Jeg vet ikke helt hvorfor så mange menn kler seg i one-piece tights i sterke farger. Hvorfor de tviholder på stavene sine og skjøyter i våryr fart innover skogen. Jeg vet ikke helt hvorfor de skynder seg mellom furustammer og bjørketrær med knærne i 90 grader og stjerten i været. Er det leik på gang? Jeg vet at de har glider under skiene, og kanskje i lomma. Jeg vet heller ikke hvorfor de ser så innbitte ut. Gleder de seg? Eller gruer de seg? Vet de egentlig hva de har i vente. Det ser ut som de skal langt av sted, minst 8,8 kilometer,  og har dårlig tid. Hmm. Hva det er som skjer lengst vekk vil jeg helst ikke tenke på, selv om jeg allerede har bilder i hodet. Men de skal jeg slette. For i et løypekryss på Voyland ovenfor Evje begynte tankene å svive i det en horde med Bjørn Dæhli wanne-be’s peste forbi. Hvor skal de tenkte jeg og så på skiltet . . . . . Hmmm. Mon tro de skal til Rassevæte?