomme blikk og jeg skriver om det jeg opplever som den tomsingen jeg er. Og av og til er det to som leser det jeg skriver, av og til 1000, og en gang helt opp mot 20.000. Og jeg må være bevisst. De bokstavene som danner de ordene som havner på bloggen er viktige for meg. Eller uviktige, men allikevel noe jeg forteller videre. Jeg tenker noen ganger ikke på om de er viktige for andre. Men det viser seg at de av og til er det. Jeg må være meg selv ordene bevisst. Jeg må vite at jeg kan påvirke. Godt, men kanskje også ikke så godt. Det ligger et ansvar i det å publisere ut i det store intet-nettet. Ord kan fanges opp og brukes om igjen. Jeg vil aldri såre noen, det er ikke min styrke. Men noen gang vil jeg pirke borti og si “Hei du! Tenk før du handler!”. Av og til blir også jeg pirket borti;” Hei du! Tenk før du handler.” Og jeg takker for det. Jeg trenger pirkinga jeg og . Det er ikke alltid min noe naive verdensforståelse dekker full forståelse for aktuelle temaer. Jeg opplever ting som jeg ikke forstår og skriver allikevel om det. Men av og til ser jeg at jeg burde forstå mer og skrive mindre før jeg skriver mer om jeg selv forstår.

Vi må alle passe på og pirke litt borti hverandre.

Touch down? Eller take off.

 

Uansett blir turen videre fantastisk. Vi har ingen destinasjon vi skal til, –  for veien er målet. Jeg begynner i ny jobb i dag. Sammen med Kent fant vi veien ut av tunellen. Ikke så vanskelig egentlig siden det var lys i begge ender. Reisen med Bigwig AS, som begynner i dag, har jeg gledet meg til. Jeg kan stoppe når jeg vil, ta med nye passasjerer og forhåpentligvis servere de beste opplevelsene. Vi skal jobbe med film og kommunikasjon. Vi skal lage 3D mapping på bygninger og spektakulære PowerPoint presentasjoner til møterom. Vi skal samarbeide med alle type bedrifter og bransjer.  Vi skal ha det like moro som kundene våre og høste frukter av både deres og vår erfaring. Vi skal unngå å møte oss selv i veggen og heller svømme bekken på langs i steden for å hoppe over den. Vi skal være den lille tua som velter lasset. Kreativiteten og lekelysten vi har i ryggraden har blitt større med økt erfaring fra ballbinger og lekeparker over alt.

Jeg gleder meg og takker for alle gode tanker dere  som følger meg har gitt meg. Det er dere som er jetfuel.

Sees på den andre siden.

den andre siden

Min siste time kommer snart. Bare 5 timer til nå. Klokken 15.00 skjer det. Da begynner min siste time.  Klokken 15.00 på denne siste maidagen i 2017 har jeg 60 minutter igjen til min første time. Og det skjer i 12 time. Er det rart jeg er forvirret. Siste dag på en arbeidsplass jeg har hatt et år. Jeg og Kent higer etter friheten til å gjøre jobbene på en litt annen måte. Vi søker etter de små forskjellene og de store tingene,- skape oppmerksomhet som teller. Om vi klarer det er nå kun opp til oss. Kanskje vi brenner vårt lys i begge ender at tunellen. Er ikke sikker, men det brenner i alle fall. Og sulten er der. Hungeren.  Lekelysten og nysgjerrigheten som skaper innovasjon og kreativitet og driv ligger i oss. Og vi står nå foran åpningen til en ny tid. Så satser vi på at fallskjermen virker og at vi aldri lander.

Min siste time er kommet.

MegMayaMina

maya_mina_og_meg_tommetanker

Som trekkfuglene trekker, trekker vi og. For en uke siden landet vi på vår lille kyststripe langs Korsvikfjorden. En uke hvor en fortsatt er litt sliten etter den lange turen fra Strømme. Over skogen, langs veien og ikke over fjorden men over et par bekker. Hele tiden sittende i bilen. Puh. Det er mye som skal gjøres etter en lang, lang vinter uten snø her ute på hytta. Og vi har gjort mye. Og fått mye hjelp. men også unnskyldninger til utsettelser. Fint har det vært. En hel sommer med opplevelser på en uke. Og kanskje sommerens fineste bilde allerede er tatt. Maya og et barnebarn i sjøbua, og en bestefar i speilbildet. Underlig at et bilde blir fint med meg innafor kantene, men slik har denne uken vært. Underlig fin.  Maya har det fint og da har jeg det fint. Fin familie, reker, grilling, bading og båting. Og det er fortsatt bare mai.

sommerkveld_i Mai.jpgsommer2_tommetanker

Egentlig en benk

benken_tommetanker.jpg

Målet for dagen var å lage en liten benk. En slik pen liten benk. En benk bare jeg kan lage. Og  jeg skal ikke lage den etter tegninger, men etter beste evne. Det er alt jeg har. Jeg kom hjem etter noen timer underlig  stillstand på jobben jeg ikke har lenger.  Før gikk jeg på jobben for å jobbe. Nå går jeg hjem. Og hjemmet vårt nå er langs fjorden, – på hytta. Og der. Like ved døren. Der så jeg en benk. Der borte ved hyttedøren. Foreløpig imaginær men snart materialisert med materialer og skruer. Benken var ikke min ide, men min kones. Vi har fin arbeidsfordeling slik. Hun finner på, jeg utfører. Fifty/fifty som hun sier. Og jeg gjøv løs. Snekker TommTomm sagde og målte og tenkte og knakte. Hmmmm dette greier jeg, tenkte jeg. Men så gikk jeg tomm for skruer. Jeg måtte hjem og hente. Tilbake kom jeg med skruer og en storfamilie. Da var det bare å la skuer være skruer. Her skulle horden utnyttes. Koster og spann og pøser og feiebrett skvatt frem og i løpet av de neste timene ble hyttetomta feid og polert. Noe ble planta, noe ble vraka. Båten ble kjørt og grillen ble testa. Og så ville svigerdatter bade. “Jeg må nok snekre litt benk.” prøvde jeg meg. “Hakke tid til slikt”, sa jeg. Vel vitende om naturens naturlige gradestokksetting i slutten av mai. Men, som den svake sjel jeg er, etterkom jeg hennes krav. Vi bada. Og det var ikke så verst. Jeg kunne fortsatt se om jeg var hankjønn eller hunkjønn når jeg kom opp. Og så kom Arild. Han fikk den siste burgeren sammen med kveldssol og kos nede på brygga. Lengst mulig vekk fra benken som ikke er der. Materialene kunne forbli umaterialisert litt til.

Nå er det en ny dag og kanskje en ny benk.

Man vet jo aldri om den er ferdig før den er der.

Sommeren er kommet og da er planlegging oppskrytt.

Kanskje i dag.

benken_2_tommetanker

Respekt

respekt_tommetanker

Jeg sitter på bussen. Man skal ikke lytte, men jeg lytter allikevel. Sitter og ser ned i gulvet på skoene mine og lytter til respekt. Jeg kan ikke se hvem som prater like bak meg og jeg kan ikke høre alt de sier men jeg kan høre nok. Og det gleder meg, hvert ord som treffer mine trommehinner. Jeg kan høre at det er to unge damer, sannsynligvis fra videregående, for stemmene forsvinner ut av bussen ved Katedralskolen. De snakket om forskjellighet. Om han, og hun og dem og de. Andre som ikke er som vi. De snakket om at ingen egentlig er som alle andre. Ingen er like. Og alle skal møtes med respekt. Om en liker eller ikke liker er egentlig ikke et tema. En kan også møte en person man ikke liker med respekt. De pratet om hvor lett det er å se alle som en og en som alle. De forteller hverandre at de vil forsøke å se før de sier. De vil bli kjent med flere for å forstå. De vil ikke slenge dritt på snapchat før de vet, og de vil ikke si sin mening på facebook før de er sikre. De snakket om respekt.

Jeg sitter og ser ned i gulvet. Det ser sikkert ut som jeg ber til høyere makter. Men etter det jeg har hørt i dag er det ikke sikkert jeg trenger.

Hvitere tenner med Bluetooth fra Braun?

bluetooth_oralb

Trodde det var hvite tenner som var greia? Tenner du på dette? Vi har alle ulike fetisjer.  Og her er digitale nerder med tenner sin ultimate feite ting. For selv om jeg også sitter foran en dataskjerm og leker meg i den digitale verden er dingsen her noe jeg ikke tenner på. En tannbørste for renere og hvite tenner med Bluetooth. Leverandøren, OralB, tenkte neppe på dette ordspillet. Men jeg vet om noen som blir våte i blikket og munnen av slikt. Dem om det. Jeg jobber jo litt med 3D og denne tannbørsten har altså en funksjon som virker i 3D. Det hadde muligens vært større nyhet om den hadde en 2D funksjon.  Jeg forventer liksom at en tannbørste skal virke langs alle tre aksene. Det beste er at du kan koble den til mobilen din slik at du kan se hvor lenge du pusser.

Det ekstra kule er jo at denne dingsen med blåtann for hvitere tenner er produsert av Braun.

Denne kan jeg ikke leve uten.  Om du heller ikke kan så får den hos Jernia i Lillemarkens. Kun 1999,-

Produktbeskrivelse:

Denne elektriske tannbørsten har 3D funksjon og bruker 10500 oscilleringer/rotasjoner samt 40000 pulseringer Der er mulighet for å koble til med bluetooth og det medfølger en Premium SmartPhone holder, så du kan styre din tidtakning og få mest mulig ut av din børsting. Der er en timer-funksjon som hjelper deg med å oppnå den børstetiden din tannlege anbefaler, nemlig 2 minutter.

Synlig multi-farge trykksensor som lyser opp hvis trykket fra børstingen overstiger det anbefalte nivå. På en full oppladning rekker batteriet til mer enn 60 minutters børsting. Du får 5 børsteinnstillinger, så du kan finne den innstilling som passer best til deg og dine tenner.

tannbørste_bluetooth

 

 

Halvtomm

halvtomm

Det er rart å være midt i mellom. Akkurat her jeg er nå. “Jeg hører til der borte” tenker jeg, men så er jeg der borte. Allikevel er jeg ikke på noen av stedene. Jeg er midt i mellom. Etter at jeg leverte inn min oppsigelse har tiden gått sent, men fort. Overraskende mange har gratulert meg og heier på meg. Jeg takker fra hjertet mitt for det. Jeg tror at dette vekker åtgaum i mange ikke fordi de kjenner så godt til om hvorfor jeg gjør det, hva jeg gjør nå og hvor jeg skal gå. Jeg har en fornemmelse om at mange er misunnelige på akkurat oppsigelsen. Mange drømmer om å gjøre egne ting og kaste seg ut i det ukjente kjente. Men få gjør det. Fast grunn er bedre enn stram line. Tryggheten er viktigere enn drømmene for de fleste.  Jeg tror det er mitt hopp utfor kanten og mitt frie fall de applauderer. Når jeg lander forsvinner nok manges interesse. Og når jeg nå står her og vet at fallet begynner snart oppstår det et vakuum på arbeidsplassen. Med kun 7-8 dager igjen av jobben min har jeg, i midt og mine kollegers hoder, liksom allerede sluttet. Det er lite jeg kan ta fatt i her jeg er nå og ingenting jeg kan begynne med. Men litt er det. Og de få jobbene jeg er borti mot slutten skal gjøres bra. Kunden skal bli fornøyd og min rygg skal være rak når satsen tas.  Innimellom sitter jeg og tegner og leker i Photoshop. Der jeg skal i min nye jobb har jeg ting å ta fatt i og mye jeg kan jobbe med,. Men så kan jeg jo ikke det for jeg er her og ikke der. Så jeg setter meg ned og tegner litt mer og tar ett skritt nærmere kanten.

Voksenparkeringsbillett på Sukkevann

voksenparkering

Det er så deilig når du blir parkert. Først må man jo kjøpe en voksenparkeringsbillett. Et lite bevis på at det finnes økonomiske ressurser og interesser bak småtassenes aktivitetshunger. Resten går nesten av seg selv.  Heng beviset rundt halsen på et forventningsfullt barn og slipp det løs. Fra 0 til 100 på 2 sekunder. En kaffe i trappetribunen venter de voksne. Ungene fyker som raketter rundt på Sukkevannsbanen. Fiskedam, potetløp, sekkehoppesprettesnublekonkurranse og hammerslag. Mye mer faktisk. En fantastisk jobb gjøres av foreldre og idrettslag på Sukkevann. Mens jeg sitter stille og nyter kaffe sørger ungene selv for å bli dehydrert og ville i blikket. Tenkte litt på å ta bomba fra stor høyde i hoppeslottet, filme det og la det bli en YouTube hit, men jeg lot være. Jeg satt så godt. Av og til må jeg reise meg, stege ut på kunstgressmatta og se hvordan stylteløp ennå ikke mestres eller vudere treffprosenten på blikkboksvelting. En og annen kake må dyttes inn i et sultent gap før jeg kan sette meg igjen. Hill, hill til Sukkevann en 17.mai.

sukkevann_17mai_tommetanker

Hoppeslott for voksne?

 

oppblåsbar peis

Dette er egentlig en trist erkjennelse om markedsføring. Har jeg egentlig telt nok? Jeg forstår at verden er større enn meg selv. Stadige påminnelser om min egen uvitenhet, sosiale feiltrinn og varig begrensede hukommelsesevner får meg til å innse at jeg faktisk ikke vet alt, – og kan alt. Det svir, men det er sant. Og en liten detalj som er stor nok i seg selv er erkjennelsen av at det finnes oppblåsbare irske puber. Og for en som jobber med reklame, målgruppetenking, markedsføring og påvirkning av folk var dette en nesestyver. Oppblåsbar Irsk Pub. Jeg må ærlig innrømme at her kjenner jeg ikke markedet for slikt. Hvem er målgruppen; Halvfulle menn i 40 årene med mye penger og stor hage? Kanskje irske borgermestere i byer hvor alle andre puber har rast sammen? Kanskje mot-trekk til all pengearv-spam-mailen fra Etiopia og Somalia. En snedig plan om å skape et falskt behov for oppblåsbare irske puber på Afrikas horn? Kanskje voksne som ikke kan svømme og synes det er flaut med armringer? Backpackere som vil imponere damer? Hoppeslott for menn med vom? Her må jeg drive mye Research føler jeg. Enn så lenge skjønner jeg ikke hvem målgruppen er. For en som liker ekte vare var erkjennelsen av at det finnes et marked for slikt ganske vond. Jeg tror kanskje at om jeg noen gang kommer til en Irsk Oppblåsbar Pub skal jeg kle meg ut som ei full kråkebolle og fyre opp i peisen på den analoge måten.

oppblåsbar pub

Trenger du et kan du handle her:

https://inflatable.pub/rental-partners/

https://inflatable.pub/shop/