Snømannen er til venstre i bildet.

Endelig! Endelig! Endelig! Endelig kom det forbanna uværet. Det de fleste hater, og fåtallet elsker. Snø, vind, vått og hærlig. Bygningsmassen kom ovenfra. Ferdigblanda hvit betong. Akkurat passe blaud. Vår store nye oppkjørsel ble overført til ett hvitt voksende fjell på den ellers så flate plenen. Større og større ble det. Faktisk så stor at vi kunne se at denne kunne inneholde ei hule. Og Stian tok ansvar. I splitter ny Norrøna jakke, som er varm og god i minus 20,  satte han i gang. Det at det var sånn ca. 1 minusgrad førte til rask overoppheting innenfor jakkens isolerende dunlag. Han kunne bare putte hode i haugen og et stor hull ble smelta. Svigerbror og svigersøster kom susende og spader, hakker, hender og never ble ivrig benytta. Etter noen timer hadde vi renska nabolaget for snø og hytta var innflyttingsklar. 4 voksne, 2 barn,  5 mandariner og noen telys fikk plass. Og hytta var ikke noe hytte ifølge Lucas,- “Det er et hotell!”.