Jeg er stolt av jobben min. Stolt av jobben jeg gjør. Stolt av arbeidene jeg leverer. Stolt av kundene jeg har. Men ikke minst er jeg nå schtoltz av mine kolleger i thights. MANNLIGE KOLLEGER I THIGHTS. Smak på DET ordet! Ikke bra tanker alt som kommer frem der, men allikevel. Jeg er stolt av dem. Da det for 6 måneder siden var mye og heftig snakk om å lage et stafettlag på jobben meldte jeg meg frivillig.  3 stykker som kunne danne et superlag til Oljestafetten. “Jeg blir med”, sa jeg. “Jeg kan ta en etappe”, sa jeg. “Når er det?”, sa jeg. Siden snakket de ikke om denne stafetten på 4 måneder. Ble ikke nevnt. Men så ansatte vi Terje og temaet kom opp igjen. “Endelig kan vi danne et lag”, sa de. De klappet Terje på ryggen og vendte blikket vekk fra meg. “Endelig”, pustet de lettet ut. Siden har jeg blitt fortalt at en skal ikke ta med seg kamera på en stafettetappe. Helst ikke stoppe underveis for å ta bilde av maur eller sopp eller rare visne blader. Kamera gjør seg også visuelt dårlig stappet ned i en thights.  Ser ut som en pacemaker for de edlere deler. Men laget deltok, uten meg, men med thights. Alle tre, Terje på startetappen, Øistein på midtetappen og ankermann Fredrik på siste gjorde jobben sin. Med pulsklokken hardt arbeidende og en gps som ikke fulgte med tok de seg som en vind gjennom skogene. Og seiret. Muligens et godt valg at jeg ikke var med. Luftambulansen ble spart for et oppdrag.