Gudd. Æ siår det bare  – – – – gudd. Tenk deg en kveld på byen. Du flyr høyt og lavt. Tar looper, lander og taxer inn til påfyll og polering med kluter og flyfiller.. Ut igjen. Etter et stopp i depoet med en deilig dobbel sprudlende flybensin og blandevann tar du fart og flyr inn i solnedgangen. Du er i skyene og imponerer damene. Du vifter med flapsene og brummer lunt til tøsene. Kvelden er perfekt. Og innen du lander har du sirklet tårnet og blitt dradd i spakene. Gudd for en dag.  . . . . Du sovner. . . . ZZZZZZZZZZZZ. . Du våkner neste dag med dundrende hodepine, angst, kortidsminne og kalosjer. Øynene er i ufokusert modus og du sjeler og prøver å se nesa di. Gudd. Du har en propell i trynet. Intressant men skremmende. Hvor godt er det å starte opp den – – – dagen derpå.