101 dager siden jeg så litt innover. Vrengte pupillene 180 grader og lette etter en ny tanke inni mitt tomme hode. Jeg fant ingen. Det var da det begynte. Nå er det 100 dager siden. 100 dager og 100 saker fylt med tomme tanker.  Og 100 dager siden jeg gjorde noe med det. Jeg lever av å se. Å tegne er å se. Å være kreativ er å se. Å være Art Director er å se. Og for 101 dager siden hadde mine skylapper innskrenket synet slik at jeg ikke så nok. Jeg hadde jobbet med statiske ting så lenge at kreativiteten nådde bånn. Oppfinnsomheten var i knestående med hodet ned i sanden og armene i bind. Noe måtte gjøres. Min svigerdatter, Supansa, skiver blogg. Hmm. Hvorfor ikke . En selvpåtvunget blogg som krever av meg at den fylles en gang hver dag. Fylles med tanker. Tanker for min egen del. Ideer, filtrerte og fileterte og upolerte saker og ting og idiotier. Det kan jeg gjøre, og det gjorde jeg. 100 ganger har jeg satt meg ned og formidlet hva jeg har sett eller tenkt. Og etter hvert har jeg blitt på hugget igjen. Hodet er fylt med kreativitet igjen. Jeg bruker øynene. Jeg ser.

 Og jeg gjør nå en bedre jobb for de jeg gjør en jobb for enn da. Det er deilig.