Ja det kokte nesten over i går. Jeg stod og renset motorsaga i vedboden da jeg hørte et hyl fra foran hytta. “TOOOOOOOOMMMMMMMM.” Ikke sånn vanlig “kom her ” rop. Nei dette var noe annet. Jeg fikk bråangst, slapp alt jeg hadde og løp til min kone. Men frykt for hva som hadde skjedd. Hadde ho slått seg, hadde en tomat råtna, var middagen klar? Jeg kom rundt hjørnet av hytta og hun smilte og pekte gledesstrålende ut i bukta. “SE!”

Havet kokte over. Et vilt skue på en ellers blikkstille overflate. Et par hundre kvadratmeter av overflaten så ut som en stor gryte vann på full styrke på en induksjonskomfyr. Det freste og fråda der ute. Bobla og spruta.

Piren var her. Tenåringsmakrell full av overfiskelig kraft jakter på de som er enn å mindre. En diger stim briljerte med sitt naturfenomen på sjøen.

Jeg så litt, snudde, og løp ned etter fiskestanga. Når jeg kom tilbake var de borte.

Vi kasta likevel, for selv om det ikke koker er de der nede et sted.

Og vi fikk. Stor opplevelse.