Det enkle er ofte det beste. Er det så vann-skelig.

Eller er det det? I en kompleks verden med sammenhenger helt utenfor vår rekkevidde kan det være lett å miste motet og trekke enkle og forhastede konklusjoner. Allikevel er ofte den enkle første tanken ganske så god. Intuisjon og erfaring setter svar på saker og ting. Jeg er stort sett ydmyk over menneskers kunnskap. Jeg fasineres av flinke folk. Og jeg fasineres av hva enkelte mennesker bruker all sin tid og kraft på. Det er en deilig ulikhet blant oss. Et fantastisk mangfold vi må ta vare på og respektere. Og av og til kommer det enkle løsninger på store problemer. Fantastisk. Hvorfor har ikke noen tenkt på det før? tenker jeg og smiler. I jobben min møter jeg folk som brenner for mange ulike mål og meninger. Mennesker med gode løsninger på det de holder på med.

Det gjør dagen min god. Og selv om min løsning på vannmangel her i sør er ganske god, er den lite gjennomtenkt.

Iskrem til kaffen med smak av and? Overrask gjestene dine.

Alltid godt med dessert. Kremen av kremen. Is. Iskrem med smak av Lever. Iskrem med smak av elg. Iskrem i bokser fra Hugo & Celine. Vel, gjestene dine bør være gode venner. svært gode venner om du skal komme unna med denne type practical joke. Ideen kom da jeg ventet oppe hos dyrlegen. Katten var sjuk. Like overfor meg stod det en liten frysedisk med iskrem. “Det hadde vært godt med en venteis mens jeg venter”, tenkte jeg. Men den tanken holdt bare helt til jeg så ned i disken. Isboksene var fine og ved første øyekast fristende. Men så leste jeg. Disco Duck, Lickin Liver, Magic Moose. Is med smaken av and, lever eller elg. “Hmm, hvordan blir det med litt sjokoladesaus, et par mynteblad til pynt og litt jordbærstrøssel?”

Jeg mistet dessertlysten.

Og hva er ideen med iskrem til hund, og katt?

Ikke alltid hurtigste vei til Danmark.

Fjord FSTR. FASTER, FRESHER. Vi skulle til Danmark og Smukfest i Århus. Årlig tur med ferje og tog til fest. Man medbringer slett ingen bil til denne festival da drivstoffet vi inntok er forbudt også på den danske landevei. I år valgte vi Fjord Line sin raske katamaran. Raskt over til Hirtshals og rett på toget til Århus slik vi har gjort de årene vi brukte Superspeed. 1 time fra Fjord FSTR ankommer Hirtshals til toget skal gå burde holde,- tenkte vi.

Men så ble FSTR utsatt en time. Shit. Togbillett ble omgjort i siste liten. Danske Statsbaner har fine rutiner for slikt. Vi utsatt togtiden med en time siden skipet skulle gå en time senere. Det burde holde, tenkte vi. Overfarten var fin, båten var fin, servicen var god, farten var det så som så med. I stedet for 2 timer og 15 minutt tok det 3 timer. Ikke så mye FSTR. Vi hoppet i land på kaia. Den ensomme kaia. I ingenmannsland, langt vekk fra Hirtshals. Men der på kaia stod en buss med lappen Hirtshals Sentrum. Jippi!!!, tenkte vi, og hoppet på. Bussen kjørte. Men ikke til Hirtshals. Men til den andre Fjord Line terminalen hvor båten ikke lå. Vi spurte bussjåføren om når vi kom til Hirtshals. “En halv time, til 45 minutter svarte han.” Gudd, tenkte vi, hoppet av og tok en drosje til togstasjonen hvor vi ikke rakk toget. Så Fjord FSTR ble til Fjord SLWR for oss som ikke hadde bil og ville inn til Hirtshals. Heldigvis går toget ofte, så vi rakk det neste toget som vi ikke hadde billett til.

Samme skjedde når vi skulle hjem. Utsatt først en time. Så, mens vi satt i drosja på vei til ferjeterminalen i ingenmannsland fikk vi beskjed om 45 min. utsettelse til. Og den som noen gang har sett en glattcelle kan forstille seg hvordan terminalen til Fjord SLWR ser ut. Noen få harde plaststoler og hardt gulv. Ingenting mer. Folk lå strødd på gulvene. Og igjen; 2 timer og 15 minutter ble til 3 timer.

Heldigvis skulle vi ikke rekke noe tog.

De holder ut. Hvor lenge kan egentlig et opphørssalg vare?

Jeg tar bussen hjem fra Henrik Wergelandsgate. Like ovenfor bussholdeplassen ligger en butikk som sliter og skal slutte. De skal opphøre. End of story. Finito. Slutt. Ikke mere. Det er trist når butikker kaster inn årene. Det underlige med denne butikken er at årene går. Uten at jeg helt har tatt tiden så mener jeg at denne butikken har hatt opphørssalg i over et år. Det må vel muligens være opphørssalgrekord.

Jeg undrer om de sliter de som eier denne butikken. De vil opphøre. Men de klarer det ikke helt. Stadig kommer det inn varer de må bli kvitt. Sko og sokker og turgøytøy som før kostet mer enn nå.

Kanskje de ikke lykkes med opphøret. De må muligens fortsette med å opphøre.

Billig drivstoff! Eller båtførere uten retningssans?

Det skjedde i de dager at det gikk ut et rykte fra fiskebrygga. Fra munn til øre til munn til øre. Ryktet gikk. Billig drivstoff. Billig Diesel. Vi har en pumpepris som går opp mot 27 kr literen av og til. 22 kr er billig. Gudd. For et drøyt år siden kosta det 15. Ryktet som ble satt ut førte til full båtpropp i kanalen ved fiskebrygga. Forvirringen var stor for det er jo ingen dieselpumpe der. I mangel av noe annet gikk folk på land og betalte gledelig for fluiden som kom ut av de pumpene som var der. 230 kr literen for øl. Og slik gikk det. Folk kom til. Noen tok opp en gitar og en mikrofon.

Så var det fulll sommerfest igjen. Tirsdag på Fiskebrygga er en opplevelse. Høye pumpepriser eller ikke.

Tilbudet slutter i går!

Noen tilbud er gode. Andre er bedre og enkelte er rett og slett for gode til å være sant. Det er kanskje ikke slik med dette tilbudet, men jeg aner ugler i mosen. Eller skjønt “mosen”? Med dette produktet fjerner du enkelt mosen, underlaget den satt på og et stykke ned i tellus. Det er voldsom kraft ser det ut til. En kantklipper som omgjøres til et demolitionmonster. Tilbudet gjelder bare i dag. Og i går og i forgårs og dagene før. De har muligens en kalender med trykkfeil i eller de er av sorten som synes alle dager er like. Allikevel. Produktet var såpass interessant at jeg klikket meg inn på siden.

Det var her uglene i mosen stod frem. ProfiTrimmer – Den uforgjengelige gresstrimmeren som aldri knusser som din linetrimmer. . . . . . . . .

Riktignok har de garanti, men de har Forfredsgaranti. Som skeptisk sørlending stoler jeg ikke helt på en forfredsgaranti hva nå det er.

Tror jeg kjøper en Ljå.

Satt du på en kassett?

Jeg selger mine tegneserier. Jeg selger minne minner mens jeg minnes dem. “Tegneserier var viktige for meg når jeg var liten”, forteller jeg mine barnebarn. “Tegnehvafornoe?” spør de. De har knapt sett noe så dumt. En haug med tegninger satt opp etter hverandre med små hvite sirkler over med tekst inni. “Hva er vitsen?” lurer de. “Kan du ikke bare se film heller” spør de. “Nei. For når jeg var liten satt jeg meg ned i en stol og satt på en kassett og leste tegneserier. Kunne sitte i flere timer. Og jeg gledet meg alltid til det kom et nytt blad i butikken.” “Satt du på en kassett? Du satt jo på en stol sa du.” de skjønte ingenting av hva jeg sa.

Å rydde på loftet er moro. En eske med tegneserier dukket frem. Jeg har jo lest dem 200 ganger og mine barnebarn gidder ikke lese dem en eneste gang så jeg la du ut på Finn.

Det tok ca. 37 minutter før den første meldte interesse. 4 av bladene er sendt opp til Loddefjord for et nytt liv der. Godt at noen liker tegneserier ennå.

Barnebarna vet i alle fall hva en tegneserie er nå. Og en dag finner jeg vel en kassett slik at jeg kan belære disse små uvitende krapylende om hva det også er.

Tungtvannsaksjonen på Rona

I utgangspunktet tøffe greier tenkte jeg. Farlig og viktig. Spennende og dødelig. Masse assosiasjoner kommer opp i lillehjernen når jeg ser eller hører ordet tungtvann. Sabotasjeaksjonen på Hydro sitt anlegg på Rjukan var viktig for 2. verdenskrigs utfall mener mange.

Tungtvannsaksjonen var ein serie militære sabotasjeaksjonar mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark under andre verdskrigen. Aksjonane vart utførte av dei allierte og hadde som mål å hindre at Tyskland fekk tilgang til tungtvatn produsert på Rjukan. Tungtvatnet var viktig i atomforsking og i eventuell produksjon av atomvåpen.

Nå er det muligens tid for en ny sabotasjeaksjon. I en hylle på Meny Rona så jeg disse beholderne med tungtvann. De ødelegger hele min assosiasjonsverden. DEt går vel ikke an å kalle en cocktail med bringebær og ingefær for noe så hårete som tungtvann. Eller hva med Tungtvann som inneholder Pasjonsfrukt. Nei og nei. Rett og slett ikke tøft nok.

Jeg får ringe de allierte.

Monstermåker

“Skulle likt å ha sett den måka”, tenkte jeg så opp i lufta. Men der var det jo ingen ting å se. Bare luft og litt flystreker. Men gudd. Jeg holdt på å trø rett inn i denne halvkilos måkeskiten. Heldigvis steget jeg over. Noen underlige blikk fikk jeg jo når jeg stoppet og tok bilde av denne etterlatenskapen mens jeg smilte. Noen vil sikkert påstå at det er en eller annen som har mistet en soft-is der på fortauet. Men jeg velger å tro noe annet.

Det er mer gøy.