Våren er vår i år. Vi utfordrer alle det vi har lyst til. Det vi har lyst på. Vi prøver vel stort sett døgnet rundt å gjøre det bedre for oss selv. Selvrealisering, selvoppgradering. Slik at vi kan ha det ennå litt bedre i dag enn i går. Men i dag skal jeg gjøre noen andre litt gladere. Vet ikke hvem ennå, men kanskje jeg skal si takk til dama på Rimi. Hilse på bussjåføren, eller ringe til noen som kanskje trenger en piff. I dag skal jeg få noen til å smile. I dag skal jeg gi komplemanger jeg mener. Ingen likes på facebook. Hvis jeg liker noe som noen gjør der så skal jeg ringe til dem og si at,- “Det var fint det du skrev.” “Det var et fint bilde av middagen din.” Jeg skal si det. Ikke skrive det i en semikomalignende tilstand.

På vei til jobb en dag så jeg en ny tagging. Stor tagging. Litt skummel tagging. Enkelt budskap, men sannsynligvis ikke så enkel forklaring. Hvem er det som skriver slikt? Hvem er det som er vennene til den som har skrevet dette? Hvem ga denne personen en god klem sist?. Jeg har jo ikke peiling, men det aner meg at det ligger mye grums i historien bak denne tagginga. Kanskje noen fler klemmer forut for tagginga hadde fjernet litt grums.

Jeg skal gi noen en klem i dag.