Og det skjedde i går. Tre vise menn pluss meg og en til var på tur. Og den startet i en park anlagt av en visjonær millitær. Det var General Joseph Frantz Oscar Wergeland som fikk en ide om å lage en park i en trang dal. Parken er fin, fin og byr på en frodighet som vi kan takke denne generalen for. I 1874 begynte de jobben med Ravndalen og året etter åpnet de portene.

Om det var hans ide å lage tusentrappene vet jeg ikke. Det var uansett en dårlig ide. De skulle anlagt rulletrapp. For oss voksne menn er det et brå start på turen. Jeg kom tidlig ut av tellinga av trappetrinn. Fokuset var mer på innhalering av luft. Mye luft. Store trinn for korte bein. Bratt er det også. 80 høydemeter omtrent rett opp. Men belønningen kommer så pesinga er verdt pustinga. Oppe på Ravnehei er utsikten fin, hele døgnet. Og akkurat mens vi stod å pekte og kikket forlot et gigantisk cruiseskip havna. Et skue det og.

Tar du turen i disse dager så sko deg godt. Pigger er tingen og å foretrekke framfor hofteknekk og ankelbrudd. Det var mange isete partier fra Ravnehei og innover mot Bervannet. Sikkert bedre i dagslys, men glatt var det så balansenervene fikk kjørt seg. Bervannet er et flott turmål, med en kjempefin gapahuk med stor bålpanne. Og akkurat langt nok inn til at det blir en god tur ut av det. Ca 6 km tur retur på løypa vi gikk. Om sommeren er det og fine badeplasser i Bervannet. De er der jo om vinteren også, men vannet er litt hardere.

Fin tur, og igjen takk til løyperydderne som gjør at en gammel mann ikke må klatre over falne trær.

Hill, hill til dem.