Onkel Tomm

trestammen_tommetanker

Det er godt å være onkel. Det er godt å være meg. Til sammen er de bare litt eldre enn meg disse her. Ikke trestammen, men de oppå. Jeg er onkel til 2, bestefar til en og venn med en. Jeg håper jeg er som en onkel skal være. Snill og tullete. Alvorlig og rettferdig. Jeg vil alltid være her for min familie. Og jeg håper de alltid vil være der for meg. Det er noe befriende lettvint med det å være onkel. Et nullansvarsforhold fylt av ansvar. Det er en tillitserklæring uten sidestykke at besøk fra nieser og nevøer kommer. År etter år. Og de påstår de gleder seg hver gang til de kommer. I alle fall gjør jeg det. Mye. De velger det selv. Og selv om det muligens er tante Maya som trekker mest så håper jeg at jeg er med i tankene. En onkel kan tulle mer enn foreldrene. Jeg kan sette andre krav enn foreldrene. Jeg kan be de gjøre ting uten at de reagerer som hormonfylte bomber med splinten ute. Jeg er ufarlig men farlig på et vis. Hemninger di ikke har hjemme har de her. Og her har de ikke hemninger som de har hjemme. Som onkel kan jeg være teit klovn, streng arbeidsleder og personlig terapeut i en og samme skikkelse. På en trestamme ved Ålefjær fant jeg ut når jeg ble født. Treet var eldre enn meg med mer erfaring. Men jeg har litt jeg og. Jeg og treet har levd samtidig på denne jord en god stund. Vi har hatt gode år og magre år. Vi har lært litt. Oppå alle disse årene stod denne dagen to av mine tre nieser som akkurat nå er på besøk. Jeg håper jeg kan være like solid som dette treet for dem. Og håper de kommer igjen. For det er godt å være onkel Tomm.

slettehei_tommetanker

 

 

 

 

 

 

Restene av en dag

ragnhild-tommetanker

Jeg går og smiler og tenker på en dag som var. Samtidig rydder jeg litt på det flat-trampa gresset foran hytta. På benken jeg flytter på satt Kent og Stig. Kent ser jeg ofte, Stig var det mange år siden. Og i stolen jeg akkurat bar ned til brygga satt Merete. Hun hadde med seg hjemmelaget himmelsk kake. Og til Maya og meg gav hun Plumsauce og Chutney da hun kom sammen med Paul. I stolen ved siden av satt Birger fra Grovika og hørte Pauls “Story about the Penguins”. Og Tequillaflasken Stian hadde med lå på bakken. Jeg la den i tomgodskurven.  Innholdet er kanskje borte fra flasken, men jeg antar det lever videre i enkelte kropper. Ganske lenge. I kurven ligger også vinflasker, brusflasker, bokser og svekkede minner. Det er restene etter en fin-fin kveld sammen med venner jeg rydder vekk. Vi ble mange tilslutt. Og vinden som forsøkte å ødelegge festen klarte Maya å lure. Brygga som jeg hadde kledd til fest ble forlatt da alle gjestene var kommet. Gjestearbeidere ble satt i sving. Festen ble flyttet til wanne-be-plenen foran hytta. Den eneste som ikke ble med opp var vinden. Og Siv og Monica beviste nok en gang at ekte kokekunst er en kunst. Et mesterverk av en italienskinspirert maritim pastavariant ble tiljublet av alle som var der. En skjellsettende opplevese. Latter, god stemning og kos overdøvde måkenes gledeshyl når middagsrestene ble spredd ut over svabergene. Mikyung ble nesten spist hun også. Ikke av mygg men av måker. Og mens jeg poserte på fjellet med en niese satt nevøer, venner, kusiner, flere nieser og onkler og ennå flere venner og barn og koste trygt inn i natten. Grillen jeg snart skal trille ned til sin faste plass vartet opp med et sprakende bål den kvelden. Det flakkende lyset fra flammene varte helt til det slukket og de siste dro hjem. Takk alle sammen. Takk for laget Maya og Stian og Markus og Oda og Ragnhild og Rory og Gunnar og Siv og Monika og Paul og Merete og Ole og Mikyung og Birger og Helge og Marit og Kent og Stig og Elise og Marianne og Alan og meg selv.

sommerfest_tommetankerrestene_av_en_dag_tommetankermikyung_tommetanker

 

Er det rart det blir krig.

konglekrig3_tommetanker

En fremmed horde skylder over oss og inntar våre territorier. De kommer fra nord og de er ikke alene. Med smiger og godord samt en del familiære tilknytningspunkter har de overtatt vår bolig og jaget oss til kystnære strøk. De har sine imperialistiske tankesett med på turen. Deres plan er å opprette et Konglomerat her i sør. Der skal deres seder og skikker fortrenge vår måte å leve på. Lite ante jeg at da jeg som en service til disse kjente fremmede tok dem med til skogs var det jeg som ble villedet og ikke dem. Deres snedige plan var å bruke meg som veiviser inn til det ypperste av ammunisjonslager. Langt vekk fra farbar vei og kjente tryner. Etter ei skive med ost, et glass eplejuice og Brownies fra i går satte helvete i gang. De lada opp hendene og dro avtrekker armen tilbake. Plutselig var luften full av prosjektiler. Freden var brutt. Oppe på Møvigveden med Flekkerøya for våre føtter var krigen i gang. Konglekrigen. Disse selvekspanderende kulene fra naturens mangfold borte seg inn i legger og bakhoder. Pannebrasker og ryggmarger. Slaget varte ikke lenge. Vi var i mindretall vi som bor her. Nordlendingan gikk av med en klar seier og vi måtte kapitulere. Slaget var tapt. Heldigvis kunne de ikke veien hjem selv, så de sparte våre liv. Jeg ledet dem trygt tilbake.

lafamilia_tommetanker

Flere sider av samme smak.

familien_tommetanker

Vi er til å stole på. Vi har strandstoler. Vi har campingstoler. Vi har liggestoler. Vi har hengestoler. Vi har fluktstoler. Vi har aerondeck stol. Vi har sittestoler. Underlagskremer, overlagskremer, tannkremer og liggeunderlag. Sommerkjoler og båtmotorer. Solfaktorer og  andre påvirkende saker. Jeg sitter litt for meg selv og tenker på det jeg ser. Det er slett ikke alltid tilfelle i følge min kone. Men her ser jeg flere sider av samme sak, samtidig som jeg har gode tanker. Jeg ser en haug med personligheter som frivillig oppsøker hyttas ro og fred som plutselig ikke er der lenger når de kommer. Men så er den der allikevel på en underlig måte. Roen og freden i helt vill samklang med storfamilien. Enkelte finner en krok og ser inn i mobilen. Hengekøya fylles av Runar og hans bok. Andre bøker finnes frem og salater lages. Uteområdet på hytta er plutselig full av sommerfamilie. Hver enkelt har sin opplevelse av å være her.  Hver av oss har vår opplevelse av det å være sammen. Det er like mange opplevelser som det er mennesker. Og i dag var det ekstra mange opplevelser. Og siden ingen takket for seg og gikk en annen vei håper jeg de alle tenker godt om sitteplassene våre og der de står. De er til å stole på. Og når alle gjestene var gått og mørket var kommet senket stillheten seg over Maya på brygga. Boklampe på bordet og bok i handa. Og der ut av halvmørket kom det ei som var frivilling gjenglemt. Ragnhild ble igjen og og skal se TV i stua og sove i sjøbua og spise frokost i vannkanten. Er ikke sommeren fin.

tisider_tommetanker

brygga_tommetankergjenglemt_tommetanker

En gjest er reist til bake til Oslo. En ny en kom i går fra Nord-Norge. Og i dag kommer fem til.

 

Football Re-invented

fotball_måkeskrik_tommetanker

Super ide til festivaler av alle slag og hagefester av dimensjoner. Litt plank. Litt finèr. Litt takrennerør og litt tid. + en haug med lykkelige folk. 1-2-3. En gang spilte vi fotball på en gressmatte. Helt til vi ble for slappe til å gjøre det selv. Så spilte vi fotball i et bordspill. Vi vred på pinner og dreide spillere. Nå ser det ut som vi er på vei tilbake til gressmatta igjen. Noen innovative sjeler på Måkeskrik festivalen i Kristiansand er i ferd med å gjeninnføre fotball til virkeligheten. Kul ide.

fotballspill

 

Sulamitten

grilling_tommetanker

Underlig ord, men forståelig. Sulamitten er en god betegnelse på hva som skjedde i går. To par var allerede kommet da bussen fra Oslo stoppet ved Håneskrysset. Ut velta det 5 gode klemmer. Gode klemmer fra 1 mor 3 døtre og en far. Da var de her. Hele familien Sulamitten. 9 stk. sommergjester er i min verden det nærmeste du kommer en bønsj,en hurv, alle sammen, en sulamitt, en flokk, rubbel og bit, en skog, “more than a handfull”, virvar og klemmefest. Kaos og kofferter regjerte logistikkhelvete som fulgte de neste timene. Men da de timene var ferdig stilte en fastboende svoger med niese opp. Langbord i hagen og en grill som dekker flere kvadratmeter. Kjøtt og snadder og flere klemmer inni mellom Mayas potetsalat og historier fra syd og nord. Det ble en fin, fin kveld med sulamitten. Og når solen allerede hadde vært borte noen timer ble to av de fra bussen med til hytta. De sovna i sjøbua til lyden fra sjøstjerner og blåskjell ispedd ett og annet måke-klynk. På plass er sulamittgjengen og 2 uker med koselig kaos venter.

grilling_2_tommetanker

Når dette er sagt fant jeg ut at sulamitten kanskje allikevel ikke er en dekkende betegnelse. De er tross alt nordlenninga og ordet sulamitten kommer fra gammel kristen tid:

Sulamitt kommer  fra Bibelens verden. I Høysangen, leser vi om to anonyme elskere. I det sjette kapitlet får vi vite kvinnens identitet: “Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!” (vers 13). I den eldre norske oversettelsen (fra 1930) leser vi “Vend om, vend om, Sulammit!”. Og herfra har vi ordet.
Høysangens romanse ble tidlig tolket som en allegori på forholdet mellom Gud og Israel. 

Med denne bakgrunnskunnskapen er det lettere å forstå vår bruk av ordet. Sulamitt ble først et synonym for kristen, deretter hele sulamitten for hele menigheten.

En vettskremt mann som gleder seg

skremt_1_tommetanker

Fri – Ferie – Familie på vei.  Vettskremt! Jeg har nordlendinger i familien min. Det i seg selv er jo en grunn til å være vettskremt for en salig søring. Familien fra nord består av en hel haug med gale folk. Kona mi er fra nord. Og hun har en bror med 5 unger. Han klarte ikke helt å stoppe. Og når solen kommer og svabergene blir varme så kommer de ned til oss. Familien kommer. Det er med en slags nervøs glede at jeg er vettskremt. Familien er fin og god og vakker og de kommer nesten hvert år. Allikevel er jeg vettskremt. For jeg er jo egentlig en underlig alenemann og introvert og stille og sjenert og graver meg ofte ned i tide. Og i dag kommer de. 5 stk. med bussen fra Oslo + en medbragt. En av døtrene har kjæreste. Og allerede har fortroppene kommet. De to eldste. De også med medbragt.  Så da er de 10 stk. TI. De bor i huset vårt og hos en annen bror som her bor. Vi bor på hytta. Jeg er vettsprengt men samtidig hoppende stille yr av glede. For en god dose nord er godt for meg her sør. De kommer med seg selv og det er det jeg liker. Ekte folk slik folk skal være. De får mitt hode opp av sanden og sprer virkelighet. Det liker jeg. Og det er med undring jeg venter på dem. Jeg gleder meg. Er det virkelig mulig å være så vettskremt og glede seg samtidig.

 

Hjertet i Kristiansand

hjerte_i_byen_1_tommetanker

Jeg må begynne å se igjen. Se med hjertet. Se med nysgjerrighet. Jeg må begynne å gå. Begynne å vandre. Begynne å ta med meg en brosjyre. Begynne å sette meg ned på en benk. Fortsette å kjøpe softis. Jeg må begynne oppdage ting på nytt. Jeg er glad i den byen jeg bor i og jeg er glad at så mange kommer hit. Alt de får se. Den dyre maten de kan kjøpe og den deilige atmosfæren som er gratis. Turistene kan gå på konserter og forestillinger, museer eller gatelangs. De kan legge seg bakover på fiskebrygga og tygge på ei Ræge. De kan ligge i Nupenparken eller dra med badebåten til Stokken. Det kan turistene gjøre. Men det kan jaggu meg jeg og. Og jeg skal bli mer turist. I dag hoppet jeg av bussen 5 stopp for tidlig og gikk på tvers og over kryss på vei til jobb. Jeg så hundre stykker ta morgenyoga ved bystranda. Jeg så ei gammel dame ta sitt morgenbad. Jeg så raske turister etterfulgt av skramlende trillebagger på vei til og fra ferien sin. Jeg så dovne frokoster og håndklær på ripa i Gjestehavna og den nye urtehagen i parken innenfor. Jeg så verdens fineste McDonalds og masse uterestaurantstoler som bare venta på slitne rumper.  Jeg så både byen og turistene våkne opp, gni seg i øynene, og smile til dagen. Alle smilte. Til og med de som liker å tegne på seg selv og andre og tidlig gikk inn på festninga hvor TattooConvention akkurat holder på. Jeg smilte jeg og, for det er en fin by jeg bor i.

nupen_parken_tommetanker

skyer_til_havs_1tommetankerord_i_himmelen_tommetankersommerøl_tommetankermcdonalds_tommetanker

Trollpikken er sagd av igjen

trollpikken_vandalisme_tommetanker

Vandalene har nå også vært ute nattestid i Kristiansand. Antikuk-folk har tatt grep, eller løsnet grepet. Kommer litt an på hvordan du ser det. Det inntil nå så stolte, stramme, strunkne fallos-symbolet som har preget hjertet av Markensgate er sag av. Utblåsningene har stanset opp. Og vi vet med sikkerhet at det må være saget av siden de ikke er så veldig kaldt om dagen. De som har forvoldt dette hærverket er ennå ikke arrestert, men området er stengt av for offentligheten og vi håper Kripos kan bistå i undersøkelsene. Dessverre er det noe som tilsier at denne Trollpikken ikke får sin oppreisning igjen. Den vil sannsynligvis ikke få tilbake sin opprinnelige form slik det skjedde med fetteren i Egersund. Tror nok dette ender med total kastrasjon.

 

Hill hill Måkeskrik 17

Det er noe godt over den lille festivalen Måkeskrik. Det finnes noe ekte som skjer fra scenen og gresset i Bendiksbukta på Odderøya. Jeg har vært der før og skal gå der igjen. Og jeg var der i år. Jeg lå i gresset i timesvis med gode venner rundt meg. Ei øl i handa og fler i magen. Jeg hørte musikk jeg aldri har hørt før og kommer neppe til å høre igjen. Festivalen har en max-grense på 1000 om dagen. Når jeg var der var det litt over halvparten. I alle aldre. Barnefamilier, ungdomsgjenger, vennegjenger og folk som ville slappe av og nyte dagen. Ikke noe pes, ikke noe stress, ikke noe “se på meg”, ingen capser feil vei. De hadde laget menneskelig fotballspill og sørget for en egen barnekrok med lek og moro. Og køene fantes ikke. Rett og slett en fin festival som gjerne kan vokse og bli større, så lenge de klarer å lage den atmosfæren de lager. Takk for en fin festival.