Hei unge mødre og fedre. Ta vare på mobilen din.

Dette er en liten sikkerhetsvideo. Selv om vi er flinke til å sikre verdier hender det vi slurver. Dette er en enkel liten påminnelse om det å ta vare på det mest dyrebare man har. Det aller kjæreste; Mobiltelefonen. For akkurat som du tar deg av barna og passer på,- så er det enkle forholdsregler du kan ta for at ikke mobiltelefonen skal bli knust i en bil-ulykke. La den for eksempel ligge i fred mens du kjører. Ikke ta den opp. Ikke tekst. Ikke snap. Ikke sjekk instagram. Så enkelt. Jeg ser fortsatt ganske ofte unge foreldre med en hånd på rattet og en hånd på mobilen mens de kjører ut i rundkjøringa på Rona. Samtidig er bilen proppa med barn stroppa fast som om de var tungt sinnslidende og tvangsinnlagt i baksetet. De sitter der så sikkert som de bare kan mens det de burde være mest redd for ligger helt ubeskyttet og løst i forsetet ved siden av mor eller far. En plutselig brems kan få mobilen til å fare i stor fart fremover, smelle inn i ett eller annet og få riper. Ennå til knust glass. Eller det som verre er, den kan ringe.

Samtidig som mobilen ligger ubeskyttet i framsetet sitter ungene bak og tenker; Håper den ikke ringer? Håper vi kommer fram? Håper de der foran ikke trenger å sende en melding akkurat nå?

Det går som oftest bra.

Men av og til ikke.

Kjør forsiktig. Ta vare på mobiltelefonen din.

 

Og BMW, takk for filmen.

 

 

Den andre siden.

 

20171003_122628[1]

En eksistensiell utfordring kom i min vei. Livet er ikke alltid lett. Jeg tror på flere dimensjoner og parallelle univers, jeg klarer bare ikke å forflytte meg mellom dem ennå. Noen ønsker meg nok over på den andre siden, men de får vente. Lappen som var hengt opp på denne blå døren ga meg en utfordring jeg ennå ikke er klar for. Men hva om? For dersom jeg hadde klart å gjøre som det står på denne døra så hadde jeg jo havnet akkurat her jeg står nå. Og det er jo ikke her jeg skal. Hva skulle jeg da gjort? Og kommer jeg over på den andre siden vil jeg da se akkurat samme beskjed henge på den siden av døra. Hvordan kommer jeg meg videre herfra. Jeg får ringe til en av de klarsynte i Åndenes Makt. Kanskje de kan hjelpe meg over på den andre siden.

I mellomtida tar jeg trappa opp til venstre.

Når villdyret våkner

steinsfossen_tommetanker

Jeg skjønner nå hvorfor Tømmerrenna i Vennesla ble bygget. Det er lenge siden tømmerstokker fløt i den. I dag er det bare sånne som oss og en haug med andre daffere som liker å gå flatt midt inni skogen og langs elven som bruker renna. Denne finfine turen som er hevet over både terrenget og en hver tvil går vanligvis langs en impotent elv med brukket rygg. Stille og vakkert. Jeg vet ikke når de tok fra denne fossens den stolthet, men diverse blokkeringer, steriliseringer og årelatinger lengre oppe gjør dens fordums villskap til et syn kun for fantasien. Det er ikke ofte denne elva og fossen får leke seg fritt. Men det hender. Sist fredag var det en i øverste etasje som åpnet himmelens sluser. Dette førte igjen til at noen jordiske sluser åpnet seg og vannet gikk. Det steg til det glade vannvidd var nådd og fosset ble født på ny. Den brølte av glede. Dette hadde ikke engang Moses klart å skille. Elva var ikke lenger dehydrert og den fikk stolt potensen tilbake. Med bankende hjerte og store øyne gikk vi oppover Tømmerrenna i Vennesla. Av og til fikk jeg en barnehånd i min mens vi gikk. Av og til var det litt skummelt. Lenger oppe fløt elven rolig og vi kunne igjen høre oss selv. Boller og juice i en skog hvor lyng og mose fortsatt holder pusten. For oss som har vært her før var det fantastisk å se forvandlingen. Vannets villskap og råskap er fryktinngytende fabelaktig på slike steder.

dagens_tips_tommetanker

Ta turen og se hvorfor tømmer ikke kunne fløtes i denne biten av Otra. jeg tipper elva blir sliten etter ei økt som nå og sovner nok snart igjen. Blir slapp og går i dvale.

paulen_gård_tommetanker

 

Nådeløst vann.

rød pioner_tommetanker

Jeg er glad jeg ikke er i samme båt som de som eier den båten tenkte jeg, når jeg stod og så verdier gå tapt ute i elven. Litt tidligere på dagen spurte jeg litt småslekt;”Skal vi gå å se på vann?” De ble med meg, mine to faste turvenner. Yr hadde skrudd på vannet og meldte om 50 års flom langs de troendes vassdrag her i sør. Mange bekker små skal gjøre en infernalsk stor Å. Naturens våte fantastiskhet fikk oss til å skrike og hyle alt vi kunne. Men det var det ingen som hørte. Boen-fossen skrek høyere. Og mens mine turvenner skrek videre og sang til fossens buldring så jeg på traktoregg som ble til både traktoromelett og traktroeggerøre uti den største mixmasteren jeg til nå har sett. Og på den rød lille Pioneren som nådeløst var fanget i av vannmassene og ble fillerista midt ute i elva. Jeg er glad jeg ikke er i samme båt som de som eier den båten tenkte jeg. Det var rett og slett spektakulært og skremmende på en gang. Spektakulært fordi jeg bor trygt et annet sted enn langs en elvebredd. Skremmende fordi mange bor langs denne elvebredden. Mange har mistet mye av de hensynsløse vannmassene. De har tatt for seg så det holder i mange elveløp her i sør. Jeg håper de som kan hjelpe hjelper de som trenger hjelp.

Jeg prøver å forstå, men . . .

gøteborg_nynazist

Den Norske Motstandsbevegelsen. Tidligere når jeg hørte denne betegnelsen dukket det opp bilder av menn med radioapparater, tungtvanns folkene og kvinner og menn som gjorde sin lille motstand mot en okkuperingsmakt. Jeg tenkte på dem som en slags helter. de tenkte kanskje ikke det om seg selv. Men jeg tror kanskje flertallet gjorde det.

Nå brukes betegnelsen av en gruppe som også har meningers mot, men det er vel kun dem selv som synes de er en motstandsbevegelse.

Jeg så på TV i går og så Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Stor demonstrasjon i Gøteborg. De samme gikk også i takt i Kristiansand for en stund siden. Også her unge menn og kvinner, mest menn, som yter motstand mot en okkupasjonsmakt. Men hvem er det de kjemper mot, tenkte jeg og leste litt på deres hjemmesider (https://www.frihetskamp.net/var-politikk/ )

Jeg prøver noen gang å forstå ting. Hvorfor gjør folk som de gjør. Det er av og til ting jeg lurer på. HMMMMM, tenker jeg og lurer på mer. Hva har jeg gått glipp av. Hva er de så sinte på. Av og til spør jeg onkel Google og leser og leser.

Denne motstandsbevegelsen har en ni-punktsplan som egentlig burde være lett å forstå, men jeg forstår den allikevel ikke. Men vi er jo forskjellige. De forstår nok sin egen plan.

Heldigvis er det flere enn meg som ikke forstår.

 

 

Klimaforliket 2017 og Nord-Norges fylkesvise globale oppvarming

klima_avvik_tommetankker

Norske politikere har gjennom klimaforliket i Stortinget vedtatt mål for klimapolitikken og tiltak for hvordan vi skal nå målene.

Og kjære alle dere som bor i Nord-Norge.

Målet er å senke global oppvarming, ikke øke., Les dette:

Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012 mellom alle de politiske partiene med unntak av Fremskrittspartiet. Forlikene er et resultat av at det er bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk. Avtalen inneholder mål for utslippsreduksjoner i 2020, herunder ambisjoner for nasjonale utslippsreduksjoner og et langsiktig mål om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Så etterkom for faen.

Vi er altså enige stort sett om at jorden ikke skal oppvarmes. Men tydeligvis ikke blant folk og fe der oppe. For hva er det egentlig dere driver med. Øker temperaturen til det syndige i flere uker i strekk. Sol og varmt og tørt.

Og her sitter vi nede i sør og er sur og tar ansvar, prøver å jevne ut den stigningen dere gjør ved å senke temperaturen lokalt her. Det at dere i tillegg velger å ha det tørt gjør at vi i dag så oss nødt til å hente ned over 200ml pr cm2 på noen få timer. Det handler om fordeling. Og her bør vi ha rettferdig fordeling. Vi her sør kan ikke nå målene om lavere temperatur alene.

Fordelingen bær være rettferdig så lenge den heller i vår favør. Såpass redelige kan vi være.  Vi bør inngå et klimaforlik til mellom oss og dere, mellom sør og nord. Dere stanser den fylkesvise oppvarmingen og vi slutter å klage. OK?

Vitensenteret

hull_i_veggen_tommetanker

Se på bildet! Kan du finne det virkelige hullet i veggen? De leker allerede med hodene våre. De har allerede begynt med å utfordre intellektet. En illusjon på veggen. Kanskje ikke den beste, men en fin start. Vitensenteret kommer her. De skal gi oss ny viten på nye måter. Vi skal bli smartere. Det er nok for sent for undertegnede. JIPPPPPIIIIIII allikevel. Vitensenteret kommer til Kristiansand og har funnet seg plass midt i Markens. Nå skal hoder brynes og tanker forvrenges og muligens forlenges. Jeg gleder meg til det er ferdig. Akkurat nå er det full ombygging av det som engang var Markens Grøde (Kristiansands svar på Aghia Napa på 70-tallet). Der hadde de til og med den gang syndige maskiner i form av kroneautomat på toppen av trappa. Senere har det vært mye. Også skole. Nå skal ny viten inn i nye lokaler. Dit skal jeg. Kanskje med en 7 åring og en 10 åring på slep. Eller kanskje alene. Da unngår jeg  nedverdigende og realitetsvirkelige kommentarer fra en 10 åring og en 7 åring.

http://vitensor.no/

En alvorsprat

en_alvorsprat_tommetanker

Kjære Nordlending. Det får være nok nå. Vi her sør har hatt tre fulle dager med nesten sammenhengende overskyet vær. Det har vært helt ned mot nordnorske sommertemperaturer her nede. Regn har det også vært. Opptil flere timer i strekk. Slikt blir man værsjuk og blaut av. Så bringer våre landsdekkende kringkastere inn bilder og levende film fra et Nord-Norge badet i sol og varme. Tante Facebook hjelper heller ikke.  Det flyter over av vakre landskaper og smilende fjes. Men det er nok nå. Dere har hatt deres skjerv av penværet. Dere er vant til en sommer som aldri kommer. Det er ikke vi. Dere sier hele tiden at “Vi står an a!”. Det gjør ikke vi. Dere er vandt til mørketida og mørkets makter. Det er ikke vi. Så slutt med finværet og finn fram høsten slik den skal være norraførr. Enkelte klimaendringer skal man bare ikke helt uten videre godta.

Til og med syra er blaut.

syre_tommetanker

 

 

Fremmedfrykt

sjokolade_pizza_tommetanker

Jeg er skuffet over meg selv. Jeg trodde det ikke, men det skjedde allikevel. Automatisk avsky og frykt. Fremmedfrykt. Redd for det ukjente. Uten at jeg verken trakk pusten, så en gang til eller rett og slett lot sinnet være åpent for nye ting. Jeg gikk rett inn i aversjon uten blygsel. En kveldstur og utsatt middag resulterte at jeg gikk inn på COOP Dvergsnes for å handle en liten pizza min mage kunne mettes med når jeg kom hjem. Og når Dr. Oetker har foreskrevet en liten kveldspizza takker man ja og gleder seg. Jeg vet hvor pizza-disken er og fant den fort. Øynene gled forbi Grandiosa og BigOne. De store pizzaene. Jeg fant de små og lurte på om jeg skulle ha vegetar, kylling eller pepperoni. Kanskje en sterk Diavola eller en Quattro Formaggio. Ummmmmmmmmmmmm. Kjertlene begynte allerede å bli vasne bak i munnen. De så fram til sprø bunn, smeltet ost og smaken av Italia. Ummmmmmmmmm.

Det var da jeg så den nye pizzaen borterst i disken. “Hmmmmm. Kanskje den?” tenkte jeg. “Kanskje noe nytt i dag?”.  Jeg gikk nærmere . . . . . . . . . . . . Jeg ble plutselig like kald som kjøledisken, skylappene smalt fram og korsets tegn kom automatisk (jeg er jo tross alt sørlending). Foran meg lå en SJOKOLADE PIZZA! Hadde de plassert den i disken med kaker hadde det vært OK. Jeg hadde vært forberedt. Men nå ble det bare kleint. Hodet var innstilt på pizza og ketchup. Istedenfor fikk jeg den i trynet. Tipper den ikke blir bedre av litt ekstra paprikabiter og noen fyldige skiver Jarslberg. Ei heller med litt ketchup på like før servering. Hodet var plutselig et virvar av ukulinariske bilder. Livet falt i grus og kjertlene bak i kjeften var knusk tørre på et blunk.

Jeg gikk til Fjordlandshylla.

Jeg er flinkere enn deg.

samarbeid_tommetanker

Jeg tror at jeg er flinkere enn mange til mye. Jeg tror at mange er flinkere enn meg til mye. Jeg tror vi blir ennå flinkere om vi jobber sammen. Jeg tror på samarbeid. Jeg vet jeg kan være en ressurs inn i prosjekter og jobber. I en karriere som min har erfaringene kommet. De gode og de dårlige. Jeg har forsøkt å brøyte nye veier og av og til kjørt meg fast. Men også kommet til lysninger og av og til funnet helt fram. Jeg har også mange ganger tatt den tryggeste veien og fulgt brøytestikkene. Sikret meg og vært bevisst på at det beste denne gangen er å komme trygt fram uten fare for utforkjøring. Lytte til lokale kjentfolk og følge deres råd. Mange kan mer enn meg. Slik er det ikke alltid i min bransje; reklamebransjen. Vi burde være de beste lytterne, men er ikke alltid det. Allikevel; den siste uken har vært fin. Min nye lille jobb har vært i møter med miljøer mye større enn oss. Miljøer som kan ufattelig mye mer enn oss. Større nettverk. Større kundebase. Større alt. De kan bare ikke like mye om det vi kan som vi kan. Jeg er flinkere enn dem i noe. Og det skal vi samarbeide om. Mange interessante samtaler og mulige møteplasser er diskutert. Vi skal nå sammen brøyte nye veier og kjente veier. Det er nå vi skal sette ut brøytestikkene slik at andre kan følge dem senere. Jeg gleder meg til vinteren og jeg ser lyst på veivalgene fremover. Sammen.

%d bloggers like this: