Jeg skal tenne en fakkel i kveld også.

“Ingen jeg kjente døde på Utøya eller i Oslo. Allikevel sørget jeg. Jeg holdt min kone i hånda. Hun tørket mine tårer og jeg tørket hennes og hun ga meg en klem. Jeg hadde sorg. Jeg følte den innerst i ryggraden. Jeg dro ikke til byen og fakkeltog den dagen. Jeg var heller på hytta hvor jeg kjenner hvert strå og hver stein. En fakkel brant på svaberget. Den brant for meg. For at jeg skal huske andre. For at jeg skal gjøre mitt. Jeg så at fakkeltog over hele Norge samlet nesten alle. Det varmet mitt lille hjerte. ”