Noen har vært ute og sådd. Snøfrø. De spirer overrasket i vår nyvunne sørlandskulde og lager små trollskoger oppå snøen. På hvitkledde steinmurer langs Dønnestadjordene vokser de frem, vakre små skogholdt i miniatyr. Frostskodda danner et lunt bakteppe over kornåkre i vinterdvale. En times tid etter dette flotte synet sitter jeg igjen i mørket på Havsyn. Stille snø og tindrende stjerner med en måne på vei opp. Sjela får sin velfortjente ro mens jeg sitter og tenker på ingenting. På alle snøkrystallene de påstår er ulike. Det finnes vist ingen like. Men jeg kom over mange på min tur som umulig kan ha blitt sjekket.  . . . . . . . Tomme tanker i massevis.

Godt.