Jeg akker meg og sukker og stønner og tømmer edder og galle over min kjære. Hun kjenner meg. “Jeg kjenner lusa på ganger”, sier ho. Og jeg tusler ut på gangen og finner ingen lus så det er vel jeg som er lusa. “Kom deg ut!” sier hun. “Takk” , sier jeg. Hun vet at når Tomm kommer med sine sørlandske undertrygte, men vel planlagte, akker og veer og sukker, så har han vært innendørs for lenge. Og jeg giggler inni meg og hopper i uteskoene. Det regner, er surt og kaldt mens jeg blir glad og varm. Helt siden jeg hadde hund og bodde på Ve har jeg hatt mine daglige skogsturer. Bikkja og Ve er historie men trangen til skog er der. Og naturen rundt Sukkevann innbyr til tusling. Jeg tuslet til sola gikk ned under skyene. Akk og Ve og Sukkevann. Livet er utendørs.