Alle ler av meg

Jeg gjorde en blunde her en dag. Noe jeg kanskje ikke skulle gjort. Mine venner så det og lar meg ikke glemme. Og når jeg ser dem på et utested prate med fremmede, peke på meg og gapskratte, forstår jeg at her er det analog spredning av hva jeg har gjort. Etter en stund er det ikke bare kameratene mine som peker på meg og ler, men totalt fremmede flirer i det de går forbi. Og om ikke det var nok fikk jeg kontaktvansker på hotellet.

Leave a comment