Dette kan ikke være en umulig tilfeldighet.  På en sti like ved Sukkevann i Randesund fant jeg det. Det! Bladet! Det var nok ikke ment for mine øyne, men det var jeg som fant det. Bladet med det avslørende kartet. Bladet  med det ubestridte beviset. På åstedet for Terrengkarusellens 17. løp,- Einars løype, fant jeg det. Bladet med inntegnet, og dermed planlagt, snarvei til bruk i det 13. løpet på Jegersberg i Holmenkoll løypa. Det at jeg fant bladbeviset på et åsted som ennå ikke har vært gjør jo det hele så meget mer merkelig. Men jeg fant det. Nøye innkrøpet på bladets overflate ser man hvordan en deltaker planlegger å snike i det 13. løpet. Ut av stien på toppen av heia, der alle er i ammetåka etter en tøff stigning. Ingen legger merke til personen som tar en avstikker. Lenger nede blander vedkommene seg med alle slappfiskene som velger kort løype for så å smette inn i langløype igjen. Hvem det er vet jeg ennå ikke, men siden 13 og 17 blir til 30, og videre,- trekker man 17 fra 30 igjen er man tilbake til 13. Det må være mer enn en person. Ingen tilfeldighet! Dette må det sies fra om til løpsledelsen.