“Æ møter meg sjøl i veggen!”   –   Kona fant et ark jeg har savnet. Ikke Noas men mitt. Arket har jeg tidligere fyllt med ord og uttrykk og feilsiterte sitater. Alt er selvopplevd og hørt. Kolleger og venner som i samtalens og diskusjonens hete fyrer av visdomsord og sitater for å forsterke et budskap.

” Æ møter mæ sjøl i veggen!” Overarbeidet kollega.

“Hadde det vært opp til oss hadde vi snudd Fredrik 380 grader.” Kollega om overarbeidet kollega.

“Få ballan opp på bordet!” Konsulent i kundemøte.

“Ja, ja. Du holder jogginga gående.” Kunde skryter av en sprek kollega.

“State of the Line.” Kollega skryter av nytt kamera han har kjøpt.

“Vi kan ikke stå helt bypass!” Kollega mener vi bør gjøre mer.

“Vi biter oss sjøl i det sure eplet.”  Kollega føler vi lurer oss selv.

“Du er ute å kjører på tynn is!”  Kollega om kollega som tok en sjanse.

“Det er bedre enn nok.”  Kollega om resultatet av en leveranse.

“Her må vi ha tunga litt i munnen!”  Konsulent om en vanskelig jobb.

“Vi tar hele jobben fra A til B.”  Selvskryt fra en prosjektleder.

“Dette er jo en lavproduksjonsfilm.” Konsulent i kundemøte.

“Vi er inne i en fase hvor vi jobber.” Konsulenten beroliger kundene.

Det underlige er at slike feilsiterte sitater går de fleste hytte forbi.