Det er ikke så lett i å finne glede i det synet som møtte meg i dag tidlig. Brrrrrrrrrrrrrrrr og Grrrrrrrrrrrrrr. 0 grader og tett snødriv i lufta. Og jeg som trodde påskestemninga skulle komme inn på terassen før påske. Men nei. Dette kokainlignende stoffet daler ned fra himmelen og det du skulle ønske du hallusinerte er den reelle virkeligheten foran deg. Den er er ikke virtual eller augumented. Det er denne virkeligheten jeg har. Akkurat nå. Og jeg som har lagt vekk longsen og ullsokkan og skian.
Men det er dette jeg har som utgangspunkt så da får jeg gjøre som min kone alltid sier.
Første gang jeg er her ute. Vakre Torstensneset. Første gang og så ser jeg det ikke. Ikke mye i alle fall. Det er bekmørkt og lyset jeg ser er det som henger over panna på mine turkamerater. Men det er fint. Nok en gang går vi i vår lille lysboble innover skogen. Denne gang med start fra Voie kirke. Det er mange fine turer som starter her. Det er stier over alt og mange er merket. Skogene her er og fulle av rester fra paranoide tyskere. Jeg overraskes stadig av hvor vilt mye de klarte å mure og sprenge og bygge i løpet av så få år. Mange av bunkerne er åpne og har du lykt ta turen inn. Det er store anlegg. Stien utover mot Torstensneset bød på en del klatring da det også her har vært mye tre-velt i stormene som var. Og kristorn skinte grønt mot oss mange plasser. Så nesten ut som vi gikk i en skog av Kristorn enkelte steder. Ytterst der ute ligger Vestbukta og Østbukta. I gamle dager et par værharde husmannsplasser. Og aller ytterst er det en stor jettegryte. Akkurat denne kvelden valgte jeg den vekk. Mørkt og vått og glatte fjell. Tok ikke sjansen. Får spare den til en solskinnsdag.
Hvorfor henger det en tønne i stanga på Duekniben. Er det rester etter Kapertiden eller toppen av stormasta i et skip innkapslet i fjellet under oss. Mye å tenke på. Vi var ute på tokt i kramme og fuktige omgivelser, akkurat som Jack Sparrow i Pirates of the Caribbean. Forskjellen er muligens større enn likheten, men ikke i mitt hode. Vår ukentlige tur ble av den urbane sorten siden stiene og skogen var dekket av tungtrødd snø. Men det er alltid noen turglade som er ute å går så noen stier var gåbare med nedtrødd snø. Og vi gjorde vårt for de som kommer etter. Vi var 9 stk. labbere denne onsdagen. Med lavt skydekke og så bynært trengte vi ofte ikke lyktene våre. Lyset fra byen reflekterte i skyene og viste oss hvor stien gikk. Turens høydepunkt var Duekniben ovenfor Bellevue. Byen er alltid fin der oppe fra. Har du ikke vært der så ta turen. Lett å komme opp dit fra parkeringsplassen ved blokkene i Kobberveien på Tinnheia.
Etter 7,5 km var vi ved bilene igjen og turen var over.
10 cm melisdryss over Bymarka i Kristiansand. Det er fint om dagen i lyset. Ennå finere i mørket. Vi gikk inn i Eventyret fra Svarttjønn i Baneheia. Eller kanskje det var forordet vi gikk inn i. For vi fulgte lysløypa bort til Bånetjønn. Det var først når vi kun hadde eget lys at magien startet. Det var blikk stille med kun ett bitte lite dryss av lett dalende snøkrystaller. Bakken var myk av snø og vi hørte kald nysnø knirke under skoene. Trær og busker og lyng og steiner var pynta i sin fineste hvite stas. Vakkert. Og snødekket demper alle lyder og det virker som vi går i en liten hvit boble innover i skogen. Vi gikk nesten 8 km denne kvelden. Føret var fint. Lite is under snøen. Av og til skulle vi hatt teknikken til Warholm for det var en del nedfallstrær som skapte hinder i løypa.
Takk for turen.
Men anbefalingen er. Finn ditt eventyr og gå inn i det.
Sámi álbmotbeaivi. Gratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykokt paltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Et stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Akkurat som danskene. Same, same,- but different. De er forskjellige, akkurat som alle andre er forskjellige. Alle er jo egentlig forskjellige, unntatt deg selv da. Du er lik deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Mye shit. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv, skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som endelig blir verdsatt for sin spennende arv. Min kones bestefar var same, så det finnes noen liter sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag. Gratulerer.
Offisiell flaggdag
Siden 1992 og har samer i Norge, Finland, Sverige og Russland feiret denne dagen som sin. I Norge ble den første gang markert i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.
Fine rumper. De liker å vise seg frem. Jeg vet ikke helt hvorfor de kom. Jeg hørte ingen alarm eller at noen ropte at alle rådyrene måtte samle seg på møteplassen. Men der stilte de opp. Hele 6 stykker samlet. Det var gøy for en skogens tulling som meg. Når jeg først ser de er det på den lett urbane Møteplassen med stor M utenfor NOV på Dvergsnes. Jeg lurer på hvilken glipp evolutionsprosessen har gjort siden hele resten av rådyret er godt kamuflert. Det er bare den hvite ræva som er lett å se. Jeg får ringe Darwin. På avstand og litt minus på begge øya gjorde at jeg nestet trodde det var 6 vinterkledde harer som hoppet over veien.
Statistisk sentralbyrå kan umulig ha lest alle reklamene for matvarekjedene. For i følge dem er det;
Høyeste årsvekst i matvareprisene siden 1982. Prisene på mat- og drikkevarer bidro sterkt til den høye veksten i KPI gjennom hele året. Fra 2022 til 2023 økte prisene på matvarer med hele 10,0 prosent. Høyere årsvekst har ikke blitt målt for denne varegruppen siden 1982.
Som vi ser av figur 3 økte alle matvaregruppene i pris. Høyest årsvekst så vi i prisene på frukt og grønnsaker, som steg med henholdsvis 13,6 og 13,3 prosent. Melk, ost og egg var blant matvaregruppene med lavest prisvekst, til tross for at prisene for disse varene samlet steg med 7,6 prosent.
Hvem skulle trodd det. Jeg trodde alle priser var fryst, kuttet eller bare ekstra billig.
Kristiansand har mistet et landemerke. Et sted hvor tusenvis av bilder blir tatt. Hvert år. Et stykke morsom Kristiansandsreklame har forsvunnet.
Jeg gjorde et søk. “McDonalds Kristiansand”. Over kan du se svaret.
Jeg har kontor like nedenfor McDonalds i Kristiansand og ser alle cruiseturistene som smiler og peker og tar bilder av det vakre bygget med McDonalds navnet over døren. Bygget er fint men ikke fint nok til at turister fra større land enn Norge ville stoppet å tatt bilde av det. Ikke mange i alle fall. Og McDonalds? Hvem tar bilde av ei burgersjappe? Ikke mange her heller.
Men magien kommer i det du kombinerer de to. McDonalds med sitt billige fastfood image og ærverdigheten til det gamle stolte høyreiste bankbygget. Det fasinerer. En forventer ikke å finne McDonalds logo på et så flott bygg.
Nå er jeg redd turistene tusler forbi, ser et fint bygg, men ikke noe mer. Ingen overraskelser eller peking eller knipsing. Pincho Nation er sikkert en fin restaurant og de hører kanskje hjemme i et slikt fint bygg.
Folkeskikk og sedvane og normer og væremåter og tradisjoner og folkehelseinstituttet sier at man skal elske sine barnebarn. For en hver pris og uten forbehold. De små etterkommerne av deg selv skal ha en bestefar som aldri mukker eller sukker. Han skal alltid bare være der og ta i mot det som måtte komme fra barnebarnas kant. Og i går stilte de meg på prøve igjen. De rakkerne. I alle fall to av dem.
Jeg hadde bursdag i går og vi inviterte tre barnebarn på middag hos de eminente kokkene hos Til Stede Mat og Mer. De leverer alltid god mat. Det ble under middagen fortalt at desserten skulle tas hjemme.
De hadde bakt kake sa de, og flirte ondskapsfullt.
Vel hjemme flirte de helt til kaken ble servert. De hadde laget en portrettkake av meg som de mente lignet på en prikk. De kunne nesten ikke se forskjell sa de, helt uten å vite at de i det øyeblikket ble arveløse.
Endelig skal jeg få litt overskudd igjen. Kontoen skal vokse. Jeg er så pass gammel at jeg fortsatt får enkelte regninger i papirutgave i postkassen. Men det er det heldigvis slutt på nå. Brøytebilen knuste postkassestativet vårt. Så nå kan jeg ikke lenger motta regninger i postkassen. Det blir store besparelser antar jeg. Håper snøen vil ligge lenge.
! 