Jeg aksepterer digitale spor. Jeg aksepterer vilkårene. Jeg aksepterer at du vrenger mitt liv. Jeg aksepterer at du vet mer om meg enn meg. Jeg har krysset av bokser i hytt og gevær. For hver ny App gir jeg vekk litt mer av mitt liv til verdens databasser. Men så liker jeg jo å dele og tror ikke at verden går videre med å lukke vinduer og dører. Så jeg er ikke redd for å akseptere og dele min nettadferd med verden. Jeg får de annonsene jeg muligens er interessert i og den infoen som kanskje kommer til nytte. Storebror ser meg, og det er skummelt og fint på samme tide. Det er når all denne informasjonen digitale annonsører og analytikere sitter med kommer med overraskende tilbud at jeg lurer på om jeg er på rett hylle. Siden jeg er designer og historieforteller i digitale medier gir LinkedIn meg jevnlig tilbud om utlyste stillinger som kunne passe for meg. Og alt er sånn ca. innafor og i “mi gate”.

Helt til i dag. Jeg skumleste nedover i lista med jobbtilbud. Design, design, design, design, design, avl, design . . . . . . . . . . .AVL? De spor jeg har etterlatt på det store internettet har altså blitt analysert dit hen at jeg muligens kunne tenke meg en jobb som Fagrådgiver Avl, med nytt arbeidssted i Byrkjelo i Sogn og Fjordane.

Hmmmm. Nye utfordringer! Kanskje jeg skulle bytte beite?