Svar skyldig på Sørlandets Kunstmuseum.

I

skmu-_undring2_tommetankerTar du med deg en 8 åring og en 9 åring på Sørlandets Kunstmuseum nå om dagen kan du fort bli svar skyldig. 1. etasje er grei. Butikk og kafe og inngangspenger og moro. Der løper de nysgjerrig rundt og ser på alt det rare som barn kan ta del i. Ting kan klatres på og i. Ting lager lyder og ting kan sees på. De to små skjønte greia her nede i 1. etasje. At det i tillegg var en veldig hyggelig dame som tulla og fortalte hjalp jo mye. Men så bevegde vi oss opp trappene til 2. etasje. Den sørlandske kunstsamlingen. Der hvor jeg stopper i undring og ser hvor flinke folk er til å male ting jeg skjønner. Trolldom for bestefar. Verdens undergang for 8 og 9 åringen. Så bestemor ledet oss videre opp i 3.  Gudd. Det skulle vi aldri gjort. Med temaet “Underveis” tolket til det ugjenkjennelige og til de grader radbrukket at jeg tviler sterkt på at selv kunstnerne kan forklare hva disse installasjonene har som hensikt. To gutter stod å kikket på et hode med tomme øyne bestående av en halvpart gutt og en halvpart jente. “Hvorfor?” spurte de. “Eh, vel , det kan jo  . . . . “, stotret jeg. De løp videre. En stund lyttet de til lydopptak som strakk seg over tre år og hvor du kunne høre stemmen til en ung dame som etter hvert ble til mann. “Hvorfor?” spurte de igjen. “Eh, vel , det kan jo  . . . . “, stotret jeg.

De løp videre. De satt seg ned på en benk i et stort rom. Ned fra taket hang det to skjermer som viste en eldre kvinne som av og til kikket tilbake, av og til ikke. “Hvorfor?, kom det igjen. “Eh, vel , det kan jo  . . . . “, stotret jeg. De løp videre. Til slutt stoppet de opp i et rom hvor den tragiske historien til en utvist  flyktningefamilie ble fortalt.

skmu_undring_3_tommetanker

Den skjønte de. Men her spurte de heller ikke om hvorfor så jeg mistet den ene sjansen jeg hadde til å utdype kunsten. Heldigvis skulle museet stenge og de løp ned trappa. Stotringen min stilnet og jeg så meg aldri tilbake. Og kanskje det er dette som sitter igjen hos de små hjernene. Det at de ikke kan forstå, og skal forstå, alt. Undring er også en fin egenskap. Det er i alle fall det en assosiasjonsløs bestefar sitter igjen med.

skmu_undring_tommetanker

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s