God jul alle sammen. Jeg sitter her med nissefart og ser etter snille barn. Egentlig var det jeg som skulle være nisse i år, men etter 17 timers snømåking i går er jeg så lemster at jeg egentlig er død tror jeg. Det ble servert snø i går. Og ikke bare i bøtter og spann, nei. Den stormblåste over hit til Agder og Rona fra Finnmark,Troms og Kaukasus. Gudd å det blåste. Og gudd å jeg skuffet.  Jeg skuffa først hjemme i masse timer. Og den frekke snøen ville ikke bli liggende på plassen den var tiltenkt. Helt uten løyve blåste den tilbake der den kom fra. Frustrerende å skuffe den samme snøen flere ganger. Og så skuffet jeg hos mine foreldre som sa det ikke var nødvendig for de skulle ikke ut allikevel. Senere kjempet kona og meg oss til fots opp til sønnen hvor familiejulegrøt ventet. Og mens de andre var inne i varmen og lagde grøt måtte jeg skuffe for de som ikke gadd å gå. Helsikes gjester. Og til slutt skuffet vi verandaen vår. Barnebarnet som bare deltok i verandaskuffinga synes dette var storartet. Lite visste han om at bestefar var på randen av undergang i hele sin forsofne kropp. Scenefester var blitt til scenestrekk og sceneskrekk og ellers så mjuke muskelfibre hadde våknet til liv og stilt seg inn på strammeste hakk. Det verker i en stakkars kropp, men det er jul. Håper alle har funnet sin plass og nyter familie og venner. GO JUL ALLE SAMMEN.