Mine akademiske venner vil håne meg. Mine bedre skolerte bekjente som allerede synes jeg er en naiv tulling vil om mulig syntes jeg er en ennå mer blåøyd enn før. Allikevel,- Jeg var hos en healer i går. En verdenskjent pilgrims-healer fra Mexico. Han hjelpes rundt i verden av frivillige som organiserer møter og treff. De gir han husly, mat og fly-billetter. Healingen kostet ingenting. Og nå hadde han nådd Kristiansand. Selvfølgelig var det vår allviter på jobb; Fredrik, som tipset meg. Og siden kona ikke kan fikses av leger så dro vi. Først hun dagen før, og så jeg dagen etter, med henne. Det var en merkunderlig rar opplevelse, men allikevel merkelig god. Det var noe ved denne lille mannen i midten av sirkelen. Han stod der innpakket som en julenisse og bare så på oss en stund. Så gikk han bort til alle sammen, en og en, og så oss inn i øynene. Hos noen stod han lenge. Hos meg stod han kort. Vi kikket hverandre inn i øynene mens jeg tenkte på hva jeg ønsket hjelp til. Han pikket meg i brystet med fingeren og gikk videre. Det var rart og rolig. Men to timer gikk veldig fort. Ingen av oss opplevde stråler i kroppen. Ingen av oss opplevde varme som brøytet seg frem. Men alle opplevde noe sammen. En underlig ro.
Hans ønske er å hjelpe individer, og samtidig åpne mennesker for hverandre. Uansett rase, trossamfunn, sosial- eller helsemessig status vil han hjelpe.
! 