Jeg kjenner det igjen. Å løpe med trillebår. Jeg løp med trillebår for ca 100 år siden. Og er jeg alene så gjør jeg det igjen. Frydefullt kjørende på ett hjul i svingene og ett hjul i bakkene og stort sett på ett hjul overalt. Høyresvinger, venstresvinger, bråstopp og små hopp. Men denne gangen var det Lucas som løp. Etter først å ha blitt med bestefar til Jula. Verdens største godteributikk for en bestefar og en sønnesønn på 5 år. Siklende mellom vinkelslipere og postkasser i plast. Forbi dingsbomser og andre bomser snirklet vi inn vårt mål for dagen. Ny trillebår! Vi fant den.  Og den lille gutten bar stolt hjulet til kassa. Forbi jobbetøystativ og solcellepinnelys til 10 kr stk. Så beæret var han at friste-Tobleronene foran kassa fikk stå i fred.  Hjemme tok den samme 5 åringen ansvar og fortalte oss hvordan trillebåra skulle monteres. Alle 7 skruene fant sin rette plass under kyndig, men bestemt veileding. Når den komplette trillebåra til 149,- stod der i all sin blankhet sovnet lillesøster mens Lucas stålsatte seg og gjorde seg klar for første prøvekjøring.