Det kan hende at det blir for mye på julebordenes lange ferd mot natt. Eller reisen mot flatfyll som det ofte kalles. Stadig sees det urytmiske ganglag på høyhelte sko. Utilslørte bondepiker med nyfordypet utringing vakler hutrende rundt i byens minusgrader, mens dresskledde menn med dårlig knyttede slips tar en liten irsk folkedans på speilholka. Og for de med et gjenværende snev av selvinnsikt kan det være lurt å gå en liten tur for å klarne vett og forstand. Men. Ikke legg turen over til Odderøya. Der finnes det en hallusinasjon som ikke er forenelig med beruselse. Det at en opplever slike åpenbaringer omkranset av vann er ei heller lurt. Tenk deg en som går av seg rusen. Med hodet godt dekket til i vinterkulda og med ufokuserte smale øyne lett stirrende på egne skotupper der de strever seg frem mot mer edruelighet. I blindsona ser du et lys-skjær,- du løfter hodet,- du myser og gnikker i øynene og rister på hodet for å klarne våkne hjerneceller. Men nei. Hallusinasjonen er der. Den går ikke vekk.

Mitt råd da er. Trekk deg forsiktig tilbake i dine egne fotspor og ta bussen hjem.