Leste for lenge siden at denne slimete farkosten har lunger som oss. Den er og en sinnatagg og ganske så morderisk. Den puster og peser og smyger seg rundt. Fortere enn sine brune og svarte slektninger. Den kan og klatre oppover og nedover. Derav de mystiske snirklesporene på hytteveggen en tidlig disaktig tirsdags morgen. Men jeg leste også at den tar andre snegler, og andre sneglers egg. Så da lot jeg den leve.

Dette er noen år siden og valget jeg da tok har gjort nytte. Om jeg går ut på hytta nå i litt fuktig vær finner jeg i stedet for svarte og brune snegler en gjeng leoparder i gresset.

Men fortsatt sleipvond å tråkke på.