Endelig bød muligheten seg. Det er lenge siden nå,- et helt år . I fjor kitet jeg kun en gang. Alle de andre perfekte vindretningdagene forsvant i saging, banning og i esker med terasseskruer på hytta. Men på lørdag satt den. Etter en bomtur på fredag, viste vindgudene seg fra sitt beste igjen på lørdag. Fast, stødig vind.  Det var perfekte kiteforhold på Hamresanden. Med velsignelse fra kona og tillatelse fra meg selv dro jeg ut på et lite brett, hengende i noen snorer som er festet til dragen høyt der oppe. Nervøs spenning i hele kroppen. Det er så deilig. Sitring og mestring. Første gang på et år. Allikevel sitter bevegelsene og teknikken i kroppen. Gudd for en godfølelse i et par timer. Vann, vind, bølger og fokus. Godt for sjel og sjel og sjel og sjel og sjel og . . . . .

Sovnet med et smil den kvelden.