Like greit å bare innrømme det. Jeg er en kikker. Av rang. En kikker med utmerkelser og snev av st. Olavsorden. Jeg burde blitt skutt med kanon, elle kanonisert som enkelte velger å kalle det. St. Tomm the Peeper. Jeg smøg meg som vanlig frem bak mose, grønske, barnåler og fjell. En rikitg solskinnsdag var det. Solskinn bak hver stubbe. Flott. Innimellom noen barkebiter kom en liten fyrrig fyr kledd i sort med målrettet ganglag.  Og målrettet los.  Ordentlig los. En liten gragutt. Jeg sa hei, men ble oversett. Han hadde babes i kikkerten. Nice babe. Babe med den stussen. Den hekken. Han ga jernet rett og slett. Målbevist og full av testoseron. Stakkars dama. Vel likte ho looken på fyren, men han for fram som en bulldoser og hun blei  både varm og skremt. Han så snill ut så ho tok sjansen. Blei med på leiken. Tålte steiken. De koste seg på en stein like ved en mosedott i kveldssolen.

Det gikk jo som det gikk. Og parringa tok 3 sekund som vanlig. Men, oh lykke. Siden det ikke finnes hjemsendingsdrosjer i billeverden så henger de sammen ennå.

Trist men sant.