Som regel på skitur smører jeg meg selv med tålmodighet. Av og til med solkrem og en sjelden gang med riskrem. Hva skiene får er basert på vitenskap , tilfeldigheter og flaks. Sist f.eks.:  I det jeg stiger ut av bilen på skiparkeringsplassen klar for dagens løype-slit kommer det en skisvusjer lett joggende tilbake fra sine syv runder i 5 milsløypa. Ski og staver ser like spreke ut som han. Allikevel drister jeg meg til å spørre: “Fin tur, god glid, hva smørte du med?” og håper han vil nedverdige seg selv til å svare en amatør med ikke så tettsittende bukser. “V45 passer bra i dag” sier han i møtekommende. “Hæ?” sier jeg. “Hesteveddeløp?” og ser for meg vedkommende i gallopp  med ski og tights og briller og lue med DNB logo hoppende innover i skogen. Han himla med øyan, smalt med bildøra og vekk var han. Jeg stakk en finger i snøen og en opp i lufta  og smurte med rødt. Funker alltid. Av og til er det godt feste, og av og til er det altfor godt feste. Turen blir uansett alltid fin  og jeg har alltid en sjokolade med i lomma som belønning og smøring  for godt gjennomført halveis tur. New Energy. Eller New Enerski som jeg kaller den. Passer til alle slags forhold og bør finnes i alle smørekufferter og rumpetasker. Litt i munnen og litt under midten av skia. Perfekt.