Sansynligvis tidenes mest forhatte hakkespett i Strømsbakken . Jeg hakke spett jeg heller men jeg blir ikke torturist av den grunn. En morgenstund uten gull i munn brakte en snodig lyd inn gjennom vinduet. Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding,  kort opphold Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, kort opphold Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding. Og så ringte vekkerklokka. Den tapte i dag for Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding. Jeg stod opp, snøvla i teppekanten, klødde meg i øret og tok meg en kaffekopp. Hele tiden med Ding, Ding, Ding, i det fjerne. Etter en halvtime låste jeg døra på vei til bussen. Ding, Ding, Ding, kom litt nærmere. Ding, Ding, Ding. Og der så jeg opphavet til lyden. Ding, Ding, Ding. Faenskapet satt på toppen av ei metalllyktestolpe. Ding, Ding, Ding. En lobotmert, dessillusjonert, sosiopat av en Hakkespett satt å hamra løs på metallet.Ding, Ding, Ding, Gudd for en sær fugl. Sikkert rømt fra en eller annen institusjon for hyperaktive hakkespetter med tinitus og malingblander-frekvensetterligningssymptomer. En ting er sikkert. Ser jeg den igjen, er det ingen andre som vil se den igjen etterpå.