Heim

Posted on by tommetanker

Underfundighet kombinert med litt assosiasjonsevne er humrefremkallende. Og med en frisyreødeleggende sommer som i år trengs litt humring i krokene. I sommer føles det som vi alle her sør bor på Lista. Vi vrir volumknappen på fullt for i det hele tatt å bli hørt utendørs. Stiv kuling fra overalt, måker som skriker, hodesumming fra torsdager på torvet og turistbergensere og tyskere og italienere og venndøler som skravler høylytt gjør at det kan være behagelig å trekke seg innendørs,- heim. Og en bergenser fra Bergen, Eirik Hitland Johannessen sprer litt humring i de tusen heimer med sin blogg; Heim. Små assosiasjoner til gamle foto. Dra til hans blogg en vindfull dag og humr for deg selv.

http://heimheim.tumblr.com/

Og takk til Ole som finner frem til slike underlige ting for meg.

Sommer, Silje og Siv varmer når ikke sola vil.

Posted on by tommetanker

Besøk er gøy på slike avsidesliggende utmarksområder som utgjør Valsvikodden. Avsondret fra det gode liv, tilbringes sommer månedene på den innerste nøgne ø som ikke er ø.  Med Nord-, Vest-, Øst- og Sønnavind som nærmeste venner er det ikke ofte vi får besøk. En godt gjemt liten odde med ei bittelita rødmalt hytte midt i millionærland er ukjent for de fleste. Men uken som har gått har vært flott. Silje kom. Prinsessa kom og besøkte Dronninga og lakeien. Og så kom Siv. Buldrende på en motorsykkel. Hun fant veien. Og godt var det. Siv er god. Silje er god. Vi er heldige som blir utvalgt for besøk fra de to. De kom med litt sol.

Vil du noen skal høre at du kræsjer.

Posted on by tommetanker

Vi sløve mennesker. Alle vet at biler er harde og tunge. Og alle vet at harde og tunge ting kan ødelegge mye om de er i fart. Og ingen vil bli truffet av slike harde og tunge ting som beveger seg fort. Vi vil helst at de som har kontroll på de harde og tunge og raske tingene har kontroll. Snakker du i mobiltelefonen mens du kjører mister du litt av kontrollen. Og om ulykken intreffer er sørger du for at noen hører på at du blir skada. Vil du det?

Ikke ta telefonen i fart.

Bangalore er Indias 3 mest trafikerte by, og mange ulykker skjer nettopp forde sjåførens oppmerksomhet er svekket på grunn av mobiltelefonprating. Reklamebyrået Mudra Group med Art Director Vinci Raj har laget denne sterke kampanjen. Foto og retusjering er mesterlig utført. Hill, hill.

Hjemme alene.

Posted on by tommetanker

Det er jo ferietid. Bortetid. Vekketid. Ut på tur tid. I ferien skal en slappe av, nyte livet og muligens gjøre ting man ellers ikke gjør. Noen drar til hytta, slik nordmenn gjør, mens resten drar til fjells slik de andre nordmennene gjør, eller muligens til sydens land og rike slik alle nordmenn gjør. Men så har vi jo hjemmesitterne. De som sidder hjemme og gjør alt som er utstatt til det uendelige. Og bare sitter der og utsetter det litt til , bare litt til, og så til etter ferien. I morgen, i morgen, men ikke i dag. Og atter andre er hjemme alene i ferien. Familien er adoptert bort noen dager eller uker. Og med familien borte kan en gjøre hva en vil.  Totalt og uforpliktende navlebeskuende egoistisk. Og i går kjørte jeg forbi et hus hvor jeg mistenker mannen i huset for å være hjemme alene.

Når opp ned er flott og jeg er riv,ruskende gal.

Posted on by tommetanker

Sannsynligvis er jeg riv, rav, ruskende gal. På kanten av et stup jeg ikke ser. Godt er det for jeg kan ikke fly. Fallet vil komme plutselig. Men her jeg tusler med de tommeste tankene så jeg en våt dag etter speilbilder i pytter og dammer. Kult. Små biter av verden opp ned. Brudstykker gjengitt i vann på bakken. Opp ned. “Slik ser det ut i Kina”, tenkte jeg. Og slik ser det ut  her,- i pytten. Opp ned. Omvendt. Stilig. Etter på gikk jeg inn på PCn og snudde bilder opp ned. Satt lenge og så på opp ned bilder. Mentalt forstyrrende øvelse men artig.  Prøv. Det gjør noe merkelig med oppfattelsen av et motiv. Det er vanlig, men uvanlig. Vi kjenner igjen hva som vises men noe er galt. Logikken sliter. Havet blir til himmel og omvendt. Det er vanskelig å la seg fange av et slikt foto, men tøft er det. Og klarer du å la deg rive med inn i en opp ned virkelighet sliter du like mye som meg. En ny verden . Som sagt, Riv, Ruskende Gal.

Solnegang i krabbelann

Posted on by tommetanker

Det blirke ber. Krabbeklør i solnegang. Duggdekka øl fra Christiansands Bryggeri. En fakkel ved min side. En gammel, men myg strandstol, tar i mot min gamle, men myge kropp. Svaberg med bølger 2-3 meter fra mine slappe føddår. Maya og Silje i hytta bag mæ. Det blirke bere. Trorke det er ber hos lannkrabban på lonn ei gang.

11. juli. En vanlig dag er helt perfekt.

Posted on by tommetanker

En helt vanlig dag. Tiden flyr. Dagene løper fra meg. Får ikke tid til noen ting. Skulle ønske jeg fikk mer tid. Tidsklemma. Tidstyv.  . . . . . . .

Vi er aldri fornøyde. Vi ser alltid et mål der fremme, og med skylappene godt trukket inn skaper vi vår egen lille uendelige korridor i virkeligheten mot mål vi egentlig aldri når. Vi ser ikke til siden. Vi ser ikke nå. Det hender vi snur oss og ser tilbake på tider som var perfekte. Men nå, akkurat nå, ser vi bare fremover og venter på det spesielle. Det ekstra ordinære. Men det skjer jo hele tiden. Det spesielle. 11. juli var en helt vanlig dag i mitt liv. Men det var også den eneste gangen jeg fikk oppleve akkurat den dagen. Og den var fin.

Lage trapp med Lucas. Fotografere min kone gjennom vinduet. Se svaner som flyr langs bølgetoppene. Se måker som svever perfekt. Se strandkrabbeklør i solnedgang. Gå i byen med Wanida. Trøste en snublende Isabella. Si hei til Sa på butikken. Vinke til taubåten. Myse på sildemåka. Nyte en blomst. Ha Stian på hytta. Hente Silje på bussen.

En helt vanlig dag som er helt spesiell.

Jitendera Patel has earned my respect.

Posted on by tommetanker

Hos Ogilvy & Mather, Mumbai, India jobber Jitendra Patel, Art Director. Hill, hill. Annonsen for lydbøker fortjener all ære. Så enkelt så vakkert så delikat, så mye bok, så mye lyd, så mye sensualitet. Hill, hill

Når – “Jeg elsker deg!” – sies med fyllekebabånde

Posted on by tommetanker

Du kommer hjem fra byen. Heavy øl og shotsintak, en deilig cigar og kvelden avrudes med en spicy kebab. Du lusker deg inn døra. Av med sjanglete klær, opp i senga og armen rundt din kjære,- “Jeg elsker deg!”.   

Next time, try it with a fresh breath. Hill, hill. Annonsenes magi. Hvem har vel ikke varit der som denne annonseserien beskriver. Gode intensjoner og nerver i helspenn og du skal fortelle din utvalgte at du Elsker Henne, eller som senprubertil 19 åring ber en ungmø opp til dans, “Skal vi danse?”.  Vel følelsen er universal og spørsmålene evige. Og når en manner seg opp til slike inkvisitoriske øyeblikk er det ver bra om alt annet er på stell.

Hill, hill til Leo Burnett i Istanbul, Tyrkia med Art director Erkan Kaya og arce Ataerkil. All ære til en god ide fortalt på den enkleste måte. Bildene lager du i hodet ditt. Vi har de vel alle.

Æ har lauga i vanne å de vakke pisselunka

Posted on by tommetanker

Tomm æ rein. Å ikke a den sorten som har me samår å gjørr. Æ gårke i flåkk, å ikke æ æ redd får gråbein. Nei. Æ e rein. Æ har lauga i Rannesonn. Bada i vanne. I Korsvikfjoren. Bada uden maneidår å svenskår å sviskår. Sellom tesane blir som sviskår, bare bleigåre, etter eit bel i vanne. Mågane, Ternane å Tjeldanø glodde på mæ. “Åædde han gjørr”, grunna de vel. Vanne vakke pisselunka, men de va hellerke så kalt at kræpsen trakk sæ inn i huse. De va akkurat passe. Æ trengte et bad for æ lagde trapp te hytta i sola. Aleine me en murår. Å siden vårherre hadde valt denne daen te sommår så blie æ varm. De va da æ bada. Klokka va ni å æ bada. De ska æ tenke på i vintår.