En attraksjon mindre

Kristiansand har mistet et landemerke. Et sted hvor tusenvis av bilder blir tatt. Hvert år. Et stykke morsom Kristiansandsreklame har forsvunnet.

Jeg gjorde et søk. “McDonalds Kristiansand”. Over kan du se svaret.

Jeg har kontor like nedenfor McDonalds i Kristiansand og ser alle cruiseturistene som smiler og peker og tar bilder av det vakre bygget med McDonalds navnet over døren. Bygget er fint men ikke fint nok til at turister fra større land enn Norge ville stoppet å tatt bilde av det. Ikke mange i alle fall. Og McDonalds? Hvem tar bilde av ei burgersjappe? Ikke mange her heller.

Men magien kommer i det du kombinerer de to. McDonalds med sitt billige fastfood image og ærverdigheten til det gamle stolte høyreiste bankbygget. Det fasinerer. En forventer ikke å finne McDonalds logo på et så flott bygg.

Nå er jeg redd turistene tusler forbi, ser et fint bygg, men ikke noe mer. Ingen overraskelser eller peking eller knipsing. Pincho Nation er sikkert en fin restaurant og de hører kanskje hjemme i et slikt fint bygg.

Men hvor gøy er det.

Ikke ofte en bygger bort en attraksjon.

Arveløse

Folkeskikk og sedvane og normer og væremåter og tradisjoner og folkehelseinstituttet sier at man skal elske sine barnebarn. For en hver pris og uten forbehold. De små etterkommerne av deg selv skal ha en bestefar som aldri mukker eller sukker. Han skal alltid bare være der og ta i mot det som måtte komme fra barnebarnas kant. Og i går stilte de meg på prøve igjen. De rakkerne. I alle fall to av dem.

Jeg hadde bursdag i går og vi inviterte tre barnebarn på middag hos de eminente kokkene hos Til Stede Mat og Mer. De leverer alltid god mat. Det ble under middagen fortalt at desserten skulle tas hjemme.

De hadde bakt kake sa de, og flirte ondskapsfullt.

Vel hjemme flirte de helt til kaken ble servert. De hadde laget en portrettkake av meg som de mente lignet på en prikk. De kunne nesten ikke se forskjell sa de, helt uten å vite at de i det øyeblikket ble arveløse.

Post Mortem. Til snøen skiller oss ad.

Endelig skal jeg få litt overskudd igjen. Kontoen skal vokse. Jeg er så pass gammel at jeg fortsatt får enkelte regninger i papirutgave i postkassen. Men det er det heldigvis slutt på nå. Brøytebilen knuste postkassestativet vårt. Så nå kan jeg ikke lenger motta regninger i postkassen. Det blir store besparelser antar jeg. Håper snøen vil ligge lenge.

Kongens Vi

Kongens nyttårstale satte seg fast. Hans viktige ord; Vi, ble sagt mange ganger i ulike sammenhenger. Ikke dem og oss. Vi. Det er vi som er vi. Alle oss. Også kongen. Han er vi og bryr seg om vi som bor her. Og også de som bor andre steder. De er også vi. Han nevnte også det å lytte til andre. Prøve å forstå. Prøve å innlemme alle i ordet Vi. Da kan vi håpe på å løse problemer uten vold, utenforskap, rasisme og mobbing. Kong Harald er en gammel mann som har besøkt nesten alle kommuner i Norge. Det er vel en fin måte å si at vi er sammen. Han og alle i Norge er vi. Noen steder i verden kjempes kriger hvor lederne oppfordrer innbyggerne til å ikke si vi, men oss.

Jeg håper på et godt nytt år, men er skeptisk. All lidelsen som finnes fordi ledere ikke sier vi. Allikevel er mitt høyeste håp er at flere sier vi. At vi innlemmer alle i ordet Vi.

Godt nytt år til alle mine venner og alle jeg ikke kjenner. Jeg og du og dere er vi.

Det er håp.

Snøens underlige ondskap

Snøen kom og kom i går og i dag bare går og går den. Ungene hylte og jublet og akte og lekte og koste seg i vårt hvite landskap. Det er en fryd å se alle de nedslitte akebakkene og høre jublene fartsfylt lykke . Men snøen har vært tørr så snøhytter og snømenn har måttet vente. Helt til i dag. Det var 2 pluss når jeg stod opp. Naboens to helgepassebarn var i full gang med å rulle vomballen og overkropp og hode til den snille snømannen. Gulrot som nese og blomster som armer. I øynene til de to små barna var dette verdens vakreste snømann. I mine øyne så skummel at jeg var usikker på om jeg får sove til kvelden. Men så. Så ble det pluss 3 grader og regnet startet. Alt blir blaut og snøen renner vekk. Alle akebakker forsvinner og snømannen blir segen og kroppsdeler bare faller av. Øynene popper ut og armene ligger på bakken. I vinduet sitter to små barn og ser deres flotte snømannvenn sakte men sikkert renner vekk.

Nesten ondskap

Jeg holdt også på å kjøpe denne.

Nok en nettbutikk som frista med et godt kjøp. For jeg skulle kjøpe en motorsagkjedesliper, tenkte jeg. En genial innretning. og for de av dere som har slip et motorsagkjede på gamle måten vet hvor kjedelig et kjede på en motorsag er. Den nye geniale sliperen fikk jeg lyst på. Og nettsiden var norsk. Fleez. Oslo_Norge. Hvor norskere kan det bli? Masse bilder av nordmenn med Oslo Norge t-skjorter. Lykkelige folk. Jeg gjøv løs på bestillingen. Klikket meg inn. . . . . Men stopp! STOPP! Det stod jo “Trendende” og ikke Trendene. Og det stod “Nå kan du drag fordel . . . . . ” Hm. Kanskje en it-fyr med dysleksi som har laget sidene?. Jeg sjekket litt mer. Nettbutikken var eid av et firma i rom 409 i en bygning i HongKong.

Domenet registrert i Canada, men det var siden deres om retur av produkt som fikk meg overbevist.

“Tilbakebetalingsbeleid”

I alle dager. Tilbakebetalingsbeleid?

Jeg vet ikke hva ordet betyr en gang.

I tillegg fraskriver de seg ansvar for garanti og nøyaktighet. Det er folka sine det.

Jeg kontaktet dem og spurte om de hadde lager i Norge.

De svarte: “Vi vil gjerne informere deg om at vårt ekspedisjonssenter er lokalisert offshore for å betjene kunder i 10 forskjellige land. Denne strategiske avgjørelsen gjør det mulig for oss å betjene kundene våre i disse regionene på en effektiv måte og gi dem en sømløs handleopplevelse.”

Offshore?

Jeg får file motorsagkjedet mitt på gamlemåten en gang til.

PS. Lenka til 2740 anmeldelser virker ikke.

Og garantien suger.

Jeg spurte Chat GTP om dette var lurt.

Siden min ekte intelligens er svært så underlegen kunstig intelligens spurte jeg Chat GTP.

“Er det lurt av to menn i sekstiårene å gå ut klokken 18.30, 30. november for å spille frisbee golf med selvlysende disker mens det er mørkt og minus 3 grader og snø på bakken. Og hvordan vil du best visualisere dette scenariet.”

Jeg lurte også på hvordan to voksne menn med frisbee ville ta seg ut i skogen.

Chat GTP sin anbefaling:

Å spille frisbee golf med selvlysende disker kan være en morsom og utfordrende aktivitet, men vær oppmerksom på de meteorologiske forholdene og helsen deres, spesielt gitt alderen deres og værforholdene du beskriver.

Her er noen vurderinger:

  1. Temperatur: Minus 3 grader Celsius kan være kaldt, spesielt for eldre personer. Sørg for å kle dere godt med lag på lag for å holde varmen, inkludert varme klær, hansker og lue.

  1. Fysisk helse: Sjekk om begge mennene er i god fysisk form og kan takle utendørsaktiviteter i kaldt vær. Snødekte forhold kan også gjøre terrenget ujevnt, så vær forsiktig for å unngå fall eller skader.

  1. Siktforhold: Selvlysende disker kan være morsomme, men sørg for at siktforholdene er tilstrekkelige. Mørket og snøen kan redusere synligheten, så vær oppmerksom på omgivelsene for å unngå potensielle farer.

  1. Tidspunkt: Klokken 18.30 kan være mørkt, og med minusgrader kan det være mindre folk rundt. Vær oppmerksom på sikkerheten og området dere velger å spille i.

  1. Generell sikkerhet: Ta med en mobiltelefon i tilfelle nødsituasjoner, og la noen vite hvor dere er. Hold deg til opplyste områder og unngå farlige eller usikre områder.

Dersom dere tar hensyn til disse faktorene og sørger for at dere er forberedt på værforholdene, kan det absolutt være en morsom opplevelse å spille frisbee golf i minusgrader. Husk imidlertid alltid på sikkerheten først, spesielt når man er ute om kvelden i kaldt vær.

Gode råd bortsett fra det å holde seg til opplyste områder. Det er jo glow in the dark disker vi snakker om.

“Der gikk amerikabåten på grunn….”

En dramatisk historie blir fortalt i stummende mørke. Vi står oppe ved restene av tysk okkupasjon på Møvigknatten. Vi har styrt vår kalde nattlige tuslerunde ut til Møvigveden og tilbake. Underveis så vi ut i mørket mot Flekkerøya. Ole Stian kan mer enn oss om hva som har skjedd langs kysten vår. Hans slekt kommer fra Ny Hellesund. Og da har man saltvann i blodet. Han forteller om 27. februar 1904. Da kom kom skipet Oscar II fra New York for full fart mot norskekysten. Om bord hadde det omkring 160 passasjerer og omtrent like stor besetning. Dessuten hadde det 3.300 tonn last, vesentlig mais, kornvarer og stykkgods.

Da skipet nærmet seg Songvår og det lysnet av dag 28. februar, samtidig som været var fint og stille, bestemte losen seg for å gå inn Vestergabet, for derved å spare en halv time. Dette var vanlig praksis. Men denne dagen møtte Oscar II en utgående damper, og kom derfor noe lenger øst enn vanlig. Dessuten forvekslet losen Gammeløya med en odde innenfor.

Skipet rant på et skjær, vann strømmet inn i maskinrommet og Oscar II tok til å krenge. For full fart ble skipet ført inn på sandgrunnen i Sandviga. Kapteinens valg reddet alle om bord og hele lasten.

Senere ble 1000 tonn mais solgt på auksjon i byen og at et øyenvitne fra Flekkerøy kunne velge mellom 500 kroner eller abonnement på Aftenposten resten av sitt liv etter å ha fortalt historien.

Losen fikk sparken.

Du kan lese mer om skipet her http://norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=osca2

eller her http://www.liners.dk/ship-dk/Oscar_2/Oscar-2-dk.html

Drit i den analoge musa

Gi katten ditt ett nettbrett og du er redda for maset fra den lille hårballen. Og hvorfor ikke. Kan den løpe etter digitale mus og iherdig forsøke å få en ny high score så vil vi jo redde livet til et stakkars lite pattedyr. Katten vår syntes tidligere det var veldig gøy å fange mus ute. For så å ta dem med inn og slippe dem løs. Hvorpå en intens og vill jakt fulgte. Den stakkars musa ble fanget og fanget og sluppet fri og sluppet løs. Den endte som regel opp dau, eller med pts, – post traumatisk stress-syndrom. Noen ganger fikk jeg fanget musa og sluppet den tilbake ut i naturen, men da med varige psykiske lidelser. Dette slipper vi nå. Nettbrettet har blitt kattens venn. Den jakter og jakter og jakter. . . . på ny high score.