På en skitur nylig. Ja, for det hender jeg tar mine taggete tilårskomne smørefrie og drar til skogs. Ennå en gang ja. Sikkert for 7293dje gang i år. Men slik er jeg. Glad i stillhet og natur. Men på denne dagen, på denne turen,på denne ferden innover mot Havsyn i Tveit fulgte jeg et skispor. Hmm. “Noen er født med frekkhetens nådegave og går før meg innover i MIDT rike!” tenkte jeg. “Inni svarteste xxxxxxxxxx * så  irriterende”, tenkte jeg videre. Jeg liker å gå på ubesudlet snø som dere skjønner. “Skal knekke skiene og gjøre sånn at han ikke kan stave mer”, tenkte jeg.

For det er en han. Ingen kvinner er så frekke. De er altfor søte og pene og snille og vakre og medgjørlige i følge min kone.  Og jeg fulgte disse sporene, rundt en sving, opp en bakke, bort ei slette, langs en kolle, ned en bakke, gjennom et tre………………………………………gjennom et tre……..

Jeg snudde og gikk hjem.