Godt skrevet selverkjennelse.

Normalt er jeg ingen diktleser, men æres den som æres bør. Jacob Sande har sansynligvis gått på en smell ganske mange ganger. Slikt som ekte kunstnere bør. Og beskrivelsen av dagen derpå har vel aldri blitt bedre fortalt. Jeg sitter med et selverkjennende smil om munnen. Lytt til dikteren selv som leser dette, dagen derpå, Etter en rangel. Hill, hill.

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,

trur eg.

Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,

trur eg.

Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus, men synge åndelege sanger i Zions bedehus,

 trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,

trur eg.

Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,

trur eg.

Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,

og drikka kaffe medan drøset går um åndelege ting

 trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,

trur eg,

koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,

trur eg.

Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol, og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,

trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,

trur eg.

Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,

trur eg.

Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,

trur eg.

 

Jakob Sande / Dikt i samling / Storm frå vest ETTER EIN RANGEL

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s