Snømannen er til venstre i bildet.

Endelig! Endelig! Endelig! Endelig kom det forbanna uværet. Det de fleste hater, og fåtallet elsker. Snø, vind, vått og hærlig. Bygningsmassen kom ovenfra. Ferdigblanda hvit betong. Akkurat passe blaud. Vår store nye oppkjørsel ble overført til ett hvitt voksende fjell på den ellers så flate plenen. Større og større ble det. Faktisk så stor at vi kunne se at denne kunne inneholde ei hule. Og Stian tok ansvar. I splitter ny Norrøna jakke, som er varm og god i minus 20,  satte han i gang. Det at det var sånn ca. 1 minusgrad førte til rask overoppheting innenfor jakkens isolerende dunlag. Han kunne bare putte hode i haugen og et stor hull ble smelta. Svigerbror og svigersøster kom susende og spader, hakker, hender og never ble ivrig benytta. Etter noen timer hadde vi renska nabolaget for snø og hytta var innflyttingsklar. 4 voksne, 2 barn,  5 mandariner og noen telys fikk plass. Og hytta var ikke noe hytte ifølge Lucas,- “Det er et hotell!”.

Det var farsdag i går. Avisene fortalte meg det. I vår familie er vi så lite tradisjonsopphengte at det er pakken fra nord som minner oss på at jula kommer snart. Og når svigermor ringer en gang i oktober og gratulerer oss er vi i villrede. Lotto!,- jippi. Eller . . . noe annet? Er det noen som har bursdag. Meg? Kona? Svigermor? Kommer nyttårsaften tidlig i år? Hæ? Hæ? Hæ? Og da hun gratulerer oss med bryllupsdagen kommer vi på at vi er gift. Men hvor lenge? Vel, hverken kona eller jeg vet sikkert, men det er ikke lenge nok. Og i går var det farsdag. Og for første gang kom kone med en hyperspent barnebarnsgutt på slep og sa,- ” Gratulerer med farsdagen!” For første gang fikk jeg en farsdagspresang. Først nå, – nå når jeg har nådd en moden alder, får jeg farsdagspresang. Jeg måtte åpne fort før barnebarnet døde av spenning. Selv om det var han som hadde pakket inn. Og hva åpenbarte seg der. Noe jeg trenger sa kona. Jaaa, – sa barnebarnet. Og ut av pakken kom det en krem. Loreal Men Expert Vita Lift5 Daily Moisturizer Complete AntiAgeing Pro-retinol 5-actions. Så nå skal altså alderen stoppes. Skrukketrynet skal bli glatt. Det er vel enten dette eller så kaster hun meg ut til fordel for noe nytt. Jeg får ta fatt. Klemme ut litt krem og forbli slik jeg er nå. Det er vel for sent å gjøre noe med meg, men litt anti gamling krem skader vel ikke. Godt å få oppmerksomhet.

Product Benefits

Petzip dolakom. 18. oktober. Bursdagselskap for Supansa. Når bilder sier mer enn tusen ord du helst ikke vil høre. En aften med høyverdige og dypsindige samtaler og menings utvekslinger.  Vi var pyntet til hårtuppene. Alle oss tullinger, – og katten. Thailandsk bursdag. Svigerdatter feiret dagen med oss andre. Vakkert. Familien samlet til sushi og kos. Gratulerer.

Det er deilig å våkne opp til bleiga fjord. Stille på sjøen, stille i hodet, stille tanker, stille måker og jeg stiller til start fro denne dagen. Jeg har det godt. Gode energier svever rundt meg. Og nå er det nesten indian summer. Mangler bare noen gode varme  grader på natta. Men da sover jeg, znorker litt, og drømmer om dagen allikevel så det er egentlig ett fett med gradene om natta. Og Lucas og Sa gjorde det til skikkelig indian summer. Vi bada! Lauga! Godt var det. Uden maneider men med opp til flere Thailndske plopp og plask. Resten av familien pingla på land. Og vi blei mala. Indianer maling. Jeg fikk mest inni nesa,  og nyser fortsatt i alle regnbuens farger, og når sant skal sies så er det noen som passer bedre til indianer maling og er vakrere enn andre når en ser resultatet.

Bilde lånt av noen som virkelig har vært der.

Siv. Siv. Siv. Den høna. Eller kanskje det er meg som er ei høne. Jeg fikk lyst til å gjøre noe på søndag. Kjøre no på søndag. Og tilfeldigvis ser jeg på facebook at Siv anbefaler Elin en tur til jettegrytane oppe ved Treungen, eller “langt pokker i vold” som man også seier. ” Ah”, tenkte jeg. Der drar jeg. Tar med meg barnebarn og drar til Jettegrytane. Naturens eget badeland som overgår Sørlandsbadet, Waterworld, aquamania og Dyreparken på en gang. Jeg har vært der før. Jettegrytane på Ekhom innenfor Haugsjåsund er himmelen for oss som er glade i vann. Jeg spurte mange, men ingen gadd å bli med. Slik er det når en ikke har venner. Så det ble bestefar og en skravlete 5-åring som kjørte de 13 mila opp til den forjettede elv. Jeg gjorde alvor av det tipset Siv gav til Elin. Etter 2000 “Bestefaaaaa, ska æ si dæ en ting” og 1783 “hvoffor det?” kom vi frem.  . . . . . . . . . STENGT. For mye vann i elva! Fanden, fanden, fanden, – sa jeg innimeg så 5 åringen ikke skal komme hjem med nye ord. Ut av bilen, over bommen og i vei vi gikk. 1 km, 2 km, og så snudde vi. Trøtte i beina begge to, men 5 åringen fikk litt høydemeter ved å sitte på skuldra til bilen. Men for en fin tur. Godt at ingen ble med. Her var det bonding på høyt og lavt plan. Vi så biller som satt. Biller som fløy. Vi så sauebæsj og mose. Vi så Bjørketrær og hørte på elva. Vi leita etter en elvestein til bestemor. Vi vassa i strømmen. Vi så veien under vannet. På vei hjem bada vi i iskaldt vann i Åmli. Vi hadde burger på kafeen der. Vi kjefta på alle svingene i veien. Vi hadde is på Birkeland. Vi kom hjem med et smil. For en bomtur. Ville ikke vært forruten. Takk Siv.